Kommentar

Medisinen ble like farlig som sykdommen | Ola Storeng

  • Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Hellas er fremdeles en økonomisk tragedie. Men nå få landet en ny sjanse.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I tre omganger – i 2010, 2012 og 2015 – sto Hellas på kanten av finansiell kollaps. Grekerne kunne kanskje ta EUs valutaunion og euroen med seg i fallet.

Denne uken har landet har passert en milepæl. Etter drøye åtte år og store kriselån skal ikke EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) lenger styre Hellas.

Nå skal grekerne få prøve seg på egen hånd, uten nye lån.

Ynkelige resultater

Den greske statsministeren, Alexis Tsipras, markerte begivenheten med en TV-tale fra Odyssevs øy, Ithaka. Symbolikken var blytung. Han viste til Troja-krigen. Den greske sagnhelten Odyssevs måtte gjennom en farefull ferd som varte i ti år, før han nådde hjem igjen.

Men Tsipras svarte ikke på hvorfor Hellas’ reise har tatt så lang tid – og hvorfor er resultatene så blandede, til dels ynkelige?

Statsminister Alexis Tsipras i Hellas feiret en slags økonomisk frigjøring denne uken. Foto: Petros Giannakouris / TT NYHETSBYRÅN

Grønne spirer i ruinene

Under besøk i Hellas det siste året har jeg sett noe nytt: Det bygges nye hus. Det er ikke mange, men det er første gang siden 2009. Og turismen blomstrer som aldri før.

Økonomien tar ett skritt frem. Vel å merke etter å ha tatt 25 skritt tilbake.

Gresk økonomi vokser igjen – med en til to prosent i året. Men økonomien er 25 prosent mindre enn da krisen startet.

Arbeidsledigheten har falt til 20 prosent, men er fortsatt mer enn dobbelt så høy som før krisen startet.

Underskuddet på statsbudsjettet, som var enormt, er borte. Men statsgjelden er større enn noen gang.

Mye kommer derfor an på øynene som ser.

I løpet av jevnlige besøk i landet kan jeg knapt huske å ha møtt en eneste greker som sier at situasjonen er blitt bedre, snarere tvert imot.

Et vanstyrt land i en vanskapt valutaunion

Her er min forklaring, i kortform, på den greske krisen.

  1. Innstrammingene på statsbudsjettet ble mer brutale og minst dobbelt så store som i noe annet EU-land i krise.
  2. Det var ikke tilfeldig: Statsgjelden og underskuddet på statsbudsjettet før krisen var enorm.
  3. Da Hellas ble tatt opp i eurosamarbeidet i 2001, ble det lettere å låne penger både for staten, greske banker og privatpersoner. Men det ble vanskeligere å styre gresk økonomi. Pengepolitikken ble flyttet fra nasjonalstaten til EU. Politikerne lukket øynene for hvor farlig denne kombinasjonen var.
  4. Gjelden til EU ble ikke ettergitt.

EU måtte forandres først

Da krisen var et faktum, hadde ikke EU noe system for hjelpe. Tvert imot, å gi krisehjelp var forbudt. Det var vilkåret for at Tyskland skulle oppgi sin egen valuta og gå inn i EUs valutaunion.

Faren for at panikken i finansmarkedet skulle spre seg til andre land gjorde at Hellas til slutt fikk hjelp likevel. Det hindret også at tyske og franske banker fikk store tap. Derfor forandret EU i praksis sine egne regler.

Pengenes runddans

Kriseprogrammet i Hellas ble et gigantisk kompromiss. Budsjettet ble kuttet i et tempo og med en styrke som var dømt til å skape en dyp krise, en depresjon som på 1930-tallet. Til gjengjeld fikk Hellas enorme lån fra EU til lav rente og med lang avdragstid.

Men det meste av lånene forsvant rett ut igjen for å betjene gammel gjeld. Statsgjelden er høyere nå, åtte år etter at krisen startet. Ettergivelse av gjeld til EU er gang på gang skjøvet ut i tid.

Opportunisten Alexis Tsipras

Underveis har krisen kostet fire greske statsministere jobben. Den nåværende statsministeren, Alexis Tsipras vant valget i 2015 ved å love at avtalen med EU om sparepolitikken skulle skrotes.

Tsipras bød EU opp til kamp – og tapte. Han hadde jo ingen penger. Dessverre fortsatte Tsipras kampen mot EU så lenge at både statskassen og bankene gikk tomme for penger. Han forsterket og forlenget krisen som han påsto at han skulle stanse.

Kan man lære av historien?

I sin tale på Ithaka tirsdag påsto Tsipras at Hellas igjen er fri til å forme sin egen fremtid, som et normalt europeisk land. Han hoppet over at han har lovt EU nye kutt i pensjonene. Dessuten skal grensen for hvem som må betale inntektsskatt, senkes.

Viktigere: Hellas må nå skape tillit i finansmarkedene for å kunne refinansiere gammel gjeld når den gradvis forfaller.

Derfor kan det viktigste spørsmålet nå være dette: Når vil høyre- og venstresiden endelig samarbeide og ta et felles ansvar for å modernisere både økonomien og staten?

Kanskje går det bedre når man ikke har EU å skylde på.

Ola Storeng er tidligere økonomiredaktør i Aftenposten

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Hellas
  3. EU
  4. Alexis Tsipras

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Kan en statsministersønn reformere Hellas?

  2. KOMMENTAR

    En statsministersønn smadrer en politisk opprører

  3. VERDEN

    Tsipras sliter i forkant av det greske valget

  4. KOMMENTAR

    EU og NATO har fått en gresk helt

  5. VERDEN

    I dag kan Nytt demokrati få tilbake makten i Hellas

  6. ØKONOMI

    Han var gresk finansminister og har sin egen teori om eurokrisen. Nå stiller han til valg fra Tyskland.