Kommentar

Klimaet blir ikke friskt av korona | Kjetil B. Alstadheim

Jo da, utslipp går ned nå. Men klimaproblemet er havnet på intensiven.

Marvin Halleraker.

  • Kjetil B. Alstadheim
    Politisk redaktør

I 2020 var det egentlig klimakrisen verden skulle ta tak. Slik blir det ikke. Det mest talende symbolet er et konferansesenter i Glasgow.

I 2015 kom den viktige klimaavtalen på plass i Paris. Målet er å holde temperaturstigningen godt under to grader og helst ned mot 1,5. Avtalen legger opp til at landene hvert femte år skal se på planene sine på nytt og helst skjerpe ambisjonene slik at verden kommer på rett kurs. Det skulle skje første gang i november år i Glasgow.

Nå er klimakonferansen i Glasgow utsatt. Konferansesenteret bygges om til midlertidig sykehus for opptil 1000 pasienter. Der klimaet skulle berges av politikere og diplomater, skal koronapasienter reddes av leger og sykepleiere.

Konferansesenteret SEC i Glasgow skulle fylles av klimaforhandlere i høst. Nå bygges det i stedet om til midlertidig koronasykehus. Ian Rutherford/Pool via REUTERS

Utsatt problem

Dagsorden er endret. Det er korona i stedet for klima.

Slik er det gjerne for klimaproblemet. Det er stort. Det er alvorlig. Men det verste ligger noen år frem i tid. Andre problemer oppleves som mer akutte enten det er terror og krig, økonomi og arbeidsløshet eller pandemi.

Noe av det viktige i klimaarbeidet dette året var å skape en stemning blant land for å legge frem planer for raskere utslippskutt eller tidligere stans i utslippsveksten.

Noen prøver å se lyst på det. Utslipp faller fordi verden er satt på pause. Og det finnes erfaringer fra koronakrisen som kan brukes for å få til grønn omstilling. Når flere har lært å bruke videomøter - og ikke minst å skru av mikrofonen når man ikke snakker selv, kan antall dagsturer med fly bli færre. Og hvem vil frivillig legge ut på et dieselcruise der man risikerer å bli sperret inne 14 dager hvis noen hoster.

Les også

Flaggermusmann skaper uro | Kjetil B. Alstadheim

Kampen for et bedre liv

Men andre – og tyngre – krefter vil trekke en helt annen vei. Noe av det som har bidratt mest til økte utslipp de siste tiårene, er veksten i Asia. Familier klatrer ut av fattigdom og får bedre liv. De bruker strøm, kjøper ting, spiser kjøtt og kjører bil. En voksende asiatisk middelklasse tar steget inn i flykabinen.

Er det sannsynlig at Kina vil nøye seg med litt slapp vekst fremover? Eller vil landet, slik det har gjort før, fyre opp nye kullkraftverk og subsidiere produksjon for å få fart i sakene? Er det trolig at Indias statsminister Narendra Modi vil gi opp målet om å skaffe elektrisitet til alle landsbyer?

Neppe. Målene om vekst, mindre fattigdom og bedre tilgang på energi vil stå øverst. Klimahensyn kan bli satt på vent.

Erfaring fra finanskrisen

Verden har fersk erfaring med dette. Finanskrisen i 2008 og 2009 ga et fall i globale utslipp på 1,4 prosent. Året etter ble fallet mer enn kompensert gjennom den kraftigste utslippsveksten siden 2003, ifølge en artikkel i Nature i 2011.

Det trenger ikke gå så galt denne gang.

Klimaambisjonene ikke minst i Kina er andre nå enn de var rundt finanskrisen. I 2009 hadde Kina mye av ansvaret for at klimamøtet i København sporet av. Nå har Kina mye av æren for at Parisavtalen ikke ramler fra hverandre selv om USA under president Donald Trump trekker seg fra den.

Prisen på fornybar energi er falt kraftig. Sol og vind har tatt opp konkurransen med kull. Også annen teknologi, ikke minst elbiler, er kommet mye lenger.

Holdningen i finansmarkeder og blant investorer er også endret. Bevisstheten om hvilken risiko klimaproblemet gir, er økt. Det handler om hvordan selskaper kan rammes av for eksempel mer ekstremvær. Det handler også om behovet investorer og banker har for å vite om selskapet de investerer i eller låner penger til, er forberedt på krav om lavere utslipp.

Grønne krisepakker?

Dette blir ikke borte. Men verdifull tid kan gå tapt.

Et eksempel på hvor fort klima ramler ut av dagsorden, kom fra Kristalina Georgieva som leder Det internasjonale pengefondet (IMF). Da hun innledet på IMFs høstmøte i fjor, var klima en av hennes prioriteringer. Da hun innledet på IMFs vårmøte denne uken, ble klima ikke nevnt. Nå handler det - forståelig nok - om å redde liv, beskytte inntekt for folk og bedrifter og få fart i økonomien.

I flere land, og ikke minst i EU, snakkes det om at tiltak som settes inn for å sparke liv i økonomien igjen, samtidig bør rettes inn for å få til grønn omstilling. Det vil være fint. Men det er ikke lett å være treffsikker. Det aller viktigste er å unngå tiltak som dytter verden i gal retning. Det er aldri smart å subsidiere skadelige utslipp. Heller ikke for å få verden på bena igjen etter en pandemi.

En snarvei til vekst via mer fossil energi kan kanskje hjelpe etter koronakrisen. Men det vil forverre klimakrisen. Og den er dessverre ikke blitt borte.

Les mer om

  1. Klima
  2. Parisavtalen
  3. Økonomi
  4. Koronaviruset

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Helleland får det til å høres ut som om det er MDG som styrer landet

  2. A-MAGASINET

    Svalbard smelter. Kloden varmes opp. Kan koronakrisen hjelpe oss ut av knipen?

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Grønne jobber er ikke «luksus»

  4. DEBATT

    Koronakrisen viser vei mot et samfunn der individer og bedrifter har et nytt syn på klima og miljø, digitalisering og forebygging.

  5. SID

    Skal vi løfte folk ut fra fattigdom og løse klimaproblemet, kan vi ikke stenge verden ute

  6. POLITIKK

    Erna Solberg går i rette med Høyres programkomitéleder