Kommentar

Angrep som eneste forsvar | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Kan Donald Trump redde sitt snublende presidentskap bare ved å gå løs på medier?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jo eldre man blir, desto raskere synes man at tiden flyr. Slik sett fortjener USAs nye president en vennlig tanke. De fire årene regnet fra 20. januar i år tegner til å bli lange. Fortsatt er det mindre enn en måned siden han ble tatt i ed.

Det er selvsagt altfor tidlig, og bildet er for uoversiktlig, til å bedømme helheten i presidentskapet. Blant de relative lyspunktene er at han synes å stole på kompetente folk i utenrikspolitikken og deler av den økonomiske politikken.

Men det er ingen tvil om at inntrykket er kaotisk. Sikkerhetsrådgiver Michael Flynns raske avgang har ikke stanset spekulasjonene om uortodokse kontakter mellom Trumps folk og representanter for russiske myndigheter før maktovertakelsen. Trumps kandidat til posten som arbeidsminister trakk seg før det som ville blitt en vanskelig høring i Kongressen. Dekretene som skulle stanse innvandringen fra visse muslimske land stanses foreløpig av rettsvesenet.

Finstemt kaos

Listen kunne lett forlenges – og på toppen kommer alt bråket skapt av presidentens stadige utbrudd på Twitter.

Det var bakteppet for Trumps forrykende pressekonferanse torsdag. Den er ikke lett å oppsummere, men det ene man vil huske er presidentens påstand om at hans regime er et «finstemt maskineri». Det fikk en kommentator til å bemerke at han i så fall håper han aldri får se et maskineri som ikke er finstemt.

Det andre høydepunktet, hvis man kan bruke et slikt uttrykk, var presidentens gjennomgående og hemningsløse angrep på mediene. I stedet for svar på spørsmål, fikk journalistene skyllebøtter. Så sterkt var det, at selv journalister fra Trump-vennlige medier som Fox News reagerte negativt.

Lavterskeltilbud for politikere

Å angripe journalister har alltid vært et lavterskeltilbud for politikere i vansker. For noen har det også vært en forretningsidé, blant andre for det norske Fremskrittspartiet. Det er logisk, for journalister er en slags elite med enda dårligere ry enn politikerne har. Ved å angripe dem – oss – sanker man poeng i brede lag.

Men Donald Trump tar også dette til hittil ukjente høyder.

Han kan spille på den utbredte oppfatning at de fleste større amerikanske medier ligger til venstre for den ideologiske midtstreken. Han overser at dette sjelden eller aldri innebærer forutinntatt journalistikk. Mediene han hater mest intenst, for eksempel storavisene Washington Post og New York Times, er også blant de dyktigste, mest redelige og objektive.

Trumps dystre teori

For eksempel var det New York Times som avslørte Hillary Clintons e-postskandale, enkeltsaken som ved å skade hennes kandidatur kanskje avgjorde presidentvalget i Trumps favør.

Donald Trump kan virke ukontrollert, men folk nær ham sier at han vet hva han gjør. I så fall tror han at stadig kjefting på mediene kan være en planke som ikke bare får ham valgt til president, men som også kan avskjære all kritikk mens han har embetet.

Hvis det viser seg at Trump har rett, er det ikke mediene det er mest synd på. Da er det ute med demokratiet.

Les flere kommentarer av Frank Rossavik:

Les også

  1. Tror kanskje han vinner uansett | Frank Rossavik

  2. Eliten kan slå tilbake | Frank Rossavik

  3. Verdensånden Trump | Frank Rossavik


Takk for at du leser Aftenposten! Bli abonnent hos oss og få full tilgang til de viktigste nyhetene, de mest vesentlige debattene og interessante kommentarer og analyser. Klikk her for å bli abonnent.

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. Journalistikk