Kommentar

Eliten på glattisen i Davos

  • Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Verdens økonomiske elite, og med årene også den politiske eliten, samles årlig i den sveitsiske byen Davos. Bak piggtråd og vakthold holdes konferansen. Foto: Jean-christophe Bott, AP

Verdenseliten elsker sin møteplass i de sveitsiske alper. Men avgrunnen ned til vanlige folks liv ser ut til å bli større. Vestlige ledere greier ikke lenger å levere fremtidstro.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Skrekkbildene er borte, men sårbarheten består».

Slik oppsummerer den britiske avisen Financial Times åpningen av møtekarusellen som hvert år går av stabelen i Davos under navnet World Economic Forum.

Etter fem år ser det ut til at både finanskrisen og eurokrisen er over, i hvert fall i sin akutte form. Det internasjonale pengefondet, IMF, har denne uken lagt frem nye prognoser som endelig peker oppover.

Men det siste året har samtidig en ny og kanskje dypere frykt begynt å ta tak. Hva hvis det globale kapitalistiske systemet gir oss varig massearbeidsløshet i stedet for økende velstand og større utfoldelsesmuligheter?

Norsk hjemmebane i Sveits

Davos er gammel norsk hjemmebane. Sist lørdag var det akkurat 100 år siden Oscar Mathisen satte sin legendariske verdensrekord på 1500 meter her, på 2.17.4. Den sto i over 23 år.

Men for mesteparten av verden er Davos' berømmelse mye nyere, knyttet nettopp til World Economic Forum. Det er et privat initiativ som har vokst til gigantarrangement med selvforsterkende tiltrekningskraft på verdens ledere – og mediene.

2500 maktmennesker fra næringsliv og politikk har slitt seg løs fra sin stramme, daglige timeplan for å møtes ansikt til ansikt i en bortgjemt konferanseby høyt til fjells.

Norge er med også i Davos' nye blomstringstid. Espen Barth Eide, norsk utenriksminister inntil for få måneder siden, har gjort en rokade med Børge Brende og overtatt Brendes plass i staben som står bak arrangementet. Statsminister Erna Solberg er også på plass – igjen som sin forgjenger.

IMFs nye kamp mot ulikhet

World Economic Forum lever av å fange tidsånden og identifisere temaer som er på vei oppover den internasjonale dagsordenen. Motstykket er at mangel på svar også kan avleses bedre i Davos enn mange andre steder.

Det internasjonale pengefondet, IMF, blir ofte regnet som en forsvarer av det bestående. Derfor gjør det inntrykk når IMFs leder, Christine Lagarde, sender følgende diagnose til Davos: «I altfor mange land blir fordelene ved økonomisk vekst delt av altfor få mennesker. Dette er ikke en oppskrift på bærekraft og stabilitet.»

IMFs tidligere sjeføkonom, Raghuram Rajan, har fremstilt lånegaloppen i det amerikanske boligmarkedet, som utløste finanskrisen i 2008, som et forsøk på å erstatte sviktende inntektsvekst for lavlønnsgrupper med lettere tilgang på lån.

Aksjemarkedet begynte alt i fjor å glede seg over at økonomien i den vestlige verden så ut til å ha passert bunnen – i det andre tilbakeslaget siden 2008. Nå øker IMF sine vekstanslag for de neste to årene. Men økningen er marginal, og særlig er veksten i Europa anemisk.

Hovedsaken er at det i mange land ikke er tegn til at den kolossale arbeidsledigheten går ned

Lagarde har brukt de siste ukene til å advare mot faren for en deflasjonsspiral: Prisstigningen kan bli så lav at det for den enkelte kan være lønnsomt å utsette innkjøp. Og med lav lønnsvekst blir selv lave renter tunge å bære for dem med gjeld.

Hovedsaken er at det i mange land ikke er tegn til at den kolossale arbeidsledigheten går ned, annet enn som følge at arbeidssøkerne faller ut av statistikken når de slutter å lete etter jobb.

Fremtiden ingen vil satse på

Den virkelig store diskusjonen dreier seg om hvorvidt det er skjedd noe med evnen til å skape vekst og sysselsetting i den vestlige verden. En foruroligende indikasjon er at investeringene både i nytt kapitalutstyr i bedriftene og offentlig infrastruktur har falt og falt gjennom mange år. Samtidig renner deler av næringslivet, anført av selskaper som Apple og Google, nå over av penger som de ikke finner produktiv anvendelse for.

Tendensen til sviktende etterspørsel forsterkes av at en større del av inntektene i mange land havner i lommene på de aller rikeste, som gjennomgående sparer en større del av sin inntekt.

Derfor faller søkelyset i økende grad på elitene som samles i Davos.

I et intervju med Aftenposten i går spisset Espen Barth Eide utfordringen:

«Hva skjer hvis forskjellen mellom folk øker, og tilliten til staten og hele systemet faller? Det er noe som bør bekymre alle.»

Norge og de andre skandinaviske landene er i denne sammenheng i det store og hele et hederlig unntak. Men vi er en del av en globalisert økonomi.

Derfor er det foruroligende også for oss at eliten i Davos så dårlig skjønner den verden de selv har vært med på å skape.

  1. Les også

    Davos-eliten måler helsen sin

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Grå utsikter for verdensøkonomien

  2. ØKONOMI

    Trump og Thunberg topper årets Davos-møte

  3. VERDEN

    De to talene som viser hvordan Kina og USA bytter roller. - Kina er mye mer med og mye mer på

  4. ØKONOMI

    I Davos er det over 100 dollarmilliardærer denne uken. Arrangøren mener formuesskatt «har en viktig rolle».

  5. POLITIKK

    Børge Brende går av som utenriksminister

  6. KOMMENTAR

    I fjor ble han omtalt som Voldemort. Nå har deler av eliten begynt å like Donald Trump.