Kommentar

Konkurransen fra den polske snekkeren

  • Stil>
  • Gunnar Kagge <stil>journalist <

Industriarbeiderne må holde tilbake egen lønnsvekst for å konkurrere. Bygningsarbeiderne vil øke konkurrentenes lønn for å beholde egen jobb.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

DERSOM MAN HADDE DELT UT PRIS for beste birolle i årets lønnsoppgjør, ville den polske snekkeren vært nominert, og hatt en god sjanse til å vinne.Under meglingsinnspurten dukket han opp i det nye operabygget, med 62 kroner i timen og falske papirer. Han befant seg i kulissene da 16 000 håndverkere organisert i Fellesforbundet la ned arbeidet mandag. Da meglingsmannen innkalte til ny megling på kvelden, lå frykten for den polske snekker under partenes ønske om å få en rask slutt på streiken.Oppgjøret for bygghåndverkerne skulle egentlig vært grei skuring. De hadde frist 24 timer etter industriens frontfag. Tradisjonen tro skulle de 38 000 arbeiderne i verkstedsindustrien avgjøre hvor store lønnstillegg hele samfunnet kan unne seg, uten at industrien mister konkurransekraft.

Moderasjon

. I oppvarmingen til meglingen om industriens lønnsvekst gjorde Fellesforbundets leder, Kjell Bjørndalen, en helhjertet innsats for å snakke ned forventningene. Industriarbeiderne har ikke stort handlingsrom dersom de skal greie seg i konkurransen mot lavkostland. Hele den vestlige verden flytter produksjonsjobber til Kina, India og andre land med lave lønninger. Derfor var ikke lønn et stort stridsspørsmål i industrioppgjøret. Fellesforbundet krevde 1,75 kroner i timen. Arbeidsgiverne tilbød 1 krone. Resultatet ble den ene kronen. Det var ikke derfor de gikk ni timer på overtid.Et av de vanskeligste spørsmålene var "sosial dumping og et seriøst arbeidsliv". Dette er en omskrivning av den andre typen konkurranse norske arbeidere møter — billig arbeidskraft på hjemmebane.

Kartell i ubalanse

. Fagbevegelsen er i prinsippet et kartell som forhandler om prisen på medlemmenes arbeidskraft. Systemet fungerer så lenge man har kontroll med tilbudet. Men det kommer fullstendig i ubalanse dersom de som kjøper arbeidskraften, plutselig kan handle et litt annet sted, til helt andre priser. Begrepene "konkurranseutsatt" og "skjermet" blir utvannet når byggherrer kan hente snekkere som tar til takke med 62 kroner i timen. For tiden jobber byggebransjen på høygir, og det finnes ikke nok norske håndverkere til å få jobben gjort. I mange år løste entreprenørene bemanningsproblemene ved hjelp av det felles nordiske arbeidsmarkedet. Danske murere og svenske snekkere pendlet til Norge. Etter 2004 og EUs utvidelse østover åpnet det seg helt nye muligheter.Dermed møtte norske håndverkere de samme problemene som industriarbeiderne har hatt i lange tider. I noen grad kan de forsvare høyere lønn, ved å vise til at de er mer produktive fordi de snakker oppdragsgivers språk og kjenner norske byggetradisjoner. Men ingen norsk snekker kan konkurrere mot Opera-byggerne som tjener 62 kroner i timen.

Almengjøring

. Den eneste måte å beskytte seg mot konkurransen på, er å presse opp konkurrentenes lønn. Dette skjer først og fremst gjennom det som heter "almengjøring av tariffavtaler". Fagbevegelsen kan kreve at tariffavtalenes minstelønn blir et lovpålagt minimum for alle i bransjen. Avgjørelsen faller i den statlige Tariffnemnda, og det forutsetter at klageren kan bevise at det forekommer sosial dumping.Så langt er tariffavtaler almengjort på syv store anlegg langs kysten og i byggfagene i Stor-Oslo. Fellesforbundet har fremmet krav om at Tariffnemnda almengjør avtalen for byggfagene over hele landet.Neste utfordring er å passe på at den nye loven faktisk følges. Eksempelet fra Operaen viser at det ikke er enkelt. Det er all grunn til å tro at mange av de importerte håndverkerne har to kontrakter, en som vises norske inspektører og en som avgjør hvor mye de virkelig har betalt.

Brøkdel

. Polske håndverkere kommer fra et lønnsnivå som er en brøkdel av det norske. For dem er en halv norsk snekkerlønn, eller 62 kroner i timen, svært bra. Dersom de er her på et avgrenset oppdrag og bor billig på brakker, kan de ha det bra nok til at de er redde for å skape problemer som kan hindre dem i å få fornyet kontrakten.Arbeidstilsynets inspektører, så vel som tillitsmenn og journalister, har opplevd hvor vanskelig det er å finne ut hvor mye utlendingene faktisk tjener. Det er disse problemene som ligger under fagbevegelsens krav om å få bedre innsyn i kontraktene polakker og baltere jobber på.I retorikken kan det høres ut som omsorg for den underbetalte polske snekkeren. Men at han får doblet lønnen sin, er bare en positiv bivirkning av den norske kollegaens ønske om å beskytte egen lønn.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Fellesforbundet trosser oljeprisfall, virus og børskrakk – vil kreve minst 3 prosent lønnsvekst

  2. ØKONOMI

    Nå starter lønnsoppgjøret. Her er noe av det viktigste du trenger å vite om årets oppgjør.

  3. POLITIKK

    EØS-opprør på grunnplanet i LO

  4. ØKONOMI

    – Streike? Ja,dersom vi må!

  5. KOMMENTAR

    Epoken med massiv arbeidsinnvandring kan være over for godt. Det gir nye vinnere og tapere.

  6. ØKONOMI

    Utepilsen kan forsvinne når sommerværet kommer