Kommentar

Nå satser Merkel alt på ett kort | Per Kristian Haugen

  • Per Kristian Haugen
    Kommentator

OPT_img764_doc6ovnh2lgpxe1lmyb10c_doc6ovnsg5369512kc1911h-trBsbdDqz1.jpg Inge Grødum

Angela Merkel sier at Tysklands åpne asyl- og flyktningpolitikk ligger fast etter protestvalget i helgen. Slik gjør hun seg helt avhengig av at EU blir enig med Tyrkia om en avtale som fungerer.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Forbundskansler Angela Merkel er under sterkt press. Partiet hennes faller på meningsmålingene og den interne opposisjonen øker. STEFANIE LOOS

Det er ikke alltid lett å avgjøre når politisk mot krysser grensen til dumdristighet. Angela Merkels manøvrering denne uken er et godt eksempel.

Søndag gikk Merkels kristeligdemokratiske parti (CDU) sterkt tilbake i tre delstatsvalg som var en folkeavstemning om hennes liberale asyl— og flyktningpolitikk.

Her kan du lese mer om den politiske dramatikken:

Les også

"Høyrepopulistene kan bli tredje største parti i Tyskland"

Valgets suverene vinner ble det høyrepopulistiske og innvandringskritiske partiet Alternative für Deutschland (AfD). Partiets suksess skyldes usikkerhet og frykt hos mange velgere etter at Tyskland har tatt imot mer enn en million flyktninger og asylsøkere.

Legger ikke om kursen

Merkels reaksjon på valgresultatet er at regjeringens politikk ligger fast. Nå som før satser hun på en felles, europeisk løsning. Men dette arbeidet tar tid. Hun ber tyskerne om tålmodighet.

Så kan man spørre om Merkel her viser politisk mot, eller om det egentlig er dumdristighet.

Merkel fortsetter å si det samme som hun har gjort i flere måneder, selv om det er upopulært. Effekten er en sterk polarisering av den politiske debatten.

To motsatte oppfatninger

Noen tyskere betrakter henne som sta og steil – en idealist uten evne til å tilpasse seg virkeligheten. Andre beundrer henne for å være konsekvent og prinsippfast – en egenskap som er mangelvare i politikken.

Det er mulig å ha forståelse for begge oppfatninger. Likevel er det påfallende hvor lite Merkel har gjort for å komme begivenhetene i forkjøpet. Hun har i grunnen tatt initiativet bare én eneste gang, og det var da hun åpnet grensene.

Politikk på sviktende grunnlag

Merkel hadde forventninger om at andre europeiske land etter hvert skulle avlaste Tyskland. I stor grad var håpet en illusjon.

Dette er bakteppet for forsøket på å dempe flyktningstrømmen gjennom en avtale mellom EU og Tyrkia. Torsdag og fredag sitter EU-lederne samlet for å bli enige om avtalen som er forhandlet frem.

Et stort paradoks

Tyrkia-avtalen er det siste kortet Merkel har å spille ut. Det ligger en brutal ironi i dette: Hun, som mer enn de fleste legger vekt på humanitet og menneskeverd, er blitt avhengig av velvilje fra et land som utvikler seg i stadig mer autoritær retning.

Avtalen har skapt spenninger i Tysklands forhold til Frankrike:

Les også

Merkel og Hollande på kollisjonskurs om migrantavtale med Tyrkia

Tyrkia tar seg godt betalt for å samarbeide, både i form av økonomisk støtte, visumfrihet for tyrkiske borgere og fortgang i forhandlingene om EU-medlemskap. Summen av kravene er så høy at det slett ikke er sikkert at EU-toppmøtet godtar avtalen.

Aftenposten skriver på lederplass at Hellas kommer i en vanskelig posisjon:

Les også

Hellas risikerer å bli salderingspost

Tåler snart ikke mer motgang

For Merkel vil det være en ulykke dersom avtalen går opp i røyk. Også ekstrarunder med langdryge forhandlinger vil være en stor belastning.

For nå rører kritikerne i Merkels egne rekker på seg igjen. Som så ofte før, kommer innvendingene fra Horst Seehofer, leder av kristeligdemokratenes bayerske søsterparti CSU. Etter gjennombruddet for AfD kan Seehofer unektelig legge større tyngde bak sine advarsler.

Høyresiden føler seg sviktet

Mange konservative tyskere mener Merkel må ta sin del av ansvaret for at Tyskland har fått et stort parti langt til høyre. Håndteringen av migrantkrisen er deres viktigste argument, men flere mener også at hun har lagt seg for langt til venstre i energipolitikken og mange verdispørsmål.

Merkel er paradoksalt nok mer respektert blant sosialdemokratiske og grønne velgere enn på høyresiden i sitt eget parti. De interne kritikerne av kansleren sliter imidlertid med å finne en overbevisende lederskikkelse.

Seehofer blir for sørtysk og katolsk til å ha bred appell. Dette til tross for at han både har krevd en maksimumsgrense for tallet på flyktninger og antydet at Merkels politikk kan være i strid med grunnloven, slik at den burde bringes inn for Forfatningsdomstolen i Karlsruhe.

En vanskelig balansegang

Før delstatsvalgene ble det stilt store forventninger til Julia Klöckner, kristeligdemokratenes unge og lovende leder i Rheinland-Pfalz. Hun distanserte seg fra Merkels flyktningpolitikk, men ble straffet av egne velgere.

Tilbakegangen for Klöckner viser at det er risikabelt å bli oppfattet som illojal. Det er kanskje vissheten om dette som gjør at Merkel ikke justerer kursen.

Men spørsmålet er hvor lenge det holder. Hvis Merkel ikke får asylkrisen under kontroll, vil det før eller siden stå frem utfordrere som truer hennes posisjon.

Aftenpostens Ingrid Brekke mener at flyktningkrisen har forandret Tyskland:

Les også

Hva er det med Sachsen?

Les mer om

  1. Kultur
  2. Flyktninger
  3. Asylpolitikk
  4. Asylsøkere
  5. Migrantkrisen i Europa
  6. Høyreekstremisme
  7. Høyrepopulisme

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Feil tidspunkt for Merkels avgang

  2. VERDEN

    Angela Merkels regjering vakler. De neste dagene vil vise om kamphanene fra Bayern tar maktkampen helt ut.

  3. DEBATT

    Europas hyklerske løsning på flyktningkrisen 2020

  4. KOMMENTAR

    Heimat-debatt og høyrepopulisme i tysk politikk

  5. VERDEN

    En tre år gammel krise kan felle verdens mektigste kvinne

  6. VERDEN

    Hun må redde sitt politiske liv i løpet av to uker. Klarer hun det?