Kommentar

Den varme økonomen | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Professor Agnar Sandmo er død. Helge Skodvin

Professor Agnar Sandmo (81) gjorde det norske økonommiljøet mindre ensrettet og sentralisert.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er så typisk Agnar Sandmo. Da hans kone Tone oppfordret ham til å skrive sine memoarer, var hans første innskytelse: «Men hvem i all verden vil ha interesse for det?» Og et helt vanlig professorliv er kanskje ingen kioskvelter.

Men Sandmos professorliv var mer enn det.

Livet hans var mer enn det.

Nå er han død, og han etterlater seg mer enn noen enkeltbok kan romme.

Internasjonale bidrag

Norge er et lite land i verden, liker økonomene å si. Det skal litt til at Norge produserer internasjonale størrelser innenfor omtrent noe som helst, unntatt langrenn. Men noen er det blitt, også i et av verdens store fag: økonomifaget.

Agnar Sandmo var en internasjonal størrelse innen temaer som beskatning og skatteunndragelse, miljøøkonomi og velferdsstatsbetraktninger. Han samarbeidet med en rekke av verdens fremste økonomer og leverte bidrag til internasjonal forskning som står seg. Han var en pioner i arbeidet med miljøøkonomi.

Sandmo satt i flere nøkkelutvalg hjemme og ute. Han deltok i offentlige utredninger som har preget Norge, blant annet Utvalget for prioriteringer i helsevesenet (Lønning II). I boken Mitt liv som økonom – også en sandmosk, nøktern tittel – trekker han frem arbeidet i Lindbeckkommissionen, utvalget som på rekordtid skulle finne ut hvordan Sverige skulle komme seg ut av finanskrisen som red landet tidlig på 1990-tallet.

I dag fremstår det eksotisk at det måtte et utvalg til for å få innført en uavhengig sentralbank og flytende valutakurs. Utvalget, som skulle gjennomgå den økonomiske politikken i Sverige, preget svensk og nordisk politisk debatt i årevis.

Den rause formidleren

Endel av de mest teknisk orienterte økonomene når ikke langt utenfor kretser som ikke har de samme faglige forutsetningene som dem selv. Sandmo gjorde det. Kalle Moene mener han skrev for mennesker, og trekker frem hans klarhet i formidlingen.

Jeg var blant de heldige som fikk mitt første møte med samfunnsøkonomi i form av Agnar Sandmos forelesninger. I hans ord fremsto sammenhengene så enkle, så logiske. Han var en stor inspirasjon til å lære mer. Akkurat idet han hadde overbevist om at dette egentlig var ganske lett, snudde han om og viste oss at det også er veldig vanskelig. Han var vennlig, utfordrende, humrende morsom, med stor interesse for alt vi lurte på.

Sandmo tok politikk og avveininger inn i diskusjonene, han trakk virkeligheten inn, uten å dosere. Han viste frem dilemmaene, og lekte med vidløftige eksempler for å vise frem sammenhenger vi hadde rundt oss hver dag. I boken Samfunnsøkonomi – en idéhistorie viser han frem både sin faglige raushet og sin grunnleggende interesse for å bringe økonomi ut til vanlige lesere.

Avgjørende for NHH

Relativt unge institusjoner som Norges Handelshøyskole (NHH) har vært avhengig av enkelte nøkkelpersoner for å bli det de ble. NHH skulle bygges opp utenfor Oslo, i en slags konkurranse med det samfunnsøkonomiske jerntriangelet bestående av Universitetet i Oslo, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Agnar Sandmo, som ble født i Tønsberg i 1938, tilbrakte omtrent hele sitt økonomliv ved høyskolen, fra student til professor.

Hans faglige nivå tiltrakk andre stortalenter, og hans bidrag satte høyskolen på kartet. NHH hadde ikke vært det NHH er blitt uten Sandmo, og det økonomiske fagmiljøet i Norge hadde vært mer sentralisert og ensrettet uten Sandmo.

Les mer om

  1. Norges Handelshøyskole (NHH)
  2. Trine Eilertsen

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    OECD advarer Norge: Ikke bli selvtilfreds!

  2. KRONIKK

    Utkant-Norge går godt. Grisgrendte kommuner i Sverige kjemper for livet.

  3. DEBATT

    Ingen vet hvor fort verdensøkonomien vil vokse eller hvor store klimaskadene vil bli

  4. KOMMENTAR

    Vår rikdom gir nødvendigvis også stor fallhøyde

  5. A-MAGASINET

    Kalle Moene mener betydningen av Davos-møtet er overdrevet

  6. KOMMENTAR

    Hvorfor får sittende regjeringer og statsledere ofte økt oppslutning under kriser?