Kommentar

Frankrike er i en systemkrise | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Den politiske krisen i Frankrike handler litt om globalisering, muslimer og terrorisme, men mest om en maktfordeling som ikke virker.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Presidentvalget i Frankrike ser ut til å bli et oppgjør mellom en kandidat fra et autoritært ytre høyre-parti og en kandidat fra en nystartet sentrumsbevegelse. De to tradisjonelle folkepartiene til høyre og venstre er spilt ut over sidelinjen.

Det finnes flere årsaker, men bakspillere i fransk politikk jeg snakket med i Paris nylig, fremhever en systemkrise som viktig:

Presidenten har mye makt, mer enn Donald Trump har. Men det er på papiret. I praksis har François Hollande vært tilnærmet maktesløs, dels fordi han og hans regjering har manglet ideer og vilje, dels fordi franskmenn ikke lar seg styre så lett.

Foto: Inge Grødum

Den forrige som prøvde å utøve makt, var Hollandes konservative forgjenger Nicolas Sarkozy. Han skulle gjøre vei i vellinga med reformer av økonomi og arbeidsliv, men han manglet ekte autoritet og kjørte hodet i en vegg av streiker, opptøyer og andre problemer.

Heller ikke Sarkozys forgjenger, Jacques Chirac fra samme parti, var noen suksess.

Hvordan ble et mektig embete så avmektig?

Frankrike var et fascistisk diktatur under annen verdenskrig, noe som bidro til at etterkrigstidens fjerde republikk ble svært demokratisk, med et sterkt parlament og en svak president.

Systemet kunne ikke takle utfordringene det møtte. Den ene svake regjeringen avløste den neste.

Les også

Hjemmesitterne kan gjøre Le Pen til Frankrikes neste president

Effektiv styring

I 1958 fikk general Charles de Gaulle presset gjennom en reform – den femte republikk – der maktfordelingen var motsatt: En sterk president, et svakt parlament. Endringen kom i et Frankrike i alvorlig krise, ikke minst på grunn av krigene som raste da de franske koloniene i Nord-Afrika frigjorde seg.

En av dem jeg snakket med, en bankmann og rådgiver for sosialistiske presidentkandidater, mente at systemet – den femte republikk – har vært viktig for å gjennomføre moderniseringen av Frankrike etter krigen, for atomprogrammet, for å ta en pådriverrolle i EUs utvikling – alt som krevde langsiktighet og planlegging.

Systemet fungerte så lenge politikk var et spørsmål om tillit, mente han. Borgeren stemte på en presidentkandidat med et bra program og stolte på at han gjorde sitt beste. Om presidenten ikke lyktes, valgte man en ny i neste valg.

Les også

Le Pen på tiggerferd hos utenlandske banker: Mangler penger til valgkampen

Politikk i sanntid

Så kom «politikk i sanntid», først med mer omfattende mediedekning døgnet rundt, så også med sosiale medier.  Gradvis er det blitt slik, mente han jeg snakket med, at alle tror de kan mye om politikk og at deres mening er like mye verdt som presidentens. Det har skapt mistillit og nervøsitet fra topp til bunn. Politikerne sluttet å tenke langsiktig, bare på meningsmålinger og på neste valg.

Nå er problemet akutt, for samtiden kaller på sterk ledelse: Globaliseringen har «flyttet makt og velstand fra den franske middelklassen til middelklassen i fremvoksende økonomier». Det er i dette midtsjiktet endringene oppleves sterkest, mener min samtalepartner, ikke blant dem på toppen eller bunnen.

Frankrike trenger reformer i økonomi og arbeidsliv for å henge bedre med, påpekte han. Tyskland har klart å gjennomføre en del slike reformer og klarer seg bedre.

Les også

Emmanuel Macron (39)

Mer synlige muslimer

I tillegg utfordres Frankrikes sterke skille mellom kirke og stat av at det er splittelse mellom landets fem millioner muslimer. En del føler behov for å bruke religiøse markører som hijab, som ikke er tillatt i offentlig virksomhet. Enkelte insisterer på nikab, og debatten om burkini på strendene raste i fjor sommer.

Frankrike har hatt en betydelig muslimsk befolkning siden 1700-tallet, fremfor alt fra de tidligere koloniene. Etterkommerne av disse har ofte gått bort fra sekularismen. De møter innvandrere fra de siste tiår som føler behov for å vise religionen sin frem.

Som den sosialdemokratiske bankmannen sier: «De var aldri en del av den lange kampen som skilte kirke og stat. De kom etterpå.»

Denne konflikten er noe av bakgrunnen for at Frankrike har opplevd flere store terrorangrep.

Les også

Marine le Pen: Folket det er meg

Skillevei i 2017

President- og parlamentsvalgene i 2017 blir en skillevei. Favorittene Marine Le Pen fra ytre høyre og Emmanuel Macron fra sin bevegelse «Fremad» er ekstremt ulike.

I verste fall vinner Le Pen og gjenskaper et autoritært Frankrike. I beste fall vinner Macron og redder den femte republikk.

Mest sannsynlig trenger Frankrike en sjette republikk, en mer balansert maktfordeling mellom president og parlament, kanskje også med en «norsk» modell for samarbeid mellom arbeidslivets parter som kan gjennomføre nødvendige reformer.

Det ville forutsette en visjonær president som frivillig ga fra seg makt, og slike finnes det få av.

Les flere av Frank Rossaviks kommentarer:

  1. Les også

    Åpenheten slo tilbake for franske storpartier | Frank Rossavik

  2. Les også

    Frankrike: Macron flyr høyt, kanskje for tidlig | Frank Rossavik

  3. Les også

    EU er en union av ti tusen fillesaker | Frank Rossavik

Les mer om

  1. Frankrike
  2. Globalisering
  3. Presidentvalget i Frankrike
  4. Emmanuel Macron
  5. Marine Le Pen