Kommentar

Farvel med Fantomet etter 80 år

  • Espen Egil Hansen
    Espen Egil Hansen
    Sjefredaktør

Det er et lite paradoks at Fantomet i vår aller siste historie i morgenavisen viser litt av sitt gamle jeg. Med never som lyner ut. Med skurker som effektivt blir tatt hånd om. Og der det skumles om at helten kan komme til å miste livet. Foto: Bulls

I 80 år har tegneseriehelten Fantomet vandret i Aftenpostens magasin- og avissider. Nå er det slutt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fantomet kan ikke dø. Intet mantra – eller jungelord – har stått sterkere i den klassiske avistegneserieverden enn nettopp dette.

Men om helter ikke kan dø, så kan de sies opp. I høst forsvant det siste Fantomet-bladet fra norske kioskhyller. Nå er turen kommet til Aftenpostens morgennummer. Inneværende Fantomet-historie blir den siste, 80 år etter at han dukket opp i avisens A-magasin. Siste stripe kommer i mai.

Han har vandret fra A-magasinet til aftennummeret og videre til morgenavisen. Men nå er det slutt.

Det har ikke vært noen lett beslutning å ta. Det var Aftenposten som hentet ham til Norge, rett før annen verdenskrig. Hos oss har Fantomet – Ånden som går – satt tidenes ansettelsesrekord. I omskiftelige tiår har han representert noe uomgjengelig, som avisen selv, for leserne og for oss som har jobbet her.

  • Les også: Europas morsomste til Aftenposten

Du finner aldri Fantomet, han finner deg

Ikke minst for vår legendariske Schibsted-eier Tinius Nagel Erichsen. Når han sommerstid var på landstedet Tinø utenfor Tjøme, landet det to sjøfly daglig. Det ene med Aftenpostens morgennummer, det andre med Aften Aften. Tinius bladde rett opp på riktig side for å lese de to-tre daglige rutene av Fantomet. Han syntes Aftenposten kunne trykket flere ruter, slik at historien hadde beveget seg noe raskere frem.

Tinius var for øvrig opptatt av at Aftenposten måtte få en egen båt. «Alle ordentlige redaksjoner har sin egen reportasjebåt», sa Tinius. Båt ble det, og den fikk naturlig navnet R/B Fantomet (R/B for redaksjonsbåt). Akk ja – det var tider.

Tegneseriefiguren Fantomet har hatt en unik posisjon i Norge. Her har skuespilleren Knut Husebø ikledt seg kostymet til helten i forbindelse med forestillingen «Fantomets glade bryllup» fra 1978. Forestillingen ble skrevet av Jahn Teigen (t.v.) og Herodes Falsk. Marit Syvertsen (t.h.) spilte rollen som Fantomets kjæreste, Sala Palmer. Foto: Erik Thorberg

Fantomet kommer stillere enn jungelkatten

Da Fantomet – The Phantom – dukket opp i USA på 1930-tallet, var serien en sensasjon. Innhyllet i mystikk, hjemmehørende i en bolig av sten, på tronen i en utilgjengelig jungel, og i et sus av sagn og jungelord, distanserte Fantomet seg fra alle de andre hel- og halvsupre helter som på denne tiden kjempet om oppmerksomheten. Han ble skapt av Lee Falk, som også sto bak serien Mandrake, og ble senere tegnet av Sy Barry, broren til Dan Barry, som tegnet serien om Tarzan.

Serien favnet noe magisk, og, det må innrømmes, noe lett komisk. En melkedrikkende helt, i en heller særegen drakt, ridende rundt på en snøhvit hingst, i kamp med forbrytere til lands og til vanns. Tidvis hjulpet av diverse jungelstammer med pil og bue, tidvis av den kakikledde og lenge så blendahvite Jungelpatruljen.

Fantomet på 1930-tallet, i Ray Moores strek. Fantomet ordner opp med et par riktig hårete og ufordragelige tvillinger. Fantomet dukket opp i Aftenpostens A-magasin i 1939, tre år etter at serien ble født. Foto: Bulls

Det var lov å dra på smilebåndet. Men Fantomet bød på en fascinerende blanding av ridderromantikk, mystikk, drama, overtro og eventyr, gjerne i historier hentet fra hodeskallegrottens kartotek over forfedrenes bedrifter.

For det var denne kontrakten som Falk hadde inngått med leserne. De, og pygmeene inne i De dype skoger, Fantomets livgarde, fikk som de eneste vite at helten tross alt var dødelig. Og at inne i grotten sto sønner klare til å overta, når en morderisk kule fra en Singh-pirat nådde sitt mål.

Den som ser Fantomets ansikt, går en grusom død i møte

Jeg har vært med på noen leserstormer opp gjennom. Én var da jeg forsøkte å avvikle bridgespalten i Aftenposten. En annen som gjorde inntrykk, var da vi noen måneder etter at jeg overtok som sjefredaktør, trykte samme Fantomet-stripe to dager på rad.

Men nå synes vi at tiden fullstendig har løpt fra maskekledte helter i stripete badebukser trukket utenpå kondomdresser. Med tiden har det ufrivillig komiske ved serien blitt stadig mer dominerende.

Vi kunne latt ham flyte videre på ren nostalgi. Men de siste årene har seriens forfattere og tegnere etter vår oppfatning snublet grovt. De har gjort figuren til en slags vismann som vandrer rundt og sier kloke ting, mer opptatt av å være myk enn hard.

Slikt kler ikke Fantomet.

Når Fantomet spør, svarer man

Derfor tar vi farvel med ham, på papir. Vi vet at enkelte vil ta dette tungt. Derfor lar vi ham ikke dø helt. Samtidig som vi i Aftenposten fornyer avisens tegneseriesider og utvider til to sider på søndager, gir vi leserne mulighet til å boltre seg i klassiske historier om Fantomet, i vår digitale avis.

Les mer om

  1. Nye serier i Aftenposten

Nye serier i Aftenposten

  1. KULTUR
    Publisert:

    TV-skapere mener varslersaker kan skape et demokratisk problem

  2. KULTUR
    Publisert:

    Hvem vinner – Død og pike eller Takk for kaffen? Din stemme avgjør!

  3. KULTUR
    Publisert:

    Europas morsomste til Aftenposten

  4. KULTUR
    Publisert:

    Nye tegneseriesider i Aftenposten: Lunch, Nemi og Bestis

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Avstanden til elitene kan oppleves like sterk i Oslo som i Vadsø