Kommentar

Malala brukte talerstolen til å kritisere tusenårsmålene. Det gjorde hun rett i.

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

groedum2-ROXj_ymEVc.jpg

Det er et halvt år siden Malala Yousafzai (17) var i Oslo for å motta Nobels fredspris. Men budskapet er fremdeles det samme:«Bøker, ikke kuler, vil gi oss fred og fremgang.»

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne gang er Malala i Oslo sammen med ledere fra hele verden for å diskutere utdanning i land rammet av krise, konflikt og fattigdom. Store navn som FNs generalsekretær Ban Ki-moon, FNs høykommissær for flyktninger António Guterres og FNs spesialutsending for globale utdanningssaker Gordon Brown, var alle til stede under konferansen.

Kritikk mot tusenårsmålet

Malala hadde imidlertid ikke bare gode ord å si om verdenssamfunnets innsats. Fra talerstolen kritiserte hun FNs tusenårsmål nummer to: Sikre utdanning for alle. Malala mente at ambisjonene for dette målet var for lave, og at derfor er også resultatet dårligere enn det burde være.

Les mer om Malalas tale:

Les også

«Hvis verden bestemmer seg for å ta fri én uke fra krig, så kan vi putte alle barn på skolebenken»

Tusenårsmålene er inne i sitt avslutningsår, men frem til 2030 har mer enn hundre land forpliktet seg til å sørge for gratis grunn— og ungdomsskole for alle barn. Malala krever at verdens ledere forplikter seg til å bevilge 315 milliarder kroner ekstra i året for å nå dette målet. Hun krever også 12 års skolegang for alle.

Støtten har avtatt

Det er lett å være enig med henne når hun peker på manglende ambisjoner i tusenårsmålet. Riktignok går 50 millioner flere barn og 40 millioner flere ungdommer på skole enn ved tusenårsskiftet. Likevel, nesten hele veksten i andel barn på skole fant sted mellom 1999 og 2004. Etter det har kurven flatet ut. Det som også bekymrer organisasjonene og ekspertene, er at den humanitære bistanden til utdannelse økte jevnt og trutt til 2009-2010, men så har den stagnert.

Utdanningsmålet er det av de åtte tusenårsmålene som ligger dårligst an.

Det skyldes ikke bare fra manglende ressurser, som Malala påpeker. Det stammer også fra at dette tusenårsmålet fokuserer særlig på symptomer og ikke på årsaker.

Krig og konflikt

Svaret på hvorfor det satses mindre beløp på utdanning i dag, er sammensatt. En ting er det praktiske. I det krigsherjede Syria er det for eksempel i stor grad naturlig at man ønsker å prioritere det mest essensielle: mat, tak over hodet, medisiner. Man tenker at et sultent barn ikke først og fremst har bruk for utdannelse, men for mat. Men dette er likevel en kortsiktig tankegang.

Kronprins Haakon sammen med Fredsprisvinner Malala Yousafzai (f.h.), og FNs generalsekretær Ban Ki-moon, statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende på utdanningskonferansen "Oslo summit on education for development" i Oslo Plaza tirsdag. Foto: Vegard Wivestad Grøtt/NTB Scanpix

På lang sikt vil utdanning være det som gjør at det samme barnet vil kunne ta steget ut av fattigdommen og tilby sine barn noe mer. Utdanning er for dette barnet håp.

Bortkastet tid?

I tillegg til den konkrete utviklingen, kjempes det fremdeles en ideologisk kamp for utdanning til alle. Det er fremdeles slik i mange land at utdanning ses på som bortkastet tid. Bortkastet hvis man uansett skal jobbe med hendene i jorden. Og i hvert fall bortkastet hvis man uansett bare skal passe hus og barn.

Man skal ikke så mange tiår tilbake i Norge heller før man finner holdninger om at utdanning var bortkastet om man "bare" skulle bli husmor. I mange utviklingsland er det å sende barna på skole fremdeles en fjern tanke for en fattig familie på landsbygda, som trenger barna til å gjøre husarbeid eller jobbe på åkeren.

I enkelte miljøer finnes det en oppfatning om at jenter rett og slett ikke har noe på en skole å gjøre

Kampen mot undertrykking

Tankegangen om at utdanning ikke er nødvendig, kan man motvirke med kunnskap og flere nærskoler. Men det finnes også annen side av motstanden mot utdanning som kanskje er vanskeligere å bekjempe. I enkelte miljøer finnes det en oppfatning om at jenter rett og slett ikke har noe på en skole å gjøre. Over halvparten av de barna som ikke har tilgang til skole er da også jenter. To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner.

I denne kampen finnes det knapt et sterkere symbol enn Malala selv. Hun vokste opp i Taliban-kontrollerte Swat-dalen i Pakistan, og opplevde at jenteskoler ble brent. Selv ble hun skutt i hodet av Taliban på vei til skolen, og holdt på å miste livet på grunn av kampen for jenters rett til utdannelse. Hennes kamp viser hvilke krefter det kjempes mot, og hvorfor det er så vanskelig. Men den viser også hvorfor det er viktig å kjempe.

Les mer:

Les også

Stort politioppbud for å passe på Malala og verdensledere

Helhetlig arbeid

Det er en viktig konferanse som har funnet sted i Oslo denne uken. Konferansen er et springbrett til et større toppmøte om utvikling i Etiopias hovedstad Addis Abeba om en uke.

Malalas krav om 315 milliarder kroner hvert år til utdanning og 12 års skolegang, er fornuftige krav som gjør seg godt i festtaler. La det være spydspissen i et mer helhetlig arbeid frem mot 2030. Et arbeid som både har som mål å skaffe mer penger og oppmerksomhet om utdanning, men som også gjør noe med årsakene til at 59 millioner barn fremdeles ikke får gå på skole.

Twitter: @Heleneskjegg

Få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Engasjert i temaet? Da anbefaler vi denne kronikken av UNICEFs generalsekretær, som spør:

  1. Les også

    Er vi villige til å ofre en hel generasjon?

  2. Les også

    - Spennende utdanningstoppmøte

  3. Les også

    Et barn som opplever sult, kan ikke lære

Les mer om

  1. Kultur
  2. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    FNs utdanningskommisjon med ny rapport: En global utdanningskrise kan forhindres | Kristin Clemet

  2. VERDEN

    Malala tilbake i Pakistan etter seks år

  3. VERDEN

    Nær halvparten av alle afghanske barn går fortsatt ikke på skole

  4. VERDEN

    Malala tok til tårene da hun ankom Pakistan for første gang etter angrepet

  5. KRONIKK

    Pandemien truer jenters menneskerettigheter

  6. VERDEN

    Norge brukte milliarder på sivil bistand. Men fremdeles nektes millioner av afghanske barn skolegang