Kommentar

Oslo blir de fraflyttede praktbyggs by | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Foto: Aleksander Andersen, NTB scanpix

Nasjonalgalleriet kan lide en verre skjebne enn at det blir kjøpesenter.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Munch-museet, Deichmanske bibliotek, Veterinærhøgskolen på Adamstuen, Stenersenmuseet, Oslo Botsfengsel, Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet.

Alle disse institusjonsbyggene skal tømmes i nær fremtid, som følge av politiske vedtak om nybygg eller omorganiseringer. Fjordbyen krever sitt, konsolideringen av Nasjonalmuseet på Vestbanen likeså. Veterinærhøgskolen skal til Ås, og Botsfengselet i uforsvarlig dårlig stand.

Med andre ord: Store arealer frigjøres og kan brukes på nye måter. Siden det skjer så mye flytting samtidig, kan de forskjellige funksjonene sees i sammenheng.

Med vekt på kan, altså.

Ingen helhetlig plan

For det eksisterer ingen helhetlig tanke om etterbruk av de ærverdige monumentalbyggene i det sentrale Oslo. Den var fraværende da Erling Lae og Trond Giske la sin berømte plan for Vestbanen og Bjørvika i 2009. Heller ikke senere politikere har sett vitsen.

Det skyldes nok delvis at det er ganske behagelig ikke å tenke for mye på slikt. For vedlikehold og oppussing av disse praktbyggene er ofte dyrt. Nettopp de høye rehabiliteringskostnadene blir ofte brukt som argument for å bygge nytt i stedet – noe som er helt håpløst fra et økonomisk synspunkt.

Gitt at verneverdige bygg ikke rives, står valget sjelden mellom å vedlikeholde og bygge nytt. I praksis handler det om man skal ha ett eller to hus å vedlikeholde. Kostnadene ved å vedlikeholde gamle bygg forsvinner jo ikke bare fordi man har nye praktbygg å vise frem andre steder i byen.

Det er talende at kommunen har prøvd å få staten til å overta Deichmanske bibliotek. Svaret fra Statsbygg skal ha vært et svært kontant nei. Episoden oser ikke akkurat entusiasme over å eie gamle bygg.

Foto: Inge Grødum

Har ikke råd

Det hjelper ikke å ha ideer om etterbruk så lenge man ikke erkjenner at dette egentlig er et økonomisk spørsmål.

Når Nasjonalmuseet ikke virker spesielt interessert i å beholde Tullinløkka som visningssted, er det selvsagt fordi de ikke har råd til det. Og at politikerne skal bevilge enda flere skattepenger til en institusjon som straks flytter inn i et praktbygg til mer enn fem milliarder, er ikke akkurat åpenbart.

Det virker nå mer aktuelt med et «byuniversitet» på Tullinløkka. Da vil Nasjonalgalleriet bli til Historisk museum, og Universitetet i Oslo vil forhåpentlig klare å utnytte hele Tullinløkka på en mer vital og publikumsvennlig måte. Å stenge gaten ned mot det eksisterende Universitetet er også en svært god idé.

  • Forrige uke skrev Aftenposten om kvalitetssikringsrapporten for Tullinløkka: - Dette gir nytt håp for Tullinløkka

Hensynet til byliv

Men også en slik løsning for Nasjonalgalleriet vil koste mye for det offentlige. Alternativ og mindre museal bruk av Nasjonalgalleriet bør ikke være utelukket.

For det viktigste må være at bygget får en utadrettet virksomhet, og hensynet til et vitalt byliv bør veie svært tungt. Tyngre enn hva byggene historisk er blitt brukt til.

Alternativet med en kommersiell utvikling i Nasjonalgalleriet kom strengt tatt ganske godt ut i Statsbyggs vurderinger i fjor. Ideen er langsiktige leieavtaler for restauranter og kafeer, gallerier, noe kontorer og en og annen butikk - kall det gjerne et kjøpesenter.

Det kan la seg realisere enklere og langt billigere enn et nytt Historisk museum, og vil kunne være vel så attraktivt for byens befolkning.

Stenger i september

Allerede i september stenger Samtidskunstmuseet i Kvadraturen dørene. Det sysles med planer om et fotografihus a la Stockholms «Fotografiska» her, men foreløpig synes det langt unna.

I høst flytter også den siste fangen fra Oslo Botsfengsel. Området på Grønland er en vrien nøtt, siden bygget er fredet innvendig og ligger rett ved et annet fengsel. Kanskje kan cellene blir ateliér, kunstnerverksteder og kontorer for kulturarbeidere og andre løsarbeidere?

Spørsmålet her også er likevel hvem som har økonomi til å bruke nisifrede beløp på rehabilitering for å gi plass til ikke veldig inntektsbringende aktivitet.

Ikke lenge til

Byggene nevnt i denne artikkelen fraflyttes senest i 2020. Det er slett ikke lenge til, og foruroligende nok har ikke kommunen engang begynt å finne ut hva Munch-museet på Tøyen kan brukes til.

For gode prosjekter tar tid og må startes tidlig. For eksempel tok det ni år fra bygget som i dag er kulturhuset Sentralen ble kjøpt, til dørene åpnet i fjor.

Og det er et tankekors at private står bak de mest vellykkede prosjektene i gamle bygg i Oslo de siste årene – Fritt Ord med Litteraturhuset og Sparebankstiftelsen med Sentralen i Kvadraturen.

Kulturrådets leder Tone Hansen har sagt at det ikke er så farlig om Nasjonalgalleriet blir stående tomt i ti år, før Nasjonalmuseet igjen kan trenge det. Det er et elendig standpunkt om målet er å skape en aktiv og interessant by.

Målt mot et slikt scenario er kjøpesenter definitivt å foretrekke.

Les mer om

  1. Deichmanske bibliotek
  2. Historisk museum
  3. Kvadraturen
  4. Bjørvika

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kampen om Nasjonalgalleriet er over. Men problemene på Tullinløkka er ikke løst.

  2. KULTUR
    Publisert:

    Nasjonalgalleriet stenges i januar, mer enn ett år før nytt museum åpner

  3. KULTUR
    Publisert:

    Oslo bygger nye praktbygg langs fjorden. Dette er danskenes løsning.

  4. A-MAGASINET
    Publisert:

    Frekke ran, nazikunst, smarte kunstkjøp og politiske kupp

  5. DEBATT
    Publisert:

    Norske kvinner og menn er altfor snille og fromme — det er tid for oss borgere å protestere kraftigere

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Munch-museet er i bevegelse. Nasjonalmuseet er helt stille.