Byrådet sliter i både øst og vest | Andreas Slettholm

Alt bråket på vestkanten til tross: Det kan være øst i byen den mest dramatiske velgerflukten skjer.

Før 1948 besto Oslo av omtrent hva som i dag ligger innenfor Ring 2.

Den trange og urbane hovedstaden ble så slått sammen med sin nabo, landbrukskommunen Aker, og fikk dagens form.

Det skjedde tross skepsis fra Akers politikere. De ville gjerne beholde Akers identitet som villa- og bondebygd, selv om urbanisering og fortetting også der var i gang.

For boligmangelen var stor, OBOS besørget storstilte utbygginger og drabantbyene vokste frem.

Blandet seg ikke

Sosiale forskjeller fantes også da. Men Oslos byplansjef Erik Rolfsen skrev i sin generalplan at «spørsmålet om blanding av sosiale lag løser seg selv på grunn av bolignøden».

Folk fra alle inntekts- og yrkesgrupper ville blande seg bra i de nye boligprosjektene, mente han. Slik gikk det ikke helt, som kjent.

Snarere ble ulikhetene mellom øst og vest i byen forsterket. Det ga seg utslag i systematiske inntekts-, yrkes- og utdanningsforskjeller.

Og ikke minst var mønstrene synlig gjennom oppslutning i politiske valg.

Klare ambisjoner for omfordeling

Helt siden Groruddalen fikk sitt navn i 1960 har den vært en Arbeiderparti-bastion.

Ved forrige kommunevalg stemte annenhver groruddøl på Raymond Johansen og hans mannskap.

Sett fra Oslo Vest er det nok mange som mener at disse fikk valuta for pengene. Byrådet har helt klart signalisert omfordeling fra rike grupper til mindre velstående i hovedstaden.

Eiendomsskatten er ett slikt verktøy. På utgiftssiden ser man ambisjonen spesielt i oppvekstsektoren. 90 prosent av skolene som får gratis aktivitetsskole i 2018 ligger i øst, og den ekstra lærersatsingen gikk utelukkende til østkantskoler.

Enda mer betent er det at byrådet nå endrer finansieringsmodellen i Oslo-skolen. I praksis gir det en ytterligere omfordeling fra vest til øst. Problemet er bare at skolene som mister ressursene, allerede er ganske skrapet.

Det er ikke vanskelig å forstå vestkantforeldres frustrasjon. Spesielt om man betaler tusenvis av kroner i eiendomsskatt - og så blir skoletilbudet dårligere?

Når skoler som knapt har råd til mat i skolekjøkkentimene får kutt, minsker muligens viljen til å være med på omfordelingen byrådet bedriver, selv for de velvillig innstilte.

• Eksisterte det en særskilt Oslo-glede før dette byrådet kom til makten? Les vår kommentator: Det var ikke Oslo-gleden som forsvant. Det var Fabian Stang

Jubler ikke lengst øst

Problemet for byrådet er at de som burde være fornøyd med slik omfordeling, heller ikke ser ut til å juble.

Denne uken kom en ny Oslo-måling fra Respons, som Høyre og Venstre har bestilt. Den bekrefter at Arbeiderpartiet, med svake 23,8 prosents oppslutning, sliter, slik de har gjort i hvert fall i ett år i Oslo.

Samtidig bekrefter målingen også tidligere tendenser for småpartiene: SV, MDG og Rødt gjør det veldig bra.

Det er altså bare Arbeiderpartiets velgere som ser ut til å være misfornøyd med eget byråds politikk. Og fallet ser ut til å være størst i Groruddalen.

Tross oppmerksomheten rundt vestkantfolks misnøye, kommer de mest dramatiske utslagene på meningsmålingene øst i byen.

På denne siste målingen er det kun 25 prosent i Groruddalen som oppgir at de vil stemme Ap. Her må man ta høyde for en betydelig feilmargin, men tallet er en bekreftelse og forsterkning av tidligere tendenser.

Og skulle det stemme, vil Arbeiderpartiet ha mistet halvparten av groruddalsvelgerne siden 2015-valget.

• MDG engasjerer, og noen får virkelig høre det: Avskyelig Lan Marie Berg-kritikk, mente vår kommentator tidligere i høst
• Svaret fra Jarle Aabø kan du lese her: Andreas Slettholm misforstår når han kritiserer meg for å ha bedrevet «avskyelig Lan Marie Berg-kritikk»

Et Aker-problem

Med andre ord har ikke byrådet bare et vestkantproblem. Byrådet har et velgerproblem i hele ytre by – eller Aker, om du vil.

Lurer man på hvorfor, kan man skjele til det andre politikkområdet der Johansen-byrådet har høye ambisjoner: Miljøpolitikken.

For i det tidligere Aker har de fleste bil, både i vest og øst. Bilfrie husholdninger er i overtall kun i de fem bydelene som utgjør indre by.

Det er da nærliggende å tro at manglende oppslutning også i Groruddalen skyldes at misnøye med at det blir dyrere og vanskeligere å kjøre bil.

Byrådet har i så fall en stor utfordring i å overbevise Aker-velgerne om bilrestriksjonenes gevinster, for det er ikke sikkert det holder med mer omfordeling.

Strålende fornøyd i Oslo før 1948

Tross Arbeiderpartiets velgerkrise, viser målingen kun et knapt borgerlig flertall.

Det skyldes blant annet at folk er strålende fornøyd i indre by.

Der finnes bastionene for både Rødt, SV og MDG. På den siste Respons-målingen stemmer fortsatt 2 av 3 rødgrønt i indre øst - altså samme nivå som 2015-valget.

En åpenbar forklaring er at bilrestriksjonene i liten grad rammer dem, siden de ikke har bil. Muligens merker de også mest de positive effektene: Mindre biltrafikk gjør det lettere å komme seg frem sentralt i byen.

Byrådet er blitt beskyldt for å være kun et byråd for Oslo Øst. Skal man tro velgervandringene i meningsmålingene, er de heller et byråd for Oslo før 1948.