Juryens ni liv
Også i denne stortingsperioden er det flertall på Stortinget for å avskaffe juryordningen. Men det skjer neppe.
Både Høyre og Ap vil avskaffe juryordningen. I forrige periode hadde de to partiene flertall på Stortinget. Men juryordningen overlevde. Det samme kan lett skje igjen.
I forrige periode hadde Ap programfestet å erstatte juryordningen med en meddomsrett. Men saken var ikke viktig for Ap. Og Sp og SV strittet imot.
Dermed så nok et offentlig utvalg dagens lys — juryutvalget. Det var sammensatt av jurister og rødgrønne politikere med vel etablerte – og motsatte – standpunkter. Som ventet ble de enige om svært lite. Og etter 22. juli 2011 hadde Regjeringen uansett viktigere saker på sitt justispolitiske bord.
Les også:
- Er det noen vits i å sitte der i fire uker som jurymedlem?
Blåblå justering
Nå er det den borgerlige regjeringen sin tur. Utfallet kan bli mye av det samme.
Frp er delt, men har programfestet å føre juryordningen videre. Høyre har alltid villet vrake den.
Derfor er det duket for et blåblått kompromiss hvor juryordningen justeres, men ikke avvikles.
De ulne formuleringene i regjeringsplattformen taler for at det blir utfallet.
«Regjeringen vil øke rettssikkerheten ved å endre juryordningen», heter det.
Det er dessuten jurytilhengerne i Frp som sitter på initiativet. Det er Justisdepartementet som må utrede alternativer og lovforslag.
Og der styrer Frps Anders Anundsen som har kjempet innad i sitt parti for å bevare juryordningen.
Ved å trumfe Høyres vilje igjennom vet statsminister Erna Solberg derfor at hun vil påføre sin egen justisminister et kjedelig nederlag.
Det samme vil hun gjøre med samarbeidspartiet Venstre, som innførte juryordningen i 1887 og som fortsatt rommer taleføre folk som Odd Einar Dørum som vet å bruke store ord om gamle prinsipper.
Dansk kompromiss
Derfor er det beste jurymotstanderne nok kan håpe på før 2017 at vi gjør som danskene. I 2008 reformerte de juryordningen.
Det vil i så fall bety slutten på dagens regler om at fagdommerne suverent kan sette til side en fellende dom fra legdommerne.
I Danmark kreves det i stedet flertall blant både fagdommerne og legdommerne for å finne en tiltalt skyldig.
Men viktigere er det at danskene har innført et krav om at alle kjennelser skal begrunnes.
Det aller svakeste punktet ved juryordningen i Norge er at mange involverte i en alvorlig straffesak ikke får noen begrunnelse fra juryen.
Det juryskeptiske stortingsflertallet får det nok heller ikke denne gangen som de vil.
Men Regjeringen bør i det minste sørge for at lekdommere og fagdommere må samarbeide så tett at alle involverte i alvorlige straffesaker får en begrunnelse for hvorfor dommen ble som den ble.
