Kommentar

Trumps ego kan bli redningen | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Donald Trump var etter valgseieren i Det hvite hus for første gang. Her tar han president Barack Obama i hånden. Spørsmålet er om embetet kan påvirke Trump mer enn omvendt. Foto: KEVIN LAMARQUE / X00157

Hva Donald Trump gjør i Det hvite hus avhenger av hva huset gjør med ham.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvor ille blir det? Jeg vet ikke, men her er et forsøk på å resonnere:

Det første spørsmålet er: Hvem er egentlig Donald Trump?

Er han den ufordragelige mannen fra valgkampen? Er han den forsonlige som holdt takketale etter seieren? Er han den pøbelen flere kvinner anklager for seksuell trakassering? Er han den hyggelige fyren flere jeg kjenner, som har møtt Trump i politiske sammenhenger, forteller om?

Er han den sterkt høyreorienterte kandidaten fra særlig primærvalgkampen? Er han liberaleren fra New York, som før det hele braket løs ga uttrykk for en rekke venstreorienterte standpunkter, blant annet for selvbestemt abort, ekteskap for homofile og et føderalstatlig finansiert helseforsikringssystem?

Les også

Velgerne flokket seg ikke rundt Trump. De sviktet Clinton.

Får oppmerksomhet 24/7

Han vet det kanskje ikke selv engang, ennå, men for å fortsette å resonnere: Det er ingen tvil om at Trump, for å si det forsiktig, er mer enn vanlig selvopptatt og oppmerksomhetshungrig.

Når han blir president behøver han ikke jobbe for å komme i fokus, han vil ha oppmerksomhet hele tiden.

Jeg vil tro at det gjør noe med ham: Selvopptattheten får et annet fokus. Han er ikke dum, han vet at det er noe annet å være president enn kandidat. Han vil bli opptatt av ikke å ende som den fiaskoen mange tror han vil bli.

Trump kan derfor legge seg på en relativt forsiktig linje, for å unngå splittelse i eget parti (mange der ville jo ikke ha ham), unngå at presidentskapet skal drukne i støy og sikre seg gode sjanser for gjenvalg i 2020.

Les også

Meet the Trumps

Store politiske endringer

En konsekvens blir i så fall at han utnevner ganske mange moderate til nøkkelposisjoner i sin administrasjon.

Noen av de politiske endringene er enkle å forutse, for republikanerne beholdt flertallet i Senatet og Representantenes hus.

Og det meste er ikke bra, men det er nå engang slik i demokratier at de som vinner valg får mer makt enn de som taper.

Både Trump og partiet hans vil avskaffe Barack Obamas helsereform, «Obamacare», men den nye presidenten har sagt at den skal erstattes av noe annet. Han har tidligere uttalt at føderalstaten bør spille en viktig rolle for å sikre flest mulig helseforsikring, så det er ikke sikkert den nye ordningen blir en katastrofe. Kjernevelgerne hans har interesse av rimelig tilgang til helseforsikring.

Les også

Donald Trump fra «Veldig urettferdig!» til «Elsker engasjementet!»

Hva får kjernevelgerne?

I det hele tatt blir det spennende å se hva Trump gjør for å hjelpe disse kjernevelgerne, «de sinte hvite». Skattepolitikken blir sentral. Trump har lovet skattelettelser for middelklassen, men de konkrete forslagene hans tyder så langt på at også han vil prioritere de rikeste.

Han har uttalt seg både for og mot økning av den føderale minstelønnen.

Både Trump og partiet vil reversere USAs moderate bidrag til bekjempelse av klimaødeleggelsene. Det betyr sannsynligvis fjerning av subsidier til grønn energi og færre restriksjoner for kullindustrien og andre forurensningskilder.

USA vil derimot neppe trekke seg fra selve Paris-avtalen, og sørge for at den ryker. Det fremstår som en unødig provokasjon.

Erstatteren for avdøde høyesterettsdommer Antonin Scalia blir ikke Barack Obamas kandidat, men en som er mer konservativ. Også her er Trump og partiet på linje.

Les også

Her er velgerne som sikret Donald Trump seieren

Neppe handelskrig med Kina

Den berømmelige muren mot Mexico blir neppe bygd, i hvert fall ikke finansiert av naboen i sør, men Trump er nødt til å tilfredsstille velgerne sine ved å gjennomføre merkbare innstramminger i immigrasjonspolitikken, forsterke grensekontrollen og sende ut i alle fall de illegale immigrantene som er blitt domfelt. Det dreier seg om noe under 200.000.

I handelspolitikken vil en president Trump antakelig sørge for å skrinlegge de nye store avtalene, både den transatlantiske (TTIP) og den for Stillehavsregionen (TPP).

Derimot er det lite sannsynlig at han virkelig starter handelskrig med Kina og innfører tollbarrierer for å beskytte amerikansk industri, slik han har lovet. For det første trenger han støtte fra Kongressen, og her vil han ikke være garantert flertall. For det andre vil disse grepene skade USA så sterkt at apparatet vil overbevise ham om holde fingrene fra fatet.

Jeg kan ta feil, men det er nå hva jeg tror.

Les også

På en søndag: Trump og sannhetens øyeblikk | Hadia Tajik

Hvem får styre utenrikspolitikken?

Så er det utenriks- og sikkerhetspolitikken, der presidenten har stor makt også uten å ha Kongressen med på laget.

USAs NATO-allierte får krav om å ta mer av regningen selv. Det har amerikanerne krevd i årtier, men Trump vil antakelig sette makt bak kravene, det vil si true med å trekke styrker ut av Europa.

Jeg vil tro at han raskt søker et møte med Vladimir Putin. I verste fall kan de to bli kompiser og USA kan ofre Ukraina og Georgia på Putins alter. Han kan også finne på å bli enig med Putin om å holde Assad ved makten i Syria.

Det er ikke sikkert det blir fullt så ille. Det kommer an på hvem Trump gjør til bl.a. utenriksminister og sikkerhetspolitisk rådgiver. En mulighet er at kommende visepresident Mike Pence får stor innflytelse på utenrikspolitikken, og han ligger på en klassisk republikansk kurs.

Les også

«Vi undervurderte hatet mot Hillary Clinton»

Kan overraske positivt

På dette feltet bryter det Trump har sagt sterkt med republikanernes politikk, og den nye presidenten må passe seg for å legge seg for mye ut med partiet.

Det som skjer er ikke bra. Trumps seier i USA er et nytt tilbakeslag for den liberale verdensordenen, etter blant annet Brexit, høyreekstremismens fremvekst på det europeiske kontinentet, den jihadistiske terroren og Vladimir Putins maktspill.

Men hvor ille det blir i Washington D.C. kommer altså an på så mye, ikke minst på hvem den nye presidenten viser seg å være. Han kan til og med overraske positivt, for det skal jo ikke så mye til.

Les mer om

  1. Frankly speaking
  2. Vladimir Putin
  3. Donald Trump
  4. Kina
  5. Utenrikspolitikk

Frankly speaking

  1. KOMMENTAR

    Et opprør som ikke lar seg ignorere | Frank Rossavik

  2. KOMMENTAR

    Leseliste etter valget | Frank Rossavik

  3. KOMMENTAR

    Valget som kan forandre verden | Frank Rossavik

  4. KOMMENTAR

    Gjør USA greit igjen | Frank Rossavik

  5. KOMMENTAR

    USAs ukrainere frykter Trump | Frank Rossavik