Kommentar

Kampflyene kan knuse Hæren | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen
    Redaktør

Tegning: Inge Grødum

Nye premisser. Svakere økonomi endrer rammebetingelsene for Forsvaret. Det må påvirke kjøpet av nye kampfly.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kampflyprogrammet går i skyttergravene for F-35. I et langt notat, lagt ut på Forsvarsdepartementets nettsider kritiseres boken Angrep eller forsvar for en rekke feil og misforståelser.

Departementet føler oppsiktsvekkende nok behov for å gå ut mot en bokutgivelse. Rødpennen brukes i tillegg ganske raust. Mye av det som slås ned på kan like gjerne betegnes som kritikk, ulike vurderinger eller uenighet om prioriteringer, slik bokens forfattere, Ingeborg Eliassen og Cathrine Sandnes, har fremholdt.

Forstummer ikke

Angrep eller forsvar er en kritisk gjennomgang av programmet for kjøp av F-35, kampflyene som skal erstatte de aldrende F-16.

Planen er å kjøpe 52 fly frem til 2025. Men foreløpig har Stortinget gitt fullmakt til 28 fly, og det er skrevet kontrakt på fire. Bestillingen kan reduseres eller utsettes slik flere av landene som deltar i F-35-programmet allerede har gjort. Stortinget kan trekke i bremsen ved budsjettbehandlingen i årene fremover.

Derfor kommer debatten om norgeshistoriens største offentlige investering ikke til å la seg påvirke av Kampflyprogrammets rettepenn. Særlig ikke i en tid med dalende kurver for norsk økonomi.

Svimlende beløp

F-35-beløpene er svimlende. Anskaffelseskostnadene for 52 fly er beregnet til 69.7 milliarder 2016-kroner, ifølge Kampflyprogrammets nettsider. Det siste estimatet for de såkalte levetidskostnadene som inkluderer vedlikehold, våpen, oppgraderinger og drift frem til 2054, lyder på 261,3 milliarder 2016-kroner.

Tallene forutsetter vel å merke en dollarkurs på 6,47. Blir dollaren liggende på dagens nivå, nærmere ni, spretter anskaffelseskostnadene opp til nærmere 90 milliarder.

Mange statsråder driver med økonomisk realitetsorientering for tiden, og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) er ikke noe unntak. Rett før Angrep eller forsvar ble utgitt gikk hun på talerstolen i Oslo Militære Samfund.

Her er Aftenpostens nyhetsstoff om foredraget:

Les også

Forsvarsministeren kan komme til å trosse forsvarssjefen

Signalene var klare. Forsvaret må ta inn over seg at handlingsrommet er blitt trangere. På få måneder er «forutsetningene betydelig endret». Virkeligheten er ikke den samme i dag som da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la frem sitt fagmilitære råd 1. oktober.

  • Du kan lese hele foredraget hennes her

Massive utfordringer

Samtidig erkjenner hun at Forsvaret står overfor massive utfordringer. Et moderne forsvar koster langt mer enn politikerne over tiår har vært villig til å betale. Dagens forsvar kan ikke driftes forsvarlig. Samtidig er den sikkerhetspolitiske situasjonen forverret.

En uke senere sto forsvarssjefen på samme talerstol. Haakon Bruun-Hanssen understreker at dårligere økonomi «ikke endrer alvoret i Forsvarets situasjon.» Mindre penger til Forsvaret enn det han anbefaler i sitt fagmilitære råd, vil innebære en de facto nedbygging.

  • Du kan lese hele foredraget hans her
    Men Bruun-Hanssen må trolig innse at han får mindre enn det han mener er nødvendig. Statsrådens signaler kan ikke oppfattes annerledes.

Omstridt i Forsvaret

Likevel — flyene vil han ikke røre: «Tallet står seg gjennom nye tester, og noe av det siste jeg vil anbefale, er reduksjoner i antallet F-35.»

En så tydelig markering kan være styrt av ulike motiver. Færre fly vil ikke automatisk bety at pengene som frigjøres, går til Forsvaret. Bruun-Hanssen har neppe heller noe behov for å utfordre Høyre-Ap-alliansen som har drevet frem flykjøpet.

Men det som ikke kommer frem når forsvarssjefen går ut slik, er hvor kontroversiell den tunge prioriteringen av F-35 er innad i Forsvaret.

Drøyt halvparten av kampflykjøpet skal dekkes over det ordinære forsvarsbudsjettet. I trangere tider blir investeringen et budsjettmessig blylodd. Det vil de andre våpengrenene få merke.

"Gir opp å forsvare oss"

Særlig for Hæren, Forsvarets tradisjonelle tyngdepunkt, er situasjonen alarmerende. Det tegnes et meget dystert bilde dersom forsvarsbudsjettene videreføres tilnærmelsesvis flatt i årene fremover. Hæren blir i så fall ikke i stand til å stille den ene brigaden som er igjen.

Generalinspektør for Hæren Odin Johannessen sier det slik i Angrep eller forsvar: «Uten brigaden gir vi opp ambisjonen om å forsvare oss overfor potensielle motstandere. I så fall aksepterer vi at fiendtlige styrker kan innta norsk territorium uten motstand.»

Det oppslutningen hviler på

Der er vi ved noe av kjernen i det forsvarsdebatten må handle om. Oppslutningen om Forsvaret hviler på forestillingen om at det innenfor rammen av NATO-samarbeidet skal kunne forsvare norsk territorium og integritet.

Den oppgaven kan ikke løses bare fra luften. Selv ikke med F-35.

  1. Les også

    Forsvarssjefen: Situasjonen forverret

  2. Les også

    Norges første F-35-kampfly er klart

Les mer om

  1. Kultur
  2. Sikkerhetspolitikk
  3. Forsvarspolitikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forsvarstopp: – Norge trenger en brigade til

  2. NORGE

    NATOs gladeste forsvarssjef: - En god dag for Forsvaret

  3. DEBATT

    Landmaktstudien bør offentliggjøres før politisk behandling

  4. NORGE

    Offiserene: – Forsvarssjefen får et stadig mindre handlingsrom av regjeringen

  5. NORGE

    I dag legger Regjeringen frem Forsvarets langtidsplan

  6. NORGE

    Her er forsvarssjefens reaksjon på regjeringens plan for Forsvaret