Kommentar

På tide å ta leken alvorlig

  • Joacim Lund
    kommentator

To dager til åpning. Prosjektleder Jon Haavie ved Teknisk museum rigger digital sløydsal med sugerørhatt på hodet. Lek og skaperkraft er to sider av samme sak.

Denne uken inviterer Obama til teknolek i det hvite hus. Han leker ikke business.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Pannekakeroboter og marshmallows-kanoner. Det er mange sprø prosjekter som lekes frem i såkalte maker spaces, eller digitale sløydverksteder om du vil, over hele kloden. Men noen tar leken alvorlig. Svært alvorlig.

For andre år på rad inviterer president Obama den amerikanske grenen av den globale maker-bevegelsen inn i det hvite hus denne uken. I åpningstalen forklarte han hvorfor: «Amerika ble bygd av folk som fant opp ting og produserte dem. Det som er gjør-det-selv i dag, er Made in America i morgen». Med å stimulere til lek vil Obama redesigne utdanningsinstitusjonene, styrke realfagene og revitalisere den amerikanske industrien. Han er i skapermodus. Han vil skape, som han sier selv, «a nation of makers». Koste hva det koste vil.

Norge henger etter

Her hjemme går det ikke like raskt. Det finnes riktignok et voksende miljø av skapere i offentlige nettverk som Folkeverkstedet på Deichmann og Sonen på universitetet i Oslo, i tillegg til de som ikke er offentlige, som Bitraf, Mesh og Fellesverkstedet. Torsdag denne uken åpner dessuten Teknisk museum på Frysja i Oslo sitt makerspace, eller en digital sløydsal, som prosjektleder Jon Haavie kaller det. Men så langt ser det ut til at det norske skapermiljøet har oppstått til tross for myndighetene, og ikke på grunn av.

Er det statens oppgave å kaste penger på folk som leker?

Erna Solberg har ennå ikke åpnet statsministerboligen for unge skapere, og det finnes ingen offentlig strategi for å dyrke frem disse digitale sløydverkstedene. Da Norway Makers begynte å sanke sammen penger til skaperverksteder til landets ni vitensentre (blant dem Teknisk museum), måtte de til private stiftelser for å hente penger. Det statlige Innovasjon Norge bruker penger på bedrifter, ikke lek. Men kanskje er det en god grunn til det? Er det statens oppgave å kaste penger på folk som leker?

Konstruert for å skape skaperkraft

Innovasjon er et litt løst definert begrep, som attpåtil er blitt tynnslitt av bedriftsledere som snakker i floskler. Men når det kommer til stykket handler det altså om å dyrke frem gode ideer som kan løse gamle eller nye problemer. I boken Where good ideas come from beskriver Steven Johnson hvorfor noen miljøer er innovative og andre ikke: «Innovative miljøer gjør det mulig for de som er der å utforske tilstøtende muligheter, fordi de byr på hauger av reservedeler, mekaniske eller konseptuelle, og stimulerer folkene som er der til å sette delene sammen på nye måter».

Tilbyr du en ungeflokk et bord med legoklosser, vil de bygge noe. De vil snakke sammen, hjelpe hverandre og bytte deler. Og kanskje bygger noen noe virkelig smart.

Med andre ord: Tilbyr du en ungeflokk et bord med legoklosser, vil de bygge noe. De vil snakke sammen, hjelpe hverandre og bytte deler. Og kanskje bygger noen noe virkelig smart. Det er det som er hele ideen med skaperbevegelsen. Å bruke oppdriften fra den teknologiske utviklingen til å skape innovative miljøer som virkelig kan fly.

Demokratisering av skaperkraften

For noen tiår siden måtte unge, håpefulle musikere ha platekontrakt for å få råd til å spille inn musikk. Grunnen var at det analoge opptaksutstyret kostet millioner. Men så kom datamaskinene og innspillingsprogrammer, og plutselig kunne hvem som helst prøve seg. Musikkindustrien, i alle fall på innspillingssiden, ble demokratisert. Skaperbevegelsen bygger på de samme mekanismene. Teknologi som tidligere var forbeholdt store produksjonsbedrifter blir tilgjengelig for amatører.

Folkefinansiering vil passere tradisjonelle investeringer i oppstartsbedrifter allerede neste år

For ikke mange år siden kostet en 3D-printer en årslønn. I dag kan du kjøpe et byggesett for en slikk og ingenting, og bruke den til å lage prototyper av hva det skulle være. Og når prototypen din er klar, kan du hente penger fra folk flest i folkefinansieringstjenester som Kickstarter, Indiegogo eller norske New Jelly, i stedet for (eller i tillegg til) å lete etter investorer som er gale nok til å satse store penger på en sprø idé. Folkefinansiering vil passere tradisjonelle investeringer i oppstartsbedrifter allerede neste år, ifølge Forbes. På årets Maker Faire i San Mateo var mer enn 70 Kickstarter-finansierte prosjekter utstilt. Sammenlagt mottok de over 23 millioner dollar fra rundt 138.000 personer. Folk finansierer folk. Resultatene av denne demokratiseringen bør få flere enn Obama til å heve øyenbrynene.

Erna Solberg bør gjøre som Barack Obama.

Store oppfinnelser

Det er fortsatt ikke ti år siden den første skapermessen ble arrangert i San Mateo i California. I år arrangeres skapermessen Maker Faire på 200 ulike steder over hele kloden. Noen av produktene som er blitt skapt i løpet av de årene kravler akkurat nå rundt på havbunnen, og revolusjonerer undervannsforskningen. Andre går i bane rundt jorden og revolusjonerer landbruket og klimaforskningen. Industrier, bedrifter og arbeidsplasser blir skapt.

Erna Solberg bør gjøre som Barack Obama. Hun bør invitere skaperne inn i varmen. Gjør hun ikke det, kan vi skyte en hvit marshmallow etter velstandsnivået vi har hatt de siste 40 årene.

  1. Les også

    Den nye skapelsesberetningen

  2. Les også

    Gladiatorkamper mellom droner. 3D-printere i fleng. Ildsprutende roboter.

  3. Les også

    Ny bedriftskultur: Alt skal deles

Inntil nå har satellitter vært store, langsomme og grenseløst kostbare greier. Nå veier de fire kilo, sendes ut i rommet i store svermer, og fotograferer hver minste flik av planeten hver dag. Det kan få stor betydning for blant annet klodens matforsyning, takket være et makerspace. Stringer

3D-printeren MakerBot ble til i et makerspace. Her er 12 år gamle Leon McCarthy innom MakerBot-butikken i Boston for å printe en ny finger til håndprotesen sin. Den gamle brakk i en fotballkamp. BRIAN SNYDER

Undervannsroboten OpenRov ble bygd av akryl og et webkamera for å lete etter en skatt i en undersjøisk grotte. I dag selges den som byggesett til 750 dollar, noe som kan komme til å revolusjonere undervannsforskningen. OpenRov

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Brettspillet er inne i en gullalder: – Man kjemper til seg mer menneskelig kontakt

  2. A-MAGASINET

    Stjernearkitekt har bygget et virkelig legohus på 12.000 kvadratmeter

  3. BIL

    Skal bli verdens mest bærekraftige: Denne bilen er laget av fiskegarn og søppel

  4. A-MAGASINET

    Slik finner partiene deg på Facebook i valgkampen

  5. VERDEN

    Denne familien forbereder seg på å kjempe mot Washington

  6. A-MAGASINET

    Hatmeldingene til Utøya-overlevende ga ham ideen. I dag går han og 30 organisasjoner til aksjon mot netthatet.