Kommentar

Ja til et ubevæpnet politi | Per Anders Madsen

Bevæpningsutvalget vender tommelen ned for pistol på hoften. Justisminister Per-Willy Amundsen får en tyngre jobb med å bevæpne politiet.

Inge Grødum

  • Per Anders Madsen
    Redaktør

Det såkalte politibevæpningsutvalget går inn for at norsk politi fortsatt skal være ubevæpnet.

Ordningen med fremskutt lagring av skytevåpen i politiets kjøretøy fungerer i det store og hele godt, og bør ifølge utvalget videreføres. Ett utvalgsmedlem, beredskapstroppens tidligere leder Anders Snortheimsmoen, utgjør et mindretall. Han går inn for at politiet skal bære uladd våpen på kroppen.

Les også

Politiet skal fortsatt være ubevæpnet, mener utvalgsflertall

Justisminister Per-Willy Amundsen vedgikk at han har et annet syn på politibevæpning enn utvalget da han mottok utredningen fra utvalgsleder Anne Kari Lande Hasle onsdag. Samtidig uttrykte han respekt for arbeidet bak rapporten som nå sendes ut på høring.

Mindre bifallende enn dette kunne selv en justisminister fra Fremskrittspartiet ikke være. Utredningen på nesten 300 sider gir en meget grundig og godt dokumentert drøfting av utfordringer og dilemmaer knyttet til politiets bevæpningsmodell.

  • Hele rapporten fra Politibevæpningsutvalget.

Farget av terrorfaren

Politiet var midlertidig bevæpnet fra 25. november 2014 til 3. februar 2016. Bakgrunnen var det som ble definert som et skjerpet trusselbilde, særlig på grunn av drapsoppfordringer fra den islamistiske terrororganisasjonen IS. Debatten om politibevæpning, både midlertidig og eventuelt permanent, har vært sterkt farget av terrorfaren.

Ingen bestrider at politiet må kunne bevæpne seg og bruke skytevåpen i spesielle situasjoner. Men bevæpningsutvalget har heldigvis klart å heve blikket. Utredningen løfter frem de lange linjene og definerer bevæpning som det verdispørsmål det er: Hvilken makt staten skal kunne anvende mot sine innbyggere, og når denne makten skal kunne brukes.

Motsatte eksempler

Det vil alltid være mulig å trekke frem enkeltepisoder som argument for det ene eller andre synet på bevæpning.

Ville politimannen Keith Palmer som ble knivstukket og drept under angrepet utenfor parlamentet i London 22. mars, ha overlevd hvis han hadde vært bevæpnet? Det kan ikke utelukkes.

Hendelsen på Orly-flyplassen i Paris uken før illustrerte et motsatt poeng, nemlig hvordan politibevæpning i seg selv kan utløse en potensielt livsfarlig situasjon. Gjerningsmannen prøvde å fravriste en politikvinne våpenet hennes før han selv ble skutt.

Historisk lavt nivå

Det store bildet må fastholdes. Terrorisme er en særlig ondartet form for kriminalitet som må bekjempes med en lang rekke ulike tiltak, fra innsats mot radikalisering av marginalisert ungdom til overvåking og etterretning mot spesielle, voldsforherligende miljøer. Bevæpning av politiet er i hvert fall et tafatt og altfor enkelt svar.

Dessuten, som Lande Hasle understreket onsdag: Ser man perioden fra 1950 under ett, så ligger antall terrorangrep i Europa i dag på et historisk lavt nivå. På denne bakgrunn er og blir det et stort paradoks at vage og generelle IS-trusler høsten 2014 ga støtet til at norske politifolk gikk rundt med ladde våpen på hoften i over 14 måneder.

En tilbakeholden tradisjon

Moderne staters ulike polititradisjoner kan grovt sett deles etter to historiske linjer, en tilbakeholden tradisjon og en militaristisk tradisjon. Den første kjennetegnes ved at politiets maktbruk preges av beherskelse og tilbakeholdenhet, den andre av strengt hierarkiske kommandolinjer og militært pregede løsninger.

Norsk politi står solid plantet i den tilbakeholdne tradisjonen. Legalitet og lovregulering står helt sentralt. Bærende verdier er dialog, tillit og nærhet til befolkningen. Politiets autoritet og adgang til å bruke makt er sosialt akseptert.

Et faresignal

Perioden med midlertid bevæpning rokket ikke vesentlig ved noe av dette. Men ett faresignal er det likevel all grunn til å merke seg.

Noen grupper opplevde at bevæpningen svekket tilliten mellom dem selv og politiet, fremgår det av et vedlegg til bevæpningsutvalgets utredning. Vedlegget bygger på en masteroppgave som bringer frem nytt stoff om holdninger til bevæpning hos politi og publikum.

Rusmisbrukere og ungdom med somalisk bakgrunn er blant gruppene som følte uro rundt bevæpningen og mente den svekket tilliten til politiet, ifølge forfatterne. Dette er grupper der tilliten til politiet allerede fra før er lavere enn hos befolkningen generelt.

Problemstillingen fortjener mer oppmerksomhet i tiden fremover. Hvis det er slik at generell bevæpning svekker tilliten til politiet i grupper der tilliten allerede er lav, er dette et sterkt argument for at våpnene forblir i bilene på ubestemt tid.

Uansett er justisminister Amundsens mål om bevæpning av politiet rykket lengre ut i horisonten etter at han har fått bevæpningsutvalgets utredning på bordet.

Heldigvis.

  1. Les også

    Interessert i mer om politibevæpning?

  2. Les også

    Denne kommentaren skrev jeg da den midlertidige bevæpninen ble innført.

  3. Les også

    Debatten om politibevæpning: Verdibasert maktbruk | Robert Mood

Les mer om

  1. Bevæpning
  2. Politiet
  3. Per-Willy Amundsen

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Cappelens «ansatte» forklarte seg. Vi ble ikke så mye klokere.

  2. KOMMENTAR

    Nødvendig med kritisk blikk på virkningene av 22. julikommisjonens analyser av politiet.

  3. KOMMENTAR

    Skal barnet ditt gå i toget? Ikke spør PST om det er trygt.

  4. KOMMENTAR

    Klokkene ringer for drosjenæringen | Joacim Lund

  5. KOMMENTAR

    Vi gjør Norge åpnere | Jan Tore Sanner, Linda Hofstad Helleland og Per-Willy Amundsen

  6. KOMMENTAR

    Uklare regler om bruk av militærmakt i fredstid | Kai Spurkland