Kommentar

KrFs lærernorm kan bli vestkantskolenes redning | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Foto: Inge Grødum

Nok en gang har byrådet skapt kraftige protester på vestkanten. Nå kan de få hjelp fra oven.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Politikk er rart.

Partiet med gjennomsnittsoppslutning på 2,8 prosent i landets tre største byer innfører en lærernorm hverken regjeringen eller budsjettkamerat Venstre ønsker i det hele tatt.

KrFs oppslutning i byene er relevant fordi det er nettopp byene som kommer til å få flest av disse nye lærerstillingene, og spesielt Oslo.

Tro det eller ei, men skolene i hovedstaden har gjennomsnittlig langt dårligere lærerdekning enn resten av landet.

Lærernormen på skolenivå som blir innført fra neste høst, vil i praksis si at staten nå har bestemt seg for å opprette – og finansiere, får vi regne med - haugevis av nye lærerstillinger i Oslo-skolen.

Oslo-skolen kan, tross lav lærertetthet, også vise til gode resultater.

Én årsak til dette kan være at Oslo-skolen jobber smartere, en annen at de tiltrekker seg mange flinke lærere, en tredje at det er stordriftsfordeler knyttet til å være landets suverent største skoleeier.

Men mest skyldes resultatene elevgrunnlaget.

Elevbakgrunn påvirker mest

Fortsatt er elevenes prestasjoner i utdanningssystemet ubønnhørlig knyttet til foreldrenes inntekts- og særlig utdanningsnivå.

Når Oslos velutdannede småbarnsforeldre da sender sine små på skolen, er sannsynligheten for at de skal komme hjem med gode karakterer langt høyere enn i Torsken kommune i Troms, der 99 prosent av befolkningen er uten høyere utdanning.

Langt fra alle i Oslo kommer fra ressurssterke hjem – snarere er variasjonen i elevenes sosiale bakgrunn og forutsetninger svært stor. Derfor har Oslo kommune i mange år drevet en form for forskjellsbehandling.

Det har vært tverrpolitisk enighet om at skoler med svakere elevgrunnlag skal få mer ressurser. Tidligere skolebyråd Torger Ødegaard (H) innførte østkanttillegg i lærerlønnen, og Høyre-byrådet gjorde skolebevilgningene avhengige av elevenes sosiale bakgrunn.

Men spørsmålet er hvor langt man skal gå.

  • Fikk du med deg denne fra Aftenpostens Oslo-kommentator? Avskyelig Lan Marie Berg-kritikk fra Jarle Aabø

Vil gå lenger

Sittende skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) vil gå lenger enn i dag.

Basert på en omfattende utredning har hun foreslått en ny finansieringsmodell som vil gjøre at skoler i områder med mange ressurssterke foreldre vil komme enda dårligere ut enn i dag.

22 rektorer fra skoler i Oslo Vest skrev under på relativt kraftig kritikk av sin politiske sjef i et innlegg her i avisen i forrige uke.

Poenget deres er ikke at det er urettferdig at byrådet prioriterer skoler der flere sliter. Det er at deres skoler allerede i dag drives på et kritisk minimum av bevilgninger.

For selv om de fleste elevene deres vil klare seg bra i livet, betyr det ikke at skolen drives forsvarlig.

Står dårlig til i dag

Spesielt fordi det også der er nok av elever som sliter med sitt, enten det er faglig, psykisk eller sosialt. Også Bestum, Slemdal og Tåsen skole må kunne ha ressurser til både å ivareta ungene med aspergers eller adferdsproblemer, samtidig som resten også skal ha tilpasset opplæring.

Det er ikke lett når det jevnt over er én voksen i alle klasser, som att på til er smekkfulle.

Leksehjelp med «svært dårlig kvalitet», og et «sterkt svekket tilbud» for elever med særskilte utfordringer er allerede hverdagen etter vedtatte kutt på Slemdal skole. Beskrivelsene er rektors egne. Og dette altså før den nye omfordelingsmodellen innføres.

Det står rett og slett såpass dårlig til at det er vanskelig å helt forstå at det er her pengene skal hentes fra når forholdene på skolene lenger øst skal bedres.

Tellevik Dahl har da også møtt politisk motstand både fra høyresiden og fra Rødt i denne saken. Det ser rett og slett vanskelig ut for henne å få gjennom endringene.

Vil gi store ressurser til Oslo

Men så var det altså den nye lærernormen.

I helgen luftet skolebyråden sin bekymring for at denne reformen ikke vil bli fullfinansiert, hvilket potensielt kan gi negative konsekvenser for utsatte østkantskoler. Slike konsekvenser er mulige, selv om det foreløpig er å ta sorgene svært langt på forskudd.

For overordnet vil lærernormen kanalisere store ressurser til Oslo.

Veldig mange av Oslos skoler ligger i dag under det som vil bli minstenormen, og vil følgelig få midler til å ansette flere lærere. Ikke minst gjelder dette skoler med mange elever fra ressurssterke hjem.

Gitt at staten stiller med pengene, vil det da kunne løse den politiske floken lokalt i Oslo. Mye tyder på at skolene reelt sett er underfinansiert i Oslo, og da er det jo hendig å ha en stat som kommer til unnsetning.

Isolert sett kan derfor lærernormen bli et gode for byen, selv om den neppe er det for distriktene.

Det skjer altså takket være et parti som nesten ingen i denne byen stemmer på.

Er du interessert i flere saker om lærernormen? Da anbefaler vi disse:

Les mer om

  1. Kommentar Andreas Slettholm
  2. Skole
  3. Lærere
  4. Oslo

Kommentar Andreas Slettholm

  1. KOMMENTAR

    Det er rart at handelsstanden er så glad i bilen

  2. KOMMENTAR

    Oslo-folk er mindre fornøyde med skole og eldreomsorg etter at de rødgrønne tok over

  3. KOMMENTAR

    Frikjennelsen av Thorkildsen gjør i hvert fall ikke problemene mindre i Skole-Oslo

  4. KOMMENTAR

    Kanskje er Bjørvika allerede forbi sitt beste | Andreas Slettholm

  5. KOMMENTAR

    Den nøytrale ekspert må avlives

  6. KOMMENTAR

    Regjeringen har lykkes med integreringen den dagen innvandrere forstår både ropete bergensk og kav sannersk