Kommentar

En tsar taler til sitt folk

  • Per Kristian Haugen
    Per Kristian Haugen
    Kommentator
Vladimir Putin talte tirsdag til det russiske folk.

Nå er det ikke lenger tvil: Vladimir Putin ser seg som Russlands redningsmann, den sterke lederen som skal rette opp historisk urett. Det kan bli en farlig ferd.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vladimir Putin sto frem for den russiske nasjonalforsamlingen som noe langt mer enn en president som skal rapportere til de folkevalgte etter Krim-krisen.

Talen var majestetisk i sin understrekning av de lange linjer. Her fikk det russiske folk og resten av verden se en hersker – kall ham gjerne en tsar – som satte sin politikk overfor Ukraina inn i den store sammenheng. Til intenst bifall fremstilte Putin sin handlemåte som den eneste riktige. Tvil er å motarbeide Russlands sanne interesser.

Dyp overbevisning

Det er all grunn til å tro at Putin mente hvert ord han sa. Det er problemet for oss som skal leve videre med denne blandingen av nasjonal og personlig selvhevdelse.

I utgangspunktet handlet talen om hva som skal skje videre etter at nesten 97 prosent av velgerne i en folkeavstemning søndag sa ja til å bli en del av Russland og det regionale parlamentet mandag erklærte halvøya selvstendig.

Krim slipper å klare seg lenge på egen hånd. Medlemskapet i den russiske føderasjonen er like om hjørnet. I Putins øyne innebærer annekteringen at normaltilstanden er gjenopprettet. Krims 60 år som en del av Ukraina, fra 1954 til 2014, blir stående som et beklagelig historisk avvik.

Skaper usikkerhet

Ikke bare beklagelig, men også ulovlig. Her finnes det virkelig illevarslende ved Putins språkbruk. Han reiser tvil om lovligheten av det som foregikk ved oppløsningen av Sovjetunionen – en begivenhet han selv har karakterisert som forrige århundres «største geopolitiske katastrofe».

Hvis Putin skal tolkes bokstavelig, er Krim slett ikke siste kapittel i dramaet. Neste avsnitt kan bli Øst-Ukraina, der den russisktalende befolkningen allerede har begynt å vedta uttalelser der de ber om «beskyttelse» fra den andre siden av grensen. Det er en historie Europa har hørt før.

La det også være sagt at ukrainske nasjonalister har blåst til ilden ved å skape frykt for at russisk språk og kultur kommer til å bli aktivt diskriminert i fremtidens Ukraina. I sin grenseløse dumhet er slike utspill nesten det samme som å gi Putin et påskudd til å gripe inn.

Nødvendig debatt

Både i europeiske land – Norge inkludert – og USA må det nå foretas en dyptgripende vurdering av forholdet til Russland. Den debatten er ikke til å komme utenom, selv om de færreste ønsker en ny kald krig.

Det som er sikkert, er at Putin ikke har til hensikt å legge om kursen. Han fører en politikk som minner om 1800— og 1900-tallets rivalisering mellom Europas stormakter.

Alt tyder på at han er fornøyd med det som er oppnådd hittil. Det må ikke få fortsette slik.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Ukraina