Kommentar

Derfor vil Widvey fjerne knutepunktordningen

  • Torstein Hvattum
    Torstein Hvattum
    Kommentator
Kulturminister Thorhild Widvey har fra første dag hatt et kritisk blikk på knutepunktordningen. Nå kommer endringer

Kulturminister Thorhild Widvey har gode grunner til å kutte i den omdiskuterte knutepunktordningen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

16 festivaler har mottatt 99 milllioner i inneværende år. Her er fire grunner som taler for kulturministerens forslag:

1: Oppheve det sementerte maktforholdet mellom festivaler som mottar knutepunktstøtte og festivaler som ikke får den. Statsstøtten gir en håndfull festivalarrangører økonomiske muskler som konkurrenter med like store ambisjoner må klare seg uten. Konkurransevridende.

2: Det er ingen reell konkurranse om den store potten av offentlige midler.

3: Det stilles ikke tydelige nok krav til de 16 utvalgte festivalene om kunstnerisk utvikling. Den statlige støtten er i praksis en sovepute som kan hindre nødvendig nytenkning og sjangereksperimentering.

4: Det er Ikke politikernes oppgave å avgjøre om en festival representerer en ledende kunstart eller ikke.

Blir Widveys forslag en realitet, betyr det at festivaler som nyter godt av knutepunktordningen i dag, må søke om statlig støtte på lik linje med alle andre.

Dele erfaringer

Det er mye vi ennå ikke vet om hvilke planer Widvey har for å fornye støtteordningen. Svaret får vi i forslaget til statsbudsjett som legges frem førstkommende onsdag.

At ledelsen for Molde Internasjonale Jazzfestival og Olavsfest-dagene i Trondheim svingte pisken over kulturministeren etter NRKs nyhet onsdag kveld, var bare rett og rimelig. De to arrangørene har år etter år nytt godt av rause millionoverføringer fra staten. Penger som har sikret dem og de 14 andre festivalene i ordningen, økonomisk forutsigbarhet.

Her ligger det mest problematiske i Widveys kuttplaner. Knutepunktfestivalene er gjennom de faste bevilgningene gitt mulighet til å bygge opp profesjonelle organisasjoner med tilhørende krav om å videreformidle sine erfaringer til andre, mindre festivaler i samme geografiske område.

Kortere periode De mest ressurssterke skal som takk for hjelpen, sørge for at flere nyter godt av profesjonaliseringen. Høringsrunden avslører imidlertid at virkeligheten ikke er like rosenrød. De fleste knutepunktfestivaler innfrir kravet. Høringssvarene viser også at enkelte festivalarrangører ikke har sett mye til kunnskapsoverføringen fra knutepunktfestivalene. Les: Sjefen for Steinkjer-festivalen kritisk til knutepunktordningen

Det blir interessant å se hvor kulturministeren har tenkt å gjøre av de snaut hundre millionene hun i inneværende års budsjett har øremerket knutepunktordningen. Blir pengene uavkortet overført til Kulturrådets fordeling, vil langt flere festivalarrangører kunne nyte godt av dem.

Ikke til evig tid, men for eksempel for en fire års periode. Da trengs også tydelige krav til mottagerne om løpende rapportering om kunstnerisk og økonomisk utvikling.

Likevel ingen endring?

Festspillene i Bergen og Festpillene i Nord-Norge er, ifølge NRKs lekkasje, skjermet i Widveys kuttplaner fra og med budsjettåret 2017. At disse to store, veletablerte kulturarrangementene fortsatt skal beholde den faste støtten, synes underlig hvis målsettingen er å fordele statlige midler på en måte som blant annet styrker flere ambisiøse festivalers muligheter til å vokse. Jeg ser frem til kulturministerens begrunnelse.

Så får vi se hva som er situasjonen om et par år. Når stortingsvalget er avholdt, og en regjering ledet av Arbeiderpartiet kanskje har gjenerobret Kulturdepartementet. Da er dagens knutepunktordning etter alt å dømme på plass igjen.

Slik den fremsto da daværende kulturminister Åse Kleveland innførte ordningen på begynnelsen av 90-tallet.

twitter:@torsteinhvattum

Les også

  1. Minervaredaktør: Avviklingen av knutepunktordningen er gledelig

  2. Regjeringen vil kutte i knutepunkt: Øyafestivalen mister støtten

Les mer om

  1. Kultur