Kommentar

På en søndag: Forskjellene i Norge øker – og hva så? | Hadia Tajik

  • Hadia Tajik

Når uflaks slår ut i et mønster, da er det ikke lenger uflaks, men systematiske forskjeller i muligheter.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Foto: Signe Dons

Foto: Stein Bjørge

Talent er universelt – du kan finne det over alt. Du kan finne det i en flyktningleir i Jordan. Du kan finne det hos en jente som aldri fikk gå på skolen, men som snek seg til å lære av bøkene til broren sin. Du kan finne det hos den gategutten på 12 som kan drible med en fotball som en liten Ronaldo.

Det som ikke er universelt er muligheter. Uflaks er ikke tilfeldig fordelt.

Uflaks finner sted i et veldig tydelig mønster: Er du fattig? Mer uflaks enn andre. Har du innvandrerbakgrunn? Større risiko for å falle utenfor. Er du kvinne? Da må du slåss for retten til makt oftere enn menn. Er du mann? Da må du slåss for retten til omsorg oftere enn kvinner.

Når uflaks slår ut i et mønster, da er det ikke lenger uflaks. Da er det systematiske forskjeller i muligheter.

Avstandene blir større

Forskjellene i Norge øker. Stadig flere unge står uten arbeid. Andelen personer med lav inntekt er blitt større de siste tre årene. Samtidig blir de fete lommebøkene fetere, blant annet på grunn av vekst i boligpriser, økte kapitalinntekter og skattekutt som gagner dem spesielt godt.
Dette forteller NAV i en tilstandsrapport om fattigdom og levekår som kom tidligere denne uken.

Samtidig øker forskjellene på flere områder:

  • Mellom menn og kvinner.
  • Mellom by og land.
  • Mellom dem som har og dem som ikke har.

Med andre ord: Mønsteret av uflaks som nordmenn må leve med, er i ferd med å bli forsterket.

Utgangspunktet er godt

De som tjener mest i Norge tjener i gjennomsnitt likevel mindre enn i andre sammenlignbare land, mens de som tjener lite tjener forholdsvis mer. Det er bra for limet i samfunnet vårt, men det er også bra for økonomien. OECD dokumenterer dette i en rapport som kom for noen år tilbake: Små forskjeller bidrar til vekst og verdiskaping. Utjevnende skatter hemmer ikke vekst.

At lavtlønte i Norge tjener bedre enn i de fleste andre land, betyr at mange jobber som kan automatiseres blir gjort av maskiner, og ikke av mennesker. Derfor er vi langt fremme på elektroniske betalingstjenester. Få steder sitter mennesker og tar inn penger i bomstasjonene våre. Vi finner selvbetjeningskasser i stadig flere butikker.

At høytlønte tjener mindre i Norge gir oss et konkurransefortrinn på det internasjonale markedet. Ofte er dette kompetent arbeidskraft som er billigere hos oss enn i andre land.

Men bildet er i endring

At det er små sosiale og økonomiske forskjeller mellom folk, at avstandene mellom dem på topp og dem på bunn er små, er dessuten en viktig del av selvbildet vårt som nordmenn. Dette er nå i ferd med å slå sprekker.

Norge er fortsatt blant landene i verden med minst forskjeller, men siden midten av 1980-tallet har forskjellene likevel økt kraftigere hos oss enn gjennomsnittet i OECD-landene for øvrig. I Norge eier nå de rikeste ti prosentene over halvparten av all formue. Mens de 20 prosentene som har minst ikke har formue, de har gjeld.

Rikdom går i arv. Det gjør fattigdom også. Å være del av en familie med lav inntekt innebærer stor risiko for fattigdom. Uføre og arbeidsledige er i tillegg overrepresentert blant dem som har mange levekårsproblemer.
Gubbene mot strømmen

Kjønnsforskjellene

Også forskjellene mellom kvinner og menn øker. Ett eksempel på det er antall uker fedre velger å ta foreldrepermisjon.

Før fedrekvoten ble introdusert, tok bare én prosent av mennene ut foreldrepermisjon. Det var tungt å være gubbene mot strømmen, og et uvanlig valg å ta.

Så fikk vi fedrekvoten, som etter hvert ble økt gradvis. Den siste økningen til 14 uker kom under den forrige Arbeiderpartiledede regjeringen. Da tok hele 44 prosent av alle fedre ut perm i 70 dager eller mer. I 2013 ble permisjonen for menn redusert. Nå er andelen menn som tar ut tilsvarende lang permisjon 6 prosent.

Det handler selvsagt ikke bare om at det er litt uflaks for gutta at det passer dårligere å ta ut foreldrepermisjon nå enn før. Det handler om at menn og kvinner har forskjellige muligheter, og at dagens regler forsterker dette.

Det kan vi snu!

Dette går det an å gjøre noe med. Det går for eksempel an å identifisere særulempene menn opplever som omsorgspersoner: At de ikke blir sett, ikke inkludert på samme måte som mor av det offentlige hjelpeapparatet, at arbeidsgivere ikke har forståelse for at de vil prioritere barna.

Det går an å øke fedrekvoten, og på ulikt vis legge til rette for menn som omsorgspersoner.

På samme måte går det an å redusere økonomisk ulikhet, og dermed øke mulighetene for flere.

Arbeid eller ikke

Det viktigste skille går mellom dem som har arbeid og dem som står utenfor arbeid. Å senke terskelen for arbeidsdeltagelse er derfor noe av det viktigste og mest effektive vi kan gjøre for å bidra til at forskjellene går ned.

Det handler blant annet om at NAV skal ha ressurser å tilby folk som trenger det, mer hjelp, for eksempel i form av tiltaksplasser. Men det handler også om å gjøre det lettere å starte opp for seg selv og raskt få oversikt over økonomisk støtte og hvilken kompetent veiledning man kan få.

Ikke minst handler det om å gjøre de bedriftene som allerede finnes i stand til å vokse og bidra til at de har oppdrag som gjør at de kan ansette flere over tid.

Dette har Statistisk sentralbyrå regnet på: Det er 15 ganger mer effektivt å bruke offentlige penger på å sette i gang private aktørers arbeid på bygg og rehabilitering for å skape nye jobber enn å kutte i skattene.

Det Norge vi kjenner

Dette handler om folks liv. Men det handler også om hva slags Norge vi vil ha. Et Norge der alle har muligheter. Ikke et Norge der grupper av mennesker systematisk opplever å falle utenfor fordi de har feil familiebakgrunn.

Det handler også om vekst og verdiskaping: Skal vi vokse, skape arbeidsplasser, få mer velferd, så trenger vi at alle har mulighet til å være med og ta i et tak. Talenter må slippe til. Avstanden til suksess må bare avhenge av lyst, arbeidsinnsats og ambisjoner, ikke av kjønn, bakgrunn eller økonomi.

Derfor er det så viktig å bekjempe de økende sosiale og økonomiske forskjellene i Norge.

Hadia Tajik er stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet

På twitter: @HadiaTajik

  • Les flere av Hadia Tajiks søndagsrefleksjoner:

Les også

  1. På en søndag: Trump og sannhetens øyeblikk | Hadia Tajik

  2. På en søndag: Norge trenger flere kvinnelige problemløsere | Hadia Tajik

  3. Frykten som skaper tabuet: At depresjon er et tegn på svakhet | Hadia Tajik

Les mer om

  1. Fattigdom
  2. Rikdom
  3. Kjønn
  4. Velferd
  5. Foreldrepermisjon
  6. Nav