Kommentar

Utsyn og innsyn

  • Lotte Sandberg

Tower of The Americas i San Antonio byr på en roterende restaurant på toppen. Utsikten fra rundt 170 meter over bakken er upåklagelig.

Sammenhengen mellom film og snurrende restauranter er større enn antatt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Las Vegas, New York, Berlin, Sydney, Trondheim og en rekke andre byer i verden har roterende restauranter; tårn som langsomt snurrer rundt og tilbyr panoramautsikt over byen under.

Flere, inkludert meg selv, har besøkt slike: Noen besøkende var der mens restaurantene ennå var mondene og moderne, andre har vært der i vår tid. I begynnelsen, på 1960-tallet, representerte disse restaurantene en høyteknologisk arkitektur, og var utvetydige symboler på modernitet og fremgang. I dag fortoner de seg adskillig mer slitne – med en aura av «kald krig» er de gjerne tilpasset støyende barnefamilier.

Urbanismen

Det Oslo-baserte kunstnerparet Bull/Miletic, som består av Synne Bull og Dragan Miletic, har forsket på restaurantene som snurrer rundt. Deres artikkel «Heaven Can Wait: The Revolving Restaurant as Hypercinema» inngår i boken Urban Images – Unruly Desires in Film and Architecture ( red. Synne Bull og Marit Paasche), som tematiserer urbanisme og film; hvordan byenes visuelle kultur gjerne utspiller seg mellom film og arkitektur. Kinoen er både byens og bokens fellesnevner.

Kunstnerduoen Bull/Miletics viser hvordan de roterende restaurantenes åpner mot byers landskap – og at tårnenes mekaniske bevegelser har store likheter med filmens bruk av byscener. Er det på snurrerestaurantene vi finner de mest urbane «filmene»?

Filmen

Filmmediet har et nært forhold til arkitektur, ja, filmregissører iscenesetter arkitektur innenfor det filmatiske rommet, og lar byens bygninger, trafikk, lys, tempo danne talende kulisser. Eksemplene er mange, særlig påfallende i Fritz Langs Metropolis (1926) og Ridley Scotts Blade Runner (1982).

Byen – gjerne sett ovenfra – danner rammer rundt mange filmer. Et dramatisk fugleperspektiv inngir en svimlende fornemmelse av vertikalitet, modernitet, fremtid og makt .

I kontrast foregår et voksende antall av dagens filmscener under byen – i parkeringsgarasjene. Vår tids urbane underverden – parkeringsgarasjene – er åsted for så vel drap som dealing og samlivsbrudd.

I dag eksisterer det et mildt komplekst forhold mellom visuell kunst, arkitektur og bilder i bevegelse (herunder film, videokunst, performance, etc.). Det er utfordrende å navigere i dette territoriet, og bokens redaktører, Bull og Paasche, hevder – trolig helt korrekt – i introduksjonen at det er et voksende behov for større kunnskaper om emnet.

Vinduer

De snurrende restaurantenes store vindusflater er skjerm og innramming for et bylandskap i bevegelse. Beatriz Colomina, professor i arkitekturhistorie ved det amerikanske universitetet Princeton, hevder at vinduer i moderne arkitektur nettopp opphever skillet mellom å være i byen og å se på byen. Og kanskje er det i forholdet mellom glass og teknologi at vi finner et spennende møte mellom arkitektur, film, by og roterende restauranter.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    – Vi har mye å lære av 1800-tallet når vi skal bygge byer

  2. KRONIKK

    Ydmykhet, dramatikk og dominans

  3. KULTUR

    Analyse: Blade Runner 2049 bruker arkitekturen til å stille de store spørsmålene

  4. BYLIV

    Guide til Oslo arkitekturtriennale

  5. KRONIKK

    En grå mur reiser seg i Norge

  6. A-MAGASINET

    – Det er en skam for byen at vi ikke har klart å integrere Grønland på en bedre måte.