Kommentar

Sjekk aldri en god historie | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Den seneste boken til Michael Wolff er allerede blitt en bestselger. Foto: Charles Rex Arbogast / TT / NTB Scanpix

Michael Wolff har skrevet årets beste virkelighetsroman fra Det hvite hus.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

President Donald Trump liker dårlig at boken Fire and Fury: Inside the Trump White House er kommet ut. Den ble publisert en snau uke tidligere enn planlagt, muligens fordi Trumps advokater ville prøve å stanse utgivelsen, som de mener er ærekrenkende. Advokatene har også sendt brev til Trumps tidligere sjefstrateg Stephen Bannon og anklaget ham for å ha brutt konfidensialitetsregler.

Trump har tatt til Twitter for å forsvare seg mot bildet som tegnes av ham i boken. Han påpeker at han har vært en svært vellykket forretningsmann, en stor TV-stjerne, og at han ble president på første forsøk. «Jeg tror det kvalifiserer som ikke [bare] smart, men et geni … og ikke minst et svært stabilt geni», skrev presidenten i helgen.

....Actually, throughout my life, my two greatest assets have been mental stability and being, like, really smart.… https://t.co/G3374En0XQ....to President of the United States (on my first try). I think that would qualify as not smart, but genius....and… https://t.co/X3UO2xDvEv

Analfabet

Det er ikke rart at Trump ser seg nødt til å forsvare seg, for bildet Wolff tegner av ham i boken, er ikke pent. Skal man tro Wolff, trodde hverken Trump eller støttespillerne hans at han kom til å vinne valget.

Trump skal ha hatet innsettelsesseremonien der han ble tatt i ed, og han blir fremstilt som en nevrotiker som er så redd for bakterier at han skal ha fått satt inn en lås til soveromsdøren i Det hvite hus for å sørge for at ingen forgiftet tannbørsten eller tok på tingene hans. Sikkerhetstjenesten Secret Service skal ha motsatt seg at døren ble låst, ettersom de må være i stand til å forsvare presidenten dersom noe galt skulle skje.

Verre enn slike sladrete detaljer om presidentens privatliv er beskrivelsene av Trump som en – i praktisk forstand – analfabet. Ifølge Wolff leser Trump nærmest ingenting. I beste fall leser han overskrifter, samt en og annen artikkel som omhandler ham selv, men ingenting utover det.

Wolff kaller presidenten «postlitterær», i den forstand som samfunnet i Ray Bradburys roman Fahrenheit 451 er postlitterært, der folk ikke leser bøker, men heller får all informasjon fra TV. Samtidig skal Trump ha en tendens til å oppfatte nærmest alle rundt seg som idioter.

I likhet med Trump-biografen Michael D’Antonio mener Wolff at presidenten ikke er drevet av ideologi. Trumps eneste ledestjerne er å bli godt likt, skriver han.

Kina er hovedfienden

Wolff hevder han har brukt atten måneder på samtaler og intervjuer med presidenten og hans nærmeste medarbeidere. Han skriver at han har hatt en så privilegert tilgang til vestfløyen i Det hvite hus, der de viktigste medarbeiderne holder til, at han har vært å betrakte som en flue på veggen.

Trump avviser denne påstanden og mener boken er oppdiktet, og at Wolff er en svindler.

Hvilken fremstilling som ligger nærmest sannheten, er umulig for en utenforstående å vite. At alt i boken skulle være til å stole på, er vanskelig å forestille seg. Wolff gjengir for eksempel en samtale med direkte sitater mellom Steve Bannon og grunnleggeren av Fox News, Roger Ailes, over hele fire sider. Samtalen skal ha funnet sted under en middag i New York i januar 2017, litt over to uker før Trump ble tatt i ed som president.

Ifølge Wolff skal Bannon ha hatt den utenrikspolitiske planen klar: Flytte den amerikanske ambassaden i Israel fra Tel Aviv til Jerusalen, la Jordan ta over Vestbredden og Egypt ta over Gaza. «Saudierne er på randen, egypterne er på randen, alle er livredde for Persia. Jemen, Sinai, Libya … dette er ikke bra. Derfor er Russland nøkkelen. Er Russland så ille? De er skurker. Men verden er full av skurker», skal Bannon ha sagt. Videre skal han ha utpekt Kina til hovedfienden.

Er det mulig å gjengi så lange samtaler etter hukommelsen? Kanskje ikke, men Janice Min, medeier i The Hollywood Reporter, skal ha vært blant de seks gjestene i selskapet og bekrefter at samtalen artet seg slik Wolff skriver.

Les også

Bannon mister viktige allierte etter Trump-bok

Upålitelig

Flere av de siterte kildene i boken har allerede nektet for å ha sagt det de er blitt sitert på, som eiendomsmogulen og Trump-vennen Thomas Barrack og den tidligere Trump-rådgiveren Katie Walsh. Sistnevnte skal ifølge boken ha sagt at å ha med Trump å gjøre, er som å skulle prøve å skjønne hva et barn ønsker seg. Førstnevnte skal ha sagt at Trump ikke bare er gal, men dum.

Forfatteren Wolff er kjent for ikke å være helt pålitelig. Det man imidlertid kan si om ham, er at han skriver knakende godt.

Dersom man istedenfor å betrakte Fire and Fury som sakprosa, og heller leser den som en virkelighetsroman, er den særdeles fornøyelig lesning. Den levner imidlertid presidenten liten ære. Det er å håpe at Wolff har lagt på litt for kjentfolk.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Therese Sollien
  3. Amerikansk politikk
  4. Det hvite hus
  5. Donald Trump
  6. Steve Bannon