Ikke blir du tynnere. Ikke blir du sunnere. Men selger, det gjør det.

De som selger en livsstil, tjener gode penger. I andre enden er det noen som taper, skriver Ingeborg Senneset.

Glutenfritt, rått eller økologisk. Spørsmålet er ikke først og fremst hva vi spiser – men hvilken industri vi fôrer.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

New York Times fortalte nylig at bakverkshovedstaden Paris, et «tempel for gluten,» har kastet seg på glutenfribølgen. I Australia vokser markedet med 15–20 prosent årlig, i USA med 23 prosent. Britene bruker nå £175 millioner årlig på glutenfrie varer.

Nordmenn er ikke snauere. Ifølge Dagligvarehandelen ble det i 2014 solgt glutenfrie varer i dagligvaren for 277 millioner kroner. Det er en vekst på 35 prosent fra året før, og veksten fortsetter. Baker Hansen har nesten doblet salget.

Misforstått slankemat

Gluten er et protein som finnes i alle våre vanligste kornslag. Ingen forskningsdatatyder på at det er farlig, unntatt for de med cøliaki – en sykdom som gir en allergilignende reaksjon i tynntarmen. 1–2 prosent av befolkningen har lidelsen, og i tillegg skal en del – usikkert hvor mange og hvor alvorlig – være såkalt sensitive.

Uansett: Markedseksplosjonen står ikke i forhold til fysikken.

Den som sulter, er sannheten, mener Ingeborg Senneset.

Det er bra at de som ikke tåler gluten får et større og rimeligere utvalg produkter. De kan få statlig støtte på i underkant av to tusen kroner måneden, noe som sier sitt om den økonomiske ekstrabelastningen intoleranse kan være.

Men som Erik Arnesen påpekte i en kronikk i Aftenposten: De fleste som kjøper glutenfrie produkter, gjør det den i tro at de er sunnere eller slankende, ikke fordi de ikke tåler gluten.

Din naturlig buldrende mage er diettindustriens ess i ermet

Det er ikke negativt at folk ønsker å spise sunnere. Selvsagt ikke. Livsstilssykdommer og overvekt koster enkeltpersoner og samfunnet dyrt. Men det er neppe det lille proteinet som er synderen – tvert imot.

For glutenfritt er ikke det samme som slankende.

Ernæringseksperter har til og med fremhevet at man kan legge på seg. Produktene er hellerikke nødvendigvis spesielt sunne.

Mage- og tarmspesialist Norelle Riley advarte iJournal of Pediatrics mot høyt innhold av fett og sukker. Overlege Knut E.A. Lundin advarte i Aftenposten mot at en kan ende opp med vitaminmangel.

Ikke-faglige råd florerer

Om det er farlig å gå over til et glutenfritt kosthold, bare man unngår dårlige erstatningsprodukter? Neppe. Man kan, med tid og penger, få i seg de næringsstoffene kroppen trenger. Det samme vil gjelde mange andre motedietter og midlertidige kurer.

Den som sulter, er sannheten.

En får i blogger og forum et utall anekdotiske bevis på at folk har kuttet ut gluten og gått ned i vekt. Her er nøkkelordet «og»: Man kan bli slankere samtidig som man spiser glutenfritt, uten at det er fordi man gjør det.

Mange vet at man ikke ukritisk bør ta helseråd fra bloggere og kjendiser. Men hva med dem som fremstår som profesjonelle?

VG gransket i fjor 117 behandlere som tilbyr blodtester av nordmenn med symptomer på matintoleranse. Kun to hadde ernæringsutdanning. 85 var ikke helsepersonell. VGs legeerklærte friske journalist ble testet og fikk beskjed om å unngå hele 45 matvarer.

Behandleren – om man kan kalle det det – sa til 21-åringen at «det er synd at en så ung jente som deg er så syk».

Friske mennesker sykeliggjøres

Markedsføring og omtaler har gitt glutenfri-merkelappen en ufortjent, men stor kraft. Effekten bidrar til å gjøre glutenhypen til en gullgruve, og de involverte vet å grave – med din helseangst som spade.

Normalreaksjoner kalles symptomer, friske mennesker sykeliggjøres. De «syke» får så hjelp til å bli «friske» ved for eksempel å velge et glutenfritt kosthold.

Nevnte VG-journalist fikk beskjed om at hun ikke «tålte» gluten, og mottok en brosjyre med en anbefaling om hvilket brød hun burde spise. Behandleren hadde selv patent på en av bakemåtene til brødet – og anbefalte et bakeri hvor det kunne kjøpes.

Forretningsmodellen er like ussel som den er genial.

På samme måte som man kan gå ned i vekt samtidig som man unngår gluten, kan ulike «symptomer» som oppblåsthet, buldring og hard eller løs mage godt gå over helt av seg selv. Spesielt om man fortsetter på dietten lenge nok. Og da er det vel ikke lurt å slutte heller?

Sannheten sultes

Glutenfritt, rått eller økologisk. Spørsmålet er ikke først og fremst hva vi spiser – men hvilken industri vi fôrer.

De som selger en livsstil tjener gode penger. I andre enden er det noen som taper.

Mennesker som alt er sårbare for spiseforstyrrelser eller tvangslidelser får det neppe lettere. Å vite hva som er sunt – og viktigst av alt, hva som er sant – blir garantert ikke lettere.

Alle må få velge selv hva de vil servere. Men med fakta på bordet i tillegg, kan valget gjøres informert. Hvem vil du fôre?

Tilbakemeldinger eller kritikk?

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Ikke ta denne for alvorlig. Bare litt:

Les også disse sakene:

Her kan du lese flere kommentarer fra Senneset: