Kommentar

Bent Høies skjulte agenda

  • Thomas Boe Hornburg
    Thomas Boe Hornburg
afp000885444-aytziphgLc.jpg

Thomas Boe Hornburg om Regjeringens helsepolitikk.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

"Uriaspost" er den vanligste merkelappen på jobben som helseminister.

I fjor levde jobben opp til sitt rykte.

Året begynte med demonstrasjonstog mot reservasjonsretten og sluttet med demonstrasjonstog mot å lokalisere nytt sykehus utenfor Molde.

Men siden bråket på Nordmøre i vinter har det vært påfallende stille rundt helse— og omsorgsminister Bent Høie (H).

Det vil neppe vare.

Når lokalvalget 14. september er over, vil jobben nok igjen vise seg frem som en uriaspost.

Nedleggelse av akuttberedskap på lokalsykehus i forbindelse med ny sykehusplan. Påfølgende omorganisering av de regionale helseforetakene. En krevende stortingsmelding om prioriteringer. Et basketak om bioteknologi. Et økende press på resultater i eldreomsorgen.

Det er noe av det som venter.

Flere røde tråder

I helsepolitikken er Regjeringen derfor nå inne i en kort mellomfase hvor støynivået er unormalt lavt.

Men i denne fasen, i det stille, har Høie i vår vist seg frem på områder som betyr minst like mye for helsen vår som alt som skaper strid i sykehuspolitikken.

Tre stortingsmeldinger har forlatt hans departement i løpet av de to siste månedene.

Først en tynn og oversett melding om folkehelse. Så en mer ambisiøs melding om helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Og for knappe to uker siden en melding om legemidler.

Økt pasientmakt

De blåblås stortingsmeldinger har noen fellestrekk, noen røde tråder. En av dem handler om å gjøre det lettere for pasientene, gi dem mer makt.

Helseministerens favorittfloskel – om å sette pasienten i sentrum – kan skimtes i flere av de viktigste forslagene. Nye helseteam av fastleger, psykologer, fysioterapeuter og flere til skal gjøre livet lettere for pasienter med sammensatte behov.

Mellom linjene mer enn aner vi et sterkt ønske om å redusere legenes makt.

Pasienter skal får mer makt over valg av medisiner gjennom et eget, elektronisk verktøy.

Slike hovedforslag i alle de tre meldingene gir troverdighet til Høies klisjé om å skape pasientenes helsetjeneste.

Kommunene sentrale

En annen rød tråd er at alle tre meldingene peker på kommunene som avgjørende.

Samhandlingsreformen var Aps prosjekt. Men de blåblå sprinter nå ned samme vei. Det viktigste grepet i folkehelsemeldingen er et kommunalt program rettet mot rusproblemer og psykiske lidelser.

Et sentralt forslag i legemiddelmeldingen er at kommunene plikter å gå systematisk igjennom legemiddelbruken på sine sykehjem hvor en gjennomsnittlig pasient bruker syv legemidler samtidig. Og hele primærhelsetjenestemeldingen handler jo om alt kommunene skal bli bedre på og gjøre mer av.

Psykisk syke prioritert

En tredje tråd er at de fleste av hovedtiltakene i meldingene er av organisatorisk karakter. Tiltakene handler om prosesser som skal bli bedre. De handler om kultur, ledelse og samarbeid. Det bidrar sterkt til at meldingene virker upolitiske.

Det inntrykket forsterkes av at meldingene prioriterer pasientgrupper det er bred politisk enighet om å sette først. Det gjelder mest av alt psykisk syke.

Høie vil gi snusbokser et avskrekkende utseende. Det er ett av få områder hvor han har hastverk, mener Thomas Boe Hornburg

Detroniserer legene

Meldingene er blitt lite kritisert.

Det viktigste unntak knytter seg til det neste fellestrekket i meldingene. Mellom linjene mer enn aner vi et sterkt ønske om å redusere legenes makt. Fastlegene skal innpasse seg i team i kommunene. Legene skal overlate medisinveiledning til apotekfarmasøyter for blant annet KOLS— og astmapasienter.

"Andre profesjoner skal ta over våre oppgaver", sa Marit Hermansen, nyslått president i Legeforeningen, nylig ifølge Dagens Medisin.

Det er en ingen paranoid observasjon.

Overforsiktig?

Legene virker irriterte, men ikke sinte. Og da er vi fremme ved det siste fellestrekket. Meldingene er så forsiktige.

Det skal utredes mer og vurderes videre. Man setter mål. Man har ambisjoner.

Slik er det ofte med stortingsmeldinger – for ofte. Men Høie dyrker kunsten å gå på tærne i vårens trio av helsemeldinger.

På noen områder har Regjeringen hastverk med å få gjennomført politikk. Avskrekkende emballasje på snusbokser er et eksempel fra folkehelsemeldingen.

På en uriaspost må det være godt med våpenhvile av og til.

Men eksemplene er få.

Som kjepphøy opposisjonspolitiker etterspurte Høie i Stortinget "en ny og mer offensiv legemiddelpolitikk" – blant mye annet.

Da hans egen legemiddelmelding kom, sukket Apotekforeningens direktør at "det er mye snakk om å utrede og vurdere".

På en uriaspost må det være godt med våpenhvile av og til. Tross alt ble jo Urias drept på sin post.

Men strømmen av stortingsmeldinger i vår til tross: Ved halvgått statsrådsløp har Høie mer ugjort og dårligere tid enn de aller fleste av sine ministerkolleger.

Les også

  1. Sykehusstrid til å gremmes av

  2. Ned i skuffen

  3. Snart kommer Høie-pakkene i butikkhyllene

  4. Aftenposten mener: Fritt behandlingsvalg på prøve

afp000838488.jpg

Les mer om

  1. Kultur
  2. Bent Høie
  3. Helse