Kommentar

Snarveien til kanten av stupet

  • Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Kopiavimg412-UAjbrD7hEv.jpg

Hellas er ikke en ordentlig stat. Og Den europeiske sentralbanken er ikke en ordentlig sentralbank. Derfor kjemper Hellas' statsminister Alexis Tsipras nå med ryggen mot veggen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hellas' nye statsminister Alexis Tsipras og hans finansminister Yanis Varoufakis har i en hel uke har forsøkt seg på skytteldiplomati i EUs hovedsteder.

Konklusjonen så langt er at begge sider har undervurdert motpartens stahet – og problemer.

Nervøsiteten stiger på begge sider, og mest i Hellas.

Tsipras og Varoufakis kan ha den økonomiske logikken på sin side når de ber om bedre rentevilkår, herunder tilnærmet rentefritak hvis den økonomiske veksten fortsatt uteblir.

Men det er ikke avgjørende.

I går kom det til en skarp konfrontasjon mellom Tysklands finansminister Wolfgang Schauble og Varoufakis i Berlin.

Like skremmende for grekerne: De får, avskrelt noen hyggelige ord, liten støtte i andre europeiske hovedsteder.

Glem valgløftene

De fleste har regnet med at Hellas skjebne – i siste instans valget mellom euro og drakmer – til slutt vil bli avgjort en sen nattetime i Brussel på forsommeren, i forhandlinger med statslederne i EU.

Slik kan det fortsatt gå. Men denne uken har vist at sannhetens time kan komme lenge før.

  1. februar utløper den avtalen som Hellas har med EU om løpende finansiering i bytte med økonomiske reformer og budsjettinnsparinger.

Så langt har Tsipras sagt nei til å forlenge avtalen hvis Hellas fortsatt skal overvåkes og dikteres av "troikaen" av eksperter fra EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Tyskland, med aktiv hjelp av Den europeiske sentralbanken, forlanger nå egentlig at den nye greske regjeringen legger sine valgløfter til side før EU i det hele tatt vil forhandle om landets gjeldsbetingelser.

Med pistol mot tinningen

Avtalen med EU og IMF har vært en forutsetning for at ESB har vært villig til å gi greske banker lån med sikkerhet i greske statsobligasjoner av tvilsom verdi.

Den britiske avisen Financial Times spurte for noen dager siden om Den europeiske sentralbanken virkelig tør stå ved sin trussel om å slutte å finansiere greske banker etter 28. februar – med fare for at hele bankvesenet vil gå over ende.

Onsdag ga Den europeiske sentralbanken kompromissløst svar på tiltale. Allerede neste uke, 11. februar, vil banken slutte å låne til greske banker med sikkerhet i greske statsobligasjoner.

ESBs lånekran forblir stengt inntil Tsipras kryper til korset – eller eurolandene garanterer for ESBs utlån til Hellas.

Plutselig lever greske banker på lånt tid. Bedrifter og personer er alt i gang med å overføre sine euro til banker i andre land.

Slik dramatikk gjør det ofte lettere å bli enige om en løsning. Men det kan også være et tegn på at noe er i ferd med å gå fryktelig galt.

Eurosamarbeidet er noe helt for seg selv

Det er ikke uvanlig, men dramatisk nok, at en sentralbank nekter en bank lån når den ikke kan stille tilfredsstillende sikkerhet. Noe annet er det når hele bankvesenet i et land nektes lån.

Det vi opplever har en dypere bakgrunn, som kan oppsummeres slik:

Hellas er ikke en fullverdig stat. Land som ikke har sin egen valuta, bestyrt av sin egen sentralbank, får et viktig likhetstrekk med en vanlig bedrift: Kassakreditten kan forsvinne på et øyeblikks varsel.

Det kan også ramme landets banker.

Den europeiske sentralbanken er ikke en ordentlig sentralbank. Vanlige sentralbanker må i krisetider samarbeide med politiske myndigheter, nesten uansett hva lovverket sier.

Men ESB er ikke underlagt noen statsmyndighet. Tvert imot er det traktatfestet at ESB skal unnlate å gjøre slike ting som vanlige sentralbanker i ytterste fall må gjøre i krisetider: Gi nødlån til banker og noen ganger staten selv.

Riktignok, og viktig nok, har ESBs sentralbanksjef Mario Draghi strukket regelverket: I 2012 sa han at banken vil gjøre "alt som er nødvendig" for å redde euroen. Om nødvendig vil han trykke penger i ubegrensede mengder for å hjelpe stater og banker.

Men dette løftet er trukket tilbake for Hellas sin del.

Når krybben er tom, bites hestene

Nå vender Tsipras og Varoufakis temmelig tomhendte tilbake til Athen.

EU-landene står i realiteten temmelig samlet bak Berlin og Den europeiske sentralbanken.

Regjeringene i forgjeldede land som Portugal, Spania og Irland har enda mindre lyst enn tyskerne til å ta tap på lån til Hellas.

Da må de i hvert fall få bedre lånevilkår selv. Og faren for en slik smitteeffekt skremmer tyskerne enda mer.

Den nye greske regjeringen må sannsynligvis gjøre et ydmykende tilbaketog hvis den i det hele tatt skal komme i forhandlingsposisjon.

Hvis ikke, starter sluttspillet umiddelbart:

Hvem er mest redd for at Hellas går ut av eurosonen – er det grekerne eller er det eurolandene som har lovt hverandre at euroen skal bestå til evig tid?

Les mer om

  1. Kultur
  2. Hellas

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Hellas verste fiender overgår hverandre

  2. ØKONOMI

    Han var gresk finansminister og har sin egen teori om eurokrisen. Nå stiller han til valg fra Tyskland.

  3. KOMMENTAR

    Den greske statsministeren forsterket og forlenget krisen som han påsto at han skulle stanse.

  4. KOMMENTAR

    En statsministersønn smadrer en politisk opprører

  5. ØKONOMI

    Dette kan bli Hellas’ nye våpen mot den økonomiske krisen

  6. ØKONOMI

    Gresk bråk om politikeres formuer i utlandet