Kommentar

Igjen spiser gjelden rekordmye av inntekten vår. Sist gikk det galt. Hvor går smertegrensen nå?

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

«Jeg glemte å tenke på at regningen skulle betales».

Banksjefen i DnC Kristiansund var i alle fall befriende ærlig da han ble intervjuet i 1988, et år etter at han hadde gått av. Den relativt nyoppstartede bankfilialen hadde på kort tid gått på enorme tap. Men den var ikke alene.

Grunnleggende krav til sikkerhet ble lempet på i en rekke norske banker gjennom 1980-tallet. Det som ble sett på som unødvendig papirarbeid, ble fjernet.

DnC på Ringsaker arrangerte «home parties» i Tupperware-stil, der familier inviterte venner hjem til seg. En representant fra banken spanderte mat og drikke og solgte lån og ga finansielle råd, skriver Einar Lie i boken Den norske Creditbank 1982–1990: en storbank i vekst og krise.

Bankkrisens årsaker er sammensatte. Begrensningene på hvor mye bankene kunne låne ut, ble opphevet av myndighetene, mens rentene ble holdt kunstig lave. Samtidig gjorde bankene vondt verre ved å gi lån til husholdninger og bedrifter som aldri burde fått det.

Lånefesten dokumenteres i data fra Norges Bank. Ved utgangen av 1983 utgjorde gjelden 96 prosent av husholdningenes inntekt. Bare fire år senere lå den på 146 prosent.

Etter å ha falt litt tilbake på 90-tallet, pekte pilene igjen opp. Nå sitter nordmenn på et gjeldsberg som utgjør 230 prosent inntekten etter skatt.

Så hvorfor har ikke norsk økonomi stoppet opp for lenge siden?

Én grunn er at rentenivået har falt til historisk lave nivåer. Gjelden er med andre ord blitt langt billigere å betjene. Dermed kan folk låne mer.

Men dette er bare en del av forklaringen. For mens renteutgiftene er lave, er avdragene rekordhøye.

Samlet sett går nå 14,4 prosent av husholdningenes inntekt med til å betjene renter og avdrag på lån. Det er mer enn under både finanskrisen i 2008 og under bankkrisen på 80- og 90-tallet.

Likevel har det altså ikke gått galt, i alle fall ikke ennå. Ledigheten er den laveste på over fem år. Husholdningene er optimistiske. Veksten er god.

Forklaringen på dette ligger i nordmenns kraftige inntektsvekst.

Tidlig på 1990-tallet hadde en typisk barnefamilie rundt 178.000 kroner (rundt 40 prosent av inntekten) til overs etter at den hadde kjøpt basale forbruksvarer som mat, klær, møbler og transport. Det viser beregninger Aftenposten har gjort basert på tall fra SIFO og SSB. Tallene er justert for prisvekst slik at de er sammenlignbare over tid.

I dag har samme familie 476.000 kroner (62 prosent av inntekten) til overs etter å ha kjøpt det grunnleggende. Den har med andre ord en stor pott med penger som kan brukes på helt andre ting: Eksotiske reiser, fine restauranter, designmøbler – og til å betjene renter og avdrag på lån.

Når dette tas inn i regnestykket, har gjeldsveksten vært mer moderat enn man først kan få inntrykk av.

– Selv om enkelte har lånt til over pipa, er husholdninger flest fortsatt langt unna den pressede situasjonen mange opplevde i 1990. Det skal ganske mye til før det går skikkelig galt, sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea.

Han mener boligmarkedet er i balanse. Den raske prisveksten de siste tiårene kan fullt og helt forklares med lavt rentenivå og solid lønnsvekst.

– Når vi blir rikere, bruker vi en stadig mindre andel av pengene på nødvendighetsvarer som mat og klær, og mer og mer på luksusgoder. Bolig er en blanding av begge deler. Derfor er det å vente at vi vil bruke mer av inntekten på bolig enn før, sier Olsen.

Folk som får mer penger, pusser opp oftere. I tillegg går deler av den ekstra inntekten med til å by opp boligprisene.

Olsen peker på at punktet for hva som er «en akseptabel» mengde gjeld har flyttet seg, og mener det er naturlig.

– Før var det tre ganger inntekt som var en tommelfingerregel. I dag kan bankene gi folk lån som er fem ganger større enn inntekten. I fremtiden kan dette referansepunktet bli enda høyere.

Rekordhøy gjeld er selvfølgelig ikke uproblematisk. Folk som brått mister inntekten, er mer sårbare enn før. Dessuten biter renteøkninger hardere. Dersom renten settes opp med 0,5 prosentpoeng i dag, reduseres den disponible inntekten med omtrent det samme hos en typisk husholdning. Tidlig på 80-tallet resulterte en tilsvarende renteøkning i et fall i inntekten på bare 0,1 prosent, viser tall fra Nordea.

Og selv om det skal mye til før gjeldsbelastningen blir så høy at nordmenn ikke kan betjene lånene sine, kan det fortsatt gå galt. Selv under bankkrisen klarte de fleste å betale ned på boliglånene sine. Problemet var at de kuttet i alt annet. Det gikk hardt utover restauranter, butikker og andre bedrifter. Derfor var det også på utlån til næringslivet at bankene tapte mye penger.

Store kutt i det høye luksusforbruket nordmenn har i dag, kan ha en lignende, destabiliserende effekt. Derfor går Norges Bank forsiktig frem. Å sette opp renten i en så gjeldsbelastet økonomi som den norske er nå, er upløyd mark. Foreløpig ser det ut til å gå bra. Men det er ingen grunn til å forhaste seg.

Les hele saken med abonnement