Kommentar

Clinton er ingen sikker vinner

  • Per Kristian Haugen
    Per Kristian Haugen
    Kommentator

Hillary Clinton har ventet lenge med å si at hun stiller opp i presidentvalget. Ingen andre demokrater har meldt seg på. Partiet er helt avhengig av at hun blir en suksess.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hillary Clinton har holdt alle på pinebenken: De store bidragsyterne som betyr så mye i amerikansk politikk. De politiske operatørene som er spesialister på stemmefiske. Og millioner av velgere som lurer på hva det blir til.

Hennes taktiske nøling de siste månedene kan tolkes som en styrkeoppvisning. Ingen partifeller har våget seg frempå. Det har rett og slett virket for risikabelt.

Den evige ventingen har rammet visepresident Joe Biden, som trolig ikke har oppgitt drømmen om å flytte inn i Det hvite hus, til tross for at han fyller 74 år kort tid etter presidentvalget.

Verst har det vært for politikere som trenger tid for å bli bedre kjent. Jeg tenker på venstrefløyens favoritt Elizabeth Warren, senator fra Massachusetts, som ønsker å møte økende sosial ulikhet med en mer radikal fordelingspolitikk. En annen mulig kandidat er Martin O'Malley, tidligere guvernør i Maryland.

Første kvinne i USAs historie

Hillary Clinton er kjent. Det er det i hvert fall ikke tvil om. Hun representerer også et nytt trinn i en historisk utvikling. I 2008 var Barack Obama den første fargede politikeren som vant et presidentvalg. I 2016 kan Hillary Clinton bli den første kvinnen.

Jeg hører allerede innvendingene: Den svarte befolkningen har ikke fått det nevneverdig bedre under Obama. Og likestillingen vil neppe gjøre noe stort sprang fremover bare fordi det sitter en kvinne i Det hvite hus.

Nei, sannsynligvis ikke. Men det har betydning at noen går foran og viser at det faktisk lar seg gjøre. Vær sikker: Hillary Clinton som feministisk ikon kommer til å bli en del av valgkampen.

En målbevisst karrière

Hun beveget seg inn i et nytt terreng da hun for nesten et kvart århundre siden sto frem som en amerikansk førstedame med seriøse politiske ambisjoner. Åtte år som senator og fire år som utenriksminister har vist at hun mente alvor.

Hillary Clinton er både dyktig og arbeidsom. Få amerikanske utenriksministre har hatt flere reisedøgn og flykilometer enn henne. Hun er heller ikke typen som møter dårlig forberedt.

Altså en flink pike som gjør hjemmeleksene sine grundig, men kanskje ikke får utrettet så mye? Muligens, men husk at hun var utenriksminister i regjeringen til sin fremste politiske rival. Hun var lojal og klok nok til å la Obama være sjefen.

Og ja, hun var også lojal da Bill Clinton gjorde sine pinlige amorøse krumspring. Noen vil ha det til at kjølig beregning er forklaringen på at hun ikke brøt ut av ekteskapet. Uansett er det en erfaring som en god del kvinner sikkert kjenner seg igjen i.

Både en ressurs og et problem

Nå blir det sagt at Bill skal spille en tilbaketrukket rolle i valgkampen. Det gjenstår å se. Han er jo et politisk naturtalent og stortrives ute blant folk. Dessuten ser mange amerikanere på ham som en god president. De husker 1990-tallet som en tid med vekst og fremgang.

Men det gjelder at valgkampen ikke blir for tilbakeskuende. Dersom Hillary får to fireårsperioder, kommer hun til å være president frem til januar 2025. På det tidspunktet vil hun være 77 år gammel. Da begynner det virkelig å bli avstand til den første Clinton-epoken.

Hillary Clintons kunnskaper og erfaring bør normalt være en styrke, men hun bør passe seg litt. Det finnes øyeblikk der hun synes å fortelle at "nå er det min tur – velg meg fordi jeg fortjener det".

Uten et sentralt budskap?

Den republikanske valgkampstrategen Karl Rove skrev nylig i The Wall Street Journal at hun mangler a compelling message – et budskap som virkelig overbeviser folk. Hun er angivelig mer drevet av personlig ærgjerrighet enn et ønske om å fremme en politikk til beste for landet. Dette er en påstand som høyresiden kommer til å hamre inn.

Rove har rett et stykke på vei. Clinton-navnet står tradisjonelt for moderat politikk, stø kurs og kompetent styring. De store visjonene mangler. Dette holdt ikke for åtte år siden, da Obama mobiliserte nye velgergrupper med sine vyer om hope and change.

Denne gangen har Hillary Clinton ingen konkurrent i egne rekker. Hun kan komme til å vinne nominasjonen og tape selve valget.

Demokratene har ingen annen mulighet enn å selge kandidaten sin så godt de kan – samtidig som de håper intenst at republikanerne satser på en høyrevridd person som er uspiselig for velgere midt på den politiske skalaen.

Les også

Hillary Clinton vil bli USAs neste president

Les mer om

  1. Kultur
  2. USA