Det andre året blir brattere for Erna Solberg
Den blå politikken kommer før den lyseblå. Det er et stort problem for Erna Solberg.
Yvonne Gustavsen er ufør og stemte i fjor på Høyre. Som hun selv skrev i Aftenposten denne uken: «Jeg følte de rødgrønne sto litt på stedet hvil, og ønsket en fornyelse (..). Jeg tenkte at helsekøene ville bli mindre. Jeg trodde også at skolene skulle få en forbedring.»
Torsdag rundet Regjeringen som Gustavsen stemte frem, ett år.
Statsminister Erna Solberg og hennes statsråder feiret det på Cafe Mesh i Oslo med marsipankake og god samvittighet over å ha fått en god start.
Det var også hovedbildet i Aftenpostens karakterbok.
Men når det står to lys på kaken, kan det bildet se annerledes ut.
Når det står to lys på kaken, kan bildet se annerledes ut
Det neste året blir brattere for Solberg.
Det blir mer krevende å holde borgerlig side samlet i Stortinget.
Og det blir vanskeligere å holde på velgerne.
For som Yvonne Gustavsen skriver i sitt leserinnlegg:
"Etter det jeg kan lese av budsjettforslaget, er jeg en av mange som virkelig får svi. (..) Så ja, jeg angrer bittert på min stemme til Erna Solberg. "
Blir tøffere for de borgerlige på Stortinget neste år
I den kommende måneden vil mye handle om statsbudsjettet. Som spådd tidligere: Det brygger opp til en så tøff budsjettrunde at avstanden mellom sentrum og Regjeringen bare av den grunn vil øke det neste året.
Men enige om et budsjett blir de vel. Og den grunnleggende tilliten mellom de fire partiene er nok sterkere enn at den viskes ut på en kjip budsjettmåned.
Et viktig premiss for at tilliten skal forbli høy, er at de borgerlige partiene holder på velgerne neste år også.
Meningsmålinger påvirker den politiske psykologien mye
For slik er politikken: Partilederne bedyrer at meningsmålinger kommer og går. Men den løpende tilliten i befolkningen påvirker likevel den politiske psykologien mye.
Selv om det er lenge til neste stortingsvalg, vil det borgerlige samarbeidet brått bli vanskeligere dersom velgerne rømmer, særlig over blokkgrensen eller mye fra ett parti til ett annet.
Det kan skje det neste året – hvis det ikke allerede er i ferd med å skje.
Geografisk og sosial profil flytter velgere
Denne uken kom to meningsmålinger som begge viser at de borgerlige partiene faller. Mye.
Det kan snu. Men det som bør uroe Regjeringen på vei inni det andre året er at den har gjort seg sårbare på de to områdene som vi vet flytter på de velgerne – som Yvonne Gustavsen – som avgjør maktforholdene i norsk politikk.
Regjeringen har stilt seg lagelig til for hugg både når det gjelder sosial fordeling og geografisk fordeling.
Lettelser i formuesskatten kombinert med trygdekutt bidrar til bildet av en regjering som tenker mer på de øverst enn nederst ved bordet.
Regjeringen har stilt seg lagelig til for hugg
Og mindre synlig: Mer robuste kommuner, færre politidistrikt, større institusjoner innen høyere utdanning og andre strukturgrep trekker i samme retning som troen på større enheter i landbrukspolitikken og mye annen politikk.
Påvirker maktforholdene mellom partiene
Det gjør det enkelt å tegne bildet av en regjering som er til for dem som bor i by, men ikke dalførene innenfor.
Slik legger Regjeringen seg ut meddet klare flertallet av velgere som ikke vil øke inntektsforskjellene i Norge.
Slik legger Regjeringen seg ut med alle dem som liker tanken på å ta hele landet i bruk.
En regjering som er til for dem som bor i by, men ikke dalførene innenfor
Det mobiliserer hjemmesittere for Ap (og Sp). Det uroer de avgjørende velgerne som flyter mellom Høyre og Ap. Det kan – muligens – vippe SV over sperregrensen. Og det svekker begge sentrumspartiene.
Det trykker med andre ord på alle de knappene som avgjør maktforholdene i norsk politikk.
Blå politikk gir resultater før den lyseblå
Kilder som kjenner statsministeren godt mener Solberg undervurderer den geografiske slagsiden.
Men hun ser utvilsomt alvoret i kritikken av hennes regjering som usosial. Derfor har hun engasjert seg på Facebook ved å svare noen av dem – som Yvonne Gustavsen – som stemte på et lyseblått Høyre og synes de har fått en mørkeblå regjering.
Men Solberg sliter med å bli trodd.
En viktig grunn er at den blåblå politikken i regjeringsplattformen kommer (og må komme) lenge før de lyseblå reformene av velferdsstaten gir resultater.
Det klart dyreste enkelttiltaket i det første statsbudsjettet er lettelsene i formuesskatten på fire milliarder kroner.
Den største lovrevisjonen det første året har vært liberaliseringen av arbeidsmiljøloven.
Solberg sliter med å bli trodd
På disse områdene måtte regjeringspartiene levere som lovet til sine kjernevelgere. Og de kunne gjøre det kjapt.
Men mange velgere på vippen ønsket seg mest av alt en fornyelse av velferdsstaten fra Erna Solberg og co.
Tålmodighetsprøve for velgerne
Den fornyelsen er mange av statsrådene i gang med.
Lærerløft. Veiselskap. Miljøteknologi. Politireform. Kommunereform. Eldrereform.
Men fellestrekket for alle disse reformene er at de i beste fall vil bære frukter først langt inn i fremtiden.
De lyseblå delene prosjektene vil forbli "work in progress" i lang tid
Ikke på noe område får jeg øye på en stor velferds reform som full barnehagedekning – som mellom 2005 og 2009 tjente som en konkret påminnelse, fra år til år, på at de rødgrønne gjorde velferdsstaten bedre for mange velgere.
Sagt på en annen måte: Mye av det som raskt gir håndfaste resultater er blått, kontroversielt og koster allerede det borgerlige prosjektet velgere.
De lyseblå delene av Solbergs prosjekt vil derimot forbli «work in progress» i lang tid.
Det er når dette går opp for flere velgere som Yvonne Gustavsen, at tilliten til det borgerlige samarbeidsprosjektet i det andre året virkelig vil settes på prøve.
Twitter: @thomashornburg
Les mer:
