Kommentar

Før møtet ble Solberg anbefalt å ta med seg kart. Ingenting tyder på at Trump trengte noen slik belæring. | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Statsminister Erna Solberg beskrev president Donald Trump som «veldig hyggelig og vanlig». Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Norges forhold til USA er bedre enn på lenge – takket være Russland.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det var knyttet stor spenning til statsminister Erna Solbergs besøk i Det hvite hus denne uken.

Ville hun bli satt ut av håndtrykket til den amerikanske presidenten Donald Trump, et såkalt «Trumpshake», der han holder lenge i hånden og klapper på den, slik han gjorde med den japanske statsministeren Shinzo Abe og den franske presidenten Emmanuel Macron? Eller ville en forespørsel om håndtrykk bli oversett, slik den tyske kansleren Angela Merkel ble utsatt for?

Slike tåpelige bekymringer på Solbergs vegne var ubegrunnet. Den norske statsministeren var alt annet enn servil da hun møtte Trump. Hun hadde gledet seg til møtet. Og hvorfor skulle hun ikke det? Den amerikanske presidenten viste seg som usedvanlig høvisk tilbake.

Les også

Ernas metode: Slik nådde hun gjennom til Trump

En stor ære

Norge er på mange vis et lite land i verden, en fettflekk på verdenskartet, som forfatteren Pål Norheim kalte det. Men det skulle man ikke tro i lys av mottagelsen Trump ga Solberg.

– Vi jobber veldig godt sammen, og jeg tror vi har et nyvunnet vennskap, så jeg vil si takk og Gud velsigne deg, sa den amerikanske presidenten til statsministeren foran pressen og trykket hånden hennes.

Etter en prat på tomannshånd fikk de selskap av blant andre visepresident Mike Pence, utenriksminister Rex Tillerson og presidentens øverste nasjonale rådgivere på økonomi og sikkerhet, Gary Cohn og H. R. McMaster.

Hvorfor får et lite land slik en staselig velkomst?

Fred gjennom styrke

Før møtet anbefalte Jonas Gahr Støre (Ap) statsministeren å ta med et kart, slik at den amerikanske presidenten fikk se hvor strategisk Norge er plassert geografisk, både med hensyn til havområdene og landets grenser. Ingenting tyder på at Trump trengte noen slik belæring. Det øvrige topptunge oppbudet ga tvert imot inntrykk av en amerikansk administrasjon som er svært klar over Norges strategiske betydning.

Da Norge ble med i NATO i 1949, kunngjorde den norske regjeringen at landet ikke ville tillate baser for stridsavdelinger fra andre nasjoner på norsk jord i fredstid. Det prinsippet ble satt på prøve i året som var, da rundt 300 amerikanske soldater ble stasjonert på Værnes, selv om Værnes garnison fremdeles er underlagt norsk kommando.

Det er vanskelig å se for seg at utplasseringen ikke har sammenheng med det vanskelige forholdet mellom Russland og Vesten, for ikke å si Russlands annektering av Krim-halvøya.

Under pressekonferansen sa Trump at han forventet en fredelig tid fremover, takket være modernisering av forsvaret. «Fred gjennom styrke», sa han.

Det gjør Norge til en viktig alliert og er mye viktigere enn hvor mange Teslaer nordmenn kjøper.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Therese Sollien
  3. Donald Trump
  4. Russland
  5. Nato
  6. Rex Tillerson