Kommentar

Prematur åpenhet

  • Anne Hafstad

JOURNAL. Flere får nå tilgang til pasientopplysninger i en elektronisk journal. Det kan gi oss bedre behandling og redde liv, men taushets- plikten blir viktigere enn noen gang.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

TENK DEG FØLGENDE: Du kommer ut for en trafikkulykke, og kjøres med blålys til nærmeste sykehus med store kutt og bruddskader. Lårbenet er brukket tvert av. Bensplintene stikker ut fra en stor flenge i huden. Du er bevisstløs men ikke livstruende skadet. Legene setter i gang med å lappe deg sammen. Legene gir deg penicillin for å forebygge infeksjoner etter åpne sår fulle av grus. Da går du i sjokk og dør. Legene visste ikke at du ikke tålte penicillin.

Situasjonen er heldigvis ikke sann. Men den kunne vært det. I dag har et sykehus ikke direkte tilgang til en pasientjournal på et annet. Skal det skje, må sykehuset be om utlevering av journalen. Det kan ta tid. I en akutt, livstruende situasjon har man ikke alltid den nødvendige tiden. Hvor mange liv det koster årlig, er det ingen som vet.

I et nytt og omstridt lovforslag foreslår helse— og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen at det etableres elektroniske pasientjournaler med tilgang på tvers av sykehus, regionsgrenser og fastleger. I dette tenkte ulykkestilfellet kunne det ha reddet liv. En rekke tilsvarende situasjoner er gode argumenter for at helseopplysninger om oss blir mer tilgjengelige for helsepersonell. Det er lett å si seg enig i at det er viktig og nødvendig.

Politisk opprør.

Og helseministeren får det som han vil – nesten. Det ble klart da helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i går leverte sin innstilling til ministerens forslag om ny helseregisterlov. Etter sverdslag og kompromisser kom avgjørelsen som er en seier for helseministeren.

Det er imidlertid ikke hverdagskost at en saksordfører fra et av regjeringspartiene taler sine egne midt imot med en rekke merknader i innstillingen. Når SV-politikeren og legen Olav Gunnar Ballo gjør det, er det fordi han er overbevist om at forslaget vil føre til et dårligere personvern for pasientene. Mens Regjeringen lar nytteverdien veie tyngst på vektskålen i denne vanskelige saken, er det personvernet som tipper vekten for Ballo. Han frykter at når flere får tilgang, vil det føre til mer snoking i pasientjournaler, som kan inneholde svært sensitive opplysninger om hver og en av oss. Opplysninger vi aller helst vil ha for oss selv, men som vi i fortrolighet har delt med vår fastlege, en psykiater eller en annen lege.

Ber om juling.

Noe av stridens kjerne i den nye loven er da også hvilke opplysninger som skal gjøres tilgjengelig for hvem. Selv om det synes å være bred enighet om at livreddende opplysninger må deles, kommer det ikke tydelig frem i lovforslaget hvor grensen skal gå. Det har ført til at Helsetilsynet, Legeforeningen, Datatilsynet og mange flere har uttrykt sin skepsis. Det samme har Høyre, Venstre og KrF. Når dagens helsevesen i tillegg er langt unna de teknologiske løsningene som bør være på plass for å sikre seg mot snoking, og med sikkerhet avdekke eventuell snoking i etterkant, ber Hanssen om juling.

Nå er det ingen grunn til å tro at helseministerens hensikt er at sensitiv og svært personlig informasjon vi har delt med legen, skal flyte fritt. Snarere tvert imot. Han mener selvsagt ikke at dersom noen hadde tre provoserte aborter, langvarig psykiatrisk behandling etter å ha blitt misbrukt som barn, og et par tre kjønnssykdommer, så skulle journalnotater om dette være tilgjengelig for hvem som helst. Men når hva som skal være tilgjengelig informasjon, er så uklart som i lovforslaget, er det duket for tvil og skepsis.

Både Datatilsynet og Helsetilsynet har ved flere anledninger fastslått at det snokes i pasientjournaler på norske sykehus. Ansatte i helsetjenesten er like nysgjerrige som folk flest, selv om de aller fleste lar taushetsplikten råde og nysgjerrigheten ligge.

Ingen frykt.

I en undersøkelse Legeforeningen fikk utført i mai i år, kommer det frem at kun 11 prosent av de spurte frykter at taushetsbelagte opplysninger om dem skal komme på avveie. Det viser at folk flest stoler på at taushetsplikten overholdes. Også erfaringer fra andre land, som har tilsvarende systemer som nå ønskes innført i Norge, tyder på at de fleste synes det er greit å gi flere innsyn i deler av sin pasientjournal når det gjøres for å sikre et bedre behandlingsresultat.

Når Fremskrittspartiet har tvilt seg frem til at nytteverdien for en bredere tilgang til pasientopplysninger veier tyngst, er det blant annet fordi partiet har fått gjennomslag for at du og jeg skal gi vårt samtykke i forkant, mens det i det opprinnelige forslaget var nok at vi ikke aktivt protesterte. Det er en vesentlig endring som bidrar til å styrke råderett over egen journal. Hva som skal gjøres i situasjoner hvor slikt samtykke ikke kan innhentes, er imidlertid ikke avklart.

Det er all grunn til å spørre om noen egentlig vet hva som nå vedtas og hva som blir konsekvensene.

Les mer om

  1. Kultur