Kommentar

Når politikken blir et gamlehjem | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Det er ikke uproblematisk med en president i 80-årene.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tenk deg følgende: Det er september 2017 og valgnatt. NRK har akkurat kunngjort at de borgerlige beholder makten. Ap har gjort det dårligste valget som opposisjonsparti siden 1924, og Jonas Gahr Støre trekker seg. Hjemme i sofaen sukker Gro Harlem Brundtland tungt. Hun innser at partiet må reddes, og melder seg på i lederkampen. Fire år senere blir hun valgt til statsminister på nytt, 82 år gammel.

Det er mange ting i dette scenarioet som er urealistisk. En av dem er at Norge skal ha en statsminister som er over 80. Den eldste regjeringssjefen i etterkrigstiden er Einar Gerhardsen, som var 68 år da han gikk av i 1965.

I USA er ting annerledes. Donald Trump er 72 år. Får han to fulle perioder, vil han være 78 år når han gir seg. Men presidenten er nærmest en ungfole sammenlignet med noen av de fremste demokratiske utfordrerne. Joe Biden vil være 78 år når han eventuelt tiltrer som president i januar 2021. En annen favoritt, Bernie Sanders, vil være 79. Får han to perioder, blir han sittende til han er 87.

Listen fortsetter: Nancy Pelosi, lederen i Representantenes hus, er 79 år, mens senatsleder Mitch McConnell er 77. Samlet sett er gjennomsnittsalderen i Representantenes hus 57,8 år og i Senatet 61,8 år. Det er vesentlig høyere enn det som er vanlig i Europa. På Stortinget er snittalderen 46,1 år.

Demensrisiko

Det store innslaget av eldre i toppsjiktet av amerikansk politikk er ikke uproblematisk. Ett aspekt er mangfold. Sammensetningen av toppolitikerne speiler ikke befolkningen for øvrig.

Helse er et annet moment. Mange klarer seg bra både fysisk og mentalt langt opp i 80- og 90-årene, men det betyr ikke at helsen er så god som den en gang var. For eksempel reduseres balanseevnen gradvis fra 30-årsalderen. Svekkelsen skyter fart rundt pensjonsalder, forklarer Bjørn Heine Strand, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Mange opplever også svekket kognitiv funksjon, for eksempel hukommelsestap, når de passerer 80 år, påpeker Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Innslaget av demens øker også betydelig. Mens det blant 75–79-åringene er rundt 7 prosent som har demens, gjelder det 43 prosent av dem over 90 år, viser tall fra WHO for Vest-Europa. Selbæk viser også til at Alzheimers sykdom gjerne begynner å utvikle seg minst ti år før den blir påvist.

Les også

Kina er sjanseløse, mener forfatter. USA kan forbli klodens overlegne supermakt. | Øystein K. Langberg

Verdens vanskeligste jobb

Personer i slutten av 70-årene kan selvfølgelig bli gode presidenter likevel. Biden og Sanders har allerede vist at de kan holde et høyere tempo enn de aller fleste andre, uavhengig av alder. Dette er ikke gjennomsnittsmennesker.

Samtidig er det å være president i USA kanskje verdens mest krevende jobb. Den innebærer årevis med lite søvn, mye reising og svært vanskelige avgjørelser. Selv om både Biden og Sanders er i god form nå, er det ikke til å komme unna at det hersker usikkerhet rundt hvordan helsen deres vil være fremover. De har tross alt allerede nådd den forventede levealderen for menn i USA.

Harold Pollack, professor ved Universitetet i Chicago, vil ha en obligatorisk helsesjekk for alle kandidater til toppverv, for eksempel ved et uavhengig militærsykehus. Det kan være klokt for presidentkandidater å legge frem rapporter som dokumenterer helsetilstanden, men å skulle la offentlige myndigheter felle en slik dom, har problematiske sider.

Sannsynligvis er det bedre å forsøke å gjøre noe med de bakenforliggende årsakene. I det politiske hierarkiet i USA kan det ta lang tid å stige i gradene. Samtidig er det vanskelig å avsette et sittende kongressmedlem. Ved de siste fire valgene har 93 prosent av kongressmedlemmene som stilte til gjenvalg, beholdt plassen. Fordelen ved å ha et kjent navn, en trent valgkamporganisasjon og mer penger, er betydelig.

Les også

NATO tar ikke sjansen på å bytte ut sjefen. Det er det mange grunner til. | Øystein K. Langberg

Motsatt problem i Norge

Til syvende og sist er det velgerne som må sørge for å få valgt inn flere unge. Demokratene gjorde det da de vraket Joe Crowley (57) til fordel for Alexandria Ocasio-Cortez (29) i et kongressdistrikt i New York i fjor.

Aldersmotsetninger bør imidlertid ikke overdrives. Sanders har vært populær nettopp blant unge, og argumentet om at eldre politikere er mer kortsynte enn unge, er tynt. Professor Selbæk peker også på at eldre er vel så gode som unge til å analysere og se sammenhenger.

Det bør være en påminnelse for land som Norge, der eldre, om noe, er underrepresentert i politikken. Siden krigen har snittalderen på Stortinget gått ned til tross for at befolkningen blir eldre.

Erna Solbergs (58) regjering har ikke hatt en eneste statsråd over 60 år. Det er et problem både med tanke på mangfold og for målet om å få flere til jobbe lenger.

Og dersom det til slutt skulle stå mellom Trump og Biden i 2020, er det selvfølgelig politikken som blir avgjørende. I dag er Det hvite hus en barnehage. Det er et skrikende behov for noen voksne. Uansett alder.

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/b521c056a67ad69c8fb410a41807e27a/Spelt%3A%20Langberg? 1554730941485

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. USA
  3. Bernie Sanders
  4. Joe Biden
  5. Donald Trump
  6. Arbeidsliv
  7. Øystein Kløvstad Langberg