Kommentar

Å bekjempe vold mot kvinner burde være en selvfølge i Europa. Det er det ikke. | Ingrid Brekke

Polen truer med å trekke seg fra Istanbul-konvensjonen, den internasjonale avtalen som skal bekjempe vold mot kvinner. De er i riktig dårlig selskap.

Kvinner i kostymer fra «Tjenerinnens beretning» protesterer mot planene om å trekke Polen ut av Istanbul-konvensjonen. De svarte skikkelsene representerer de 400–500 kvinnene som årlig myrdes av partneren. Czarek Sokolowski, AP / NTB scanpix

  • Ingrid Brekke
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Har du ikke hørt om Istanbul-konvensjonen? Det er fordi det i Norge var helt ukontroversielt da vi forpliktet oss til å følge en internasjonal avtale om å bekjempe vold mot kvinner. I andre land har dokumentet jobbet frem av Europarådet vært et brennhett tema i en årrekke.

Selv «oppdaget» jeg Istanbul-konvensjonen da jeg intervjuet polske aktivister om abortkampen. Der kjempet kvinneorganisasjoner lenge for at landet overhodet skulle undertegne den internasjonale avtalen. Håpet var at den kunne bli en brekkstang for å få landets egne politikere til å beskytte kvinner bedre mot vold og overgrep.

Den forrige regjeringen undertegnet til slutt Istanbul-konvensjonen i 2015, men kom aldri så langt som til å ratifisere den.

Like etter fikk landet en ny regjering med et noe annet kvinnesyn. Nylig varslet justisminister Zbigniew Ziobro at Polen ønsker å trekke seg helt ut.

Polens justisminister Zbigniew Ziobro har kunngjort at Polen vil trekke seg fra Europarådets konvensjon om bekjempelse av vold mot kvinner og jenter. Kacper Pempel, Reuters / NTB scanpix

En trojansk «gender»-hest

Da Ziobro selv satt i opposisjon, kalte han konvensjonen en «feministisk oppfinnelse som har som mål å rettferdiggjøre homofil ideologi», skriver The New York Times.

Nå begrunnet han det slik:

– Vi har brakt en venstreorientert, trojansk «gender»-hest inn i systemet vårt, siterer Notes from Poland.

Begrepet «gender», altså tanken om at det finnes et sosialt kjønn separat fra det biologiske kjønnet, er blitt en slags magisk besvergelse kirken og konservative politikere bruker når de skal demonstrere hvordan «polske» verdier trues fra vest.

Gullstandard for voldsbekjempelse

Istanbul-konvensjonen er Europarådets verk og regnes som selve gullstandarden for å bekjempe vold mot kvinner og jenter.

Blant medlemmene er det nå bare to land som ikke har undertegnet: Russland og Aserbajdsjan. Men flere land som faktisk har undertegnet, har latt være å ratifisere konvensjonen.

I mai stemte parlamentet i Ungarn imot avtalen.

I 2019 gjorde det slovakiske parlamentet det samme, to ganger. Året før var det Bulgarias grunnlovsdomstol som sa nei.

Vestlig moralsk forfall

Stort sett brukes argumenter i tråd med den polske justisministerens: Konvensjonen gir rettigheter til lesbiske og homofile. Dessuten tvinges nasjoner til å akseptere begrepet «gender» og alt moralsk forfall som assosieres med det.

Det hjelper ikke at menneskerettighetseksperter, jurister og aktivister opplyser at konvensjonen ikke handler om seksuelle minoriteter. Den skal rett og slett motarbeide et alvorlig problem alle medlemslandene har til felles, nemlig vold mot kvinner.

Europarådet kom selv med en forklarende erklæring for et par år siden. Der fastslås at til tross for at målet er så soleklart, har «flere religiøse og ultrakonservative grupper spredt falske fortellinger om Istanbul-konvensjonen, særlig knyttet til begrepet «gender» som er i bruk i teksten».

Også Tyrkia vakler

Konvensjonen ble, som navnet signaliserer, klar for signering i Istanbul i 2011. Tyrkia var det første landet som undertegnet. Også her snakker regjeringen nå om å forlate avtalen, samtidig som det koker det blant tyrkiske kvinner etter nok et drap.

Pınar Gültekin (27) forsvant, ble etterlyst og deretter funnet grotesk myrdet. Portrettet som ble delt da det fortsatt var håp om å finne henne i live, ble inspirasjon til en sosiale medier-kampanje der kvinner deler svart-hvitt-bilder av seg selv med en hashtag som støtter Istanbul-konvensjonen.

I Polen er justisminister Ziobros utsagn om at landet skal forlate avtalen antagelig et uttrykk for intern maktkamp. I etterkant har regjeringen sagt at de bare vurderer saken.

Det kan godt hende de ser seg lite tjent med å fortsette å provosere polske kvinner. Aktivistbevegelsen er flinke til å mobilisere og sterke nok til at de (hittil) har klart å hindre et totalt abortforbud.

Internasjonale avtaler i motvind

Uansett hva Polen måtte gjøre, er Istanbul-konvensjonen under sterkt trykk fra to trender i tiden:

  • Når land blir mer nasjonalistiske står internasjonale organisasjoner og avtaler i fare. Det har vi for eksempel sett i den amerikanske presidenten Donald Trumps utfall mot WHO, FN og Nato.
  • Nasjonalkonservative politikere får mer makt. De forsvarer såkalte tradisjonelle familieverdier. Mannen er overhode og forsørger, kvinnen først og fremst mor. Både katolske, ortodokse og islamske trossamfunn presser «sine» politikere for å hindre likestilling og kvinnefrigjøring.

Det internasjonalt brukte engelske slagordet «I can’t believe I still have to protest this shit» var ofte å se under demonstrasjonene mot abortforbud i Polen. Plakatene vil neppe samle støv i tiden fremover.

Les mer om

  1. Europarådet
  2. Likestilling
  3. Kjønn
  4. Polen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    De ble drept. Det utløste raseri på gater og på nettet.

  2. VERDEN

    De kvinnelige politikerne stjal showet da den homoskeptiske presidenten skulle innsettes. Det provoserte.

  3. NYHETSANALYSE

    Fire dager før valget kunne Polens president skryte av dette møtet. Men er det nok til å vinne?

  4. NORGE

    Regjeringen vil gjøre det straffbart å være gjengmedlem

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 11. september

  6. KOMMENTAR

    EU som fugl Føniks nok en gang