Kommentar

Et fornuftig farvel til jojo-banken

  • Thomas Boe Hornburg
    Thomas Boe Hornburg
taa14da5_doc6mkvu580g04om9vv2hd-CjiUZmmjnq.jpg

Staten pushet gratis lån. Det kunne ikke fortsette.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Finansminister Siv Jensen (Frp) vil endre modellen for hvordan renten på boliglån i Statens Pensjonskasse (SPK) fastsettes.

Det er fornuftig.

Et lite tilbakeblikk forklarer hvorfor:

Før finanskrisen i 2008 fikk kundene i SPK jevnt over billige lån. Det var ikke så lett å forsvare hvorfor akkurat denne gruppen skulle bli begunstiget med litt lavere boligrenter. Men det var ikke noe stort problem heller. Det gjaldt tross alt ikke flere enn drøyt 30.000 låntagere. Ordningen kostet Staten lite eller ingenting.

Men så, etter finanskrisen, gikk lånene i SPK fra å være billige til å bli kjempebillige.

«Tidenes laveste rente», skrev Dagens Næringsliv. Kundene strømmet til SPK. De fire siste årene er den samlede verdien på lånene i SPK firedoblet.

«Vi anser Husbanken og Statens Pensjonskasse som de hissigste konkurrentene når det kommer til nye boliglån», uttalte informasjonssjefen i DNB til Aftenposten.

Slik kunne det ikke fortsette.

Staten pushet gratis lån

Boligprisene og husholdningenes gjeld i Norge stiger fra en usunn rekord til neste. I en slik situasjon kunne ikke Staten, gjennom å tilby renter på 1-tallet, gjøre vondt verre.

Derfor foreslo Stoltenberg II-regjeringen i 2013 et påslag i boligrenten for SPKs kunder.

Det borgerlige stortingsflertallet la så på renten to ganger til.

Og vipps var lånerentene i SPK faktisk dårligere enn de beste rentene i det private markedet.

Denne jo-jo-ferden viste at det var noe grunnleggende galt med hvordan renten i SPK fastsettes.

Modellen måtte endres.

Burde vært avskaffet

Helst ville nok Siv Jensen avskaffet hele ordningen. Det hadde vært like greit.

Den hindrer mobilitet mellom privat og offentlig sektor. SPK har viktigere ting, som pensjon, å konsentrere seg om. Det er ikke de som sliter mest med å få lån som tilfredsstiller de strenge lånekravene i SPK. Og langt fra alle grupper i Staten og deler av kommunesektoren tjener så mye dårligere enn i privat sektor at billige lån kan forsvares som lokkemiddel.

Men selv om Jensen vil, kan hun ikke bare vrake hele ordningen. Den har i over tyve år vært en del av hovedtariffavtalen i Staten.

Det er noe Staten som arbeidsgiver har gått med på. Å endre det er et forhandlingsspørsmål.

I de forhandlingene vil nok arbeidstagerorganisasjonene sørge for at ordningen overlever.

Det Jensen kan gjøre er det hun nå gjør: Sørge for at måten renten regnes ut på endres.

Nå blir renten blant de beste i markedet, hverken dårligere eller uforsvarlig mye bedre.

Det er et lite bidrag i riktig retning for en gjeldstynget norsk økonomi. Det bør være til å leve med for de statsansatte og lærerne også.

Les også

  1. Misnøyens nasjonaldag | Halvor Hegtun

  2. Vi ba Siv Jensen om å fortelle hvor hun har kuttet...

  3. Syria kan få idyllen til å sprekke | Thomas Hornburg

Les mer om

  1. Kultur
  2. Statsbudsjettet