Kommentar

Majonesdietten!

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator
afp000883668-oFIo_vn2aS.jpg

Mills og Finn Skårderud synes det er for mye støy rundt kosthold. Det vil de gjerne lage litt støy rundt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For å ta det litt ufrivillig komiske først: Når Mills profilerer seg på å finansiere et kostholdsprosjekt, er det et paradoks i seg selv. Eller har du hørt om noen som er på majonesdietten? Eller hva med rekesalatdietten? Mat fra Mills er liksom ikke helsekost. Når det er sagt, er det bare å applaudere kjempene fra matvareindustrien når de bruker penger på samfunnsansvar heller enn kinoreklame. Spørsmålet er om prosjektet er godt nok definert.

Langsiktig prosjekt

Matro-prosjektet er tenkt som et langsiktig samarbeid mellom Mills og Institutt for spiseforstyrrelser, eller Villa Sult, som professor Finn Skårderud valgte å kalle huset i Kruses gate i Oslo da stiftelsen ble etablert i fjor.

— Den største spiseforstyrrelsen av dem alle er ortoreksi, sa forfatter og journalist Torgrim Eggen til meg da prosjektet skulle lanseres onsdag. Altså et overdrevent fokus på å spise sunt. Det er budskapet. Folk bekymrer seg for mye.

— Jeg får lyst til å sitere Per Fuggelli. Gi faen. Problemet er at en 14-åring aldri får med seg det, sa Skårderud, og snakket om hvordan en kakafoni av velmenende røster roper sine kostholdsråd ut over torget og skaper bekymring, frykt, forvirring og angst. Tall hadde han også, fra en undersøkelse Respons Analyse har gjennomført på vegne av Mills.

Folk spiser seg ikke i hjel fordi de er for opptatt av å spise sunt – men fordi de er for lite opptatt av det.

Folkets røst

9 av 10 nordmenn mener det fokuseres for mye på slanking og dietter i mediene. 8 av 10 mener det er forvirrende at ulike eksperter gir ulike og motstridende råd. 7 av 10 nordmenn mener det er behov for mer matro i samfunnet. Halvparten av oss synes det er vanskelig å vite hva som egentlig er sunt.1 av 3 unge har enten spiseforstyrrelse eller anstrengt forhold til mat. Og så det aller viktigste: «7 av 10 nordmenn mener det er behov for mer matro i samfunnet. Med matro menes mindre fokus på kostholds- og diettips og råd om hva som er sunt og ikke sunt». Derav navnet på prosjektet. Målet er «at befolkningen skal få tilbake et mindre komplisert forhold til sunn og god mat, slik at vi slipper å leve så sunt at det er usunt».

— Det er et budskap det er nærmest umulig å være uenig i, sa Skårderud. Tvert imot, sier jeg. Det er nesten umulig å være enig.

Mat er farlig

Da Helsedirektoratet publiserte Utviklingen i norsk kostholdfor et par måneder siden, forklarte helsedirektør Guldvog kort og nøkternt at dårlig kosthold tar liv, og at Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons målsetning om å redusere antallet for tidlige dødsfall som følge av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent i løpet av de neste ti årene. Stopp opp og smak litt på den terminologien. Dødsfall som følge av ikke-smittsomme sykdommer .De store helseutfordringene i Norge, sa Guldvog, er salt, sukker og fett (i tillegg til alkohol, tobakk og stillesitting). Folk spiser seg ikke i hjel fordi de er for opptatt av å spise sunt – men fordi de er for lite opptatt av det.

I den enda nyere Folkehelsemeldingen viser et forsiktig anslag at 1000 færre nordmenn vil dø hvert år dersom hver av oss reduserer det daglige saltinntaket med 3 gram. Bør vi tenke mer eller mindre på det? Åpenbart mer. Så hva er det egentlig som hindrer oss i å spise sunt? Ifølge en fersk Norstat-undersøkelse er noen av de viktigste årsakene til at nordmenn spiser usunt at vi ikke vet hvordan vi lager sunn mat, mangler motivasjon til å gjøre det, og synes det tar for lang tid. I et folkehelseperspektiv er det problemet. Altså det motsatte av at nordmenn er for opptatt av å spise sunt.

Juicing og lavkarbo og 3:1 og hvetegress og hva nå alle disse dustediettene heter er som regel nokså usunne greier.

Viktig og skummelt

Langt på vei heier jeg på Matro-prosjektet. Jeg er helt enig med Skårderud og Mills i at medier og bloggere fokuserer altfor mye på slanking og dietter, og ofte med et svært vaklende vitenskapelig fundament. Juicing og lavkarbo og 3:1 og hvetegress og hva nå alle disse dustediettene heter er som regel nokså usunne greier. Kroppshysteriet også. Resultatet er at mange har et anstrengt forhold til mat. De kan ha god nytte av Villa Sult og Matro-prosjektet. Stresse ned. Bekymre seg mindre. Ha mindre dårlig samvittighet. Spise det de har lyst på. Men gir du det samme rådet til befolkningen som helhet, kan det fort koste mer enn det smaker.

Les også

  1. Majonesdietten!

  2. Nå kan britene teste seg selv med hjerteinfarkt-kalkulator

  3. Jeg ønsket meg ikke anoreksi

Les mer om

  1. Kultur