Kommentar

En seier for frykten og motet

  • Frank Rossavik
    Kommentator

Det var som om velgerne tok seg en pint eller en kopp te med litt melk og sa bloody hell, skriver Frank Rossavik. Inge Grødum

Brexit. Mye negativt vil bli sagt om dem, men britene er tøffe også.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De siste målingene var feil. Bookmakerne tok feil. De fleste ekspertene tok feil. Selv lederen av nasjonalistpartiet UKIP, Nigel Farage, vurderte situasjonen feil. Etter at valglokalene stengte torsdag kveld, gikk han ut og sa at hans side ville tape folkeavstemningen.

Neste morgen var fasiten klar. Pundet kollapset, børsene raste. EU mister et vanskelig, men viktig medlemsland.

Nå vil vi få høre om hvor stor tabbe statsminister David Cameron gjorde da han stelte i stand folkeavstemningen. Vi får høre hvordan ledelsen av Labour sviktet i valgkampen. Vi får gjentatt hvor maksimalt uheldig timingen av folkeavstemningen var, midt i EUs verste krise. Dessuten får vi helt sikkert høre hvor dumme britene var som lot seg forføre av reaksjonære og fremmedfiendtlige demagoger.

Alt dette er litt sant, særlig det siste.

Fandenivoldskhet

Men EU-motstandernes seier er også en historie om mot og fandenivoldskhet. Ingen som stemte for «leave» og som har målbar IQ, og det har tross alt de aller fleste, kan ha vært særlig i tvil om at Storbritannia vil tape økonomisk på det som nå skjer.

EU-tilhengernes overdrivelser til side, også uavhengige eksperter har vært ganske entydige om at landet taper økonomisk på å gå ut, i alle fall på kort og mellomlang sikt.

Taper landet, er det stor sannsynlighet for at den enkelte borger taper. Mange har dermed stemt mot sine egne økonomiske interesser.

Flertallet har også trosset massive skremsler om at Storbritannia nå kan forårsake EUs sammenbrudd og om at øyriket kan bli stående nærmest isolert i verden. Den kanskje voldsomste overdrivelsen på EU-tilhengernes side, kom fra historiker Anthony Beevor, som hevdet at Storbritannia ved å gå ut av EU kunne bli «verdens mest hatede land».

Drøm om frihet

Det var som om velgerne tok seg en pint eller en kopp te med litt melk og sa bloody hell, hvem lytter til overspente akademikere, hvem er redd for isolasjon og det er da virkelig ikke vårt ansvar om EU bryter sammen.

Jeg er så definitivt for EU og mot «Brexit», men på avstemningsdagen kunne jeg ikke annet enn å nikke anerkjennende til et ark på en kontordør i London, spredt på Twitter, der leseren fikk beskjed om at hvis hun eller han føler for «denne skinnende stjernen i en mørk verden, la henne ikke svelges av byråkratiet i Brussel».

Resten var mer prosaisk, men vel så poengtert: «Ingenting det er verdt å kjempe for kommer billig eller lett. Cameron appellerer ikke engang til hodet ditt, og slett ikke til hjertet, bare til myntene som klirrer i lommen. Når du stemmer den 23., vis at du bryr deg.»

Dyp splittelse

Britene velger altså å gå sin egen vei, eller de vil i alle fall prøve. Enkelt blir det ikke, og en dramatisk snuoperasjon kan tenkes om det skulle gå virkelig ille. Og vi skal ikke glemme at landet er splittet nesten på midten.

Men jeg tenker at de som stemte for å gå ut av EU fortjener muligheten til større selvstendighet.

Det kan jo gå bra. Det forente kongedømmet er økonomisk, militært og politisk sterkt, bortsett fra at det snart kanskje ikke lenger er forent. I Nord-Irland vil det komme et fornyet krav om sammenslåing med Irland, som er medlem av EU. Skottland kommer til å kreve en ny folkeavstemning for å si farvel til England og deretter hallo igjen til EU.

Om noen år kan England og Wales stå alene igjen, men også dette er en fare folk ble grundig advart mot under valgkampen.

Cameron måtte gå

David Cameron brukte ikke mange timene i går på å trekke den uunngåelige konsekvensen av sitt livs største nederlag: Han går av som statsminister og partileder. Innen oktober skal etterfølgeren være klar. Han eller hun velges av partiets medlemmer av Underhuset, Storbritannias folkevalgte parlament.

Om Londons tidligere borgermester, Boris Johnson, nå overtar, er usikkert. Han er den store seierherren i Det konservative partiet, men har provosert så mange så grundig at en helt annen kandidat fort kan komme ut av kaoset som den nye lederen.

Oppgaven som forestår egner seg heller ikke for en splittende kandidat: Pro-europeiske unge har stått mot nasjonalistiske gamle, London har stått mot resten av England, England og Wales har stått mot Skottland og Nord-Irland. Den nye statsministeren skal ikke bare redde forholdet til EU, hun eller han må også bruke store krefter på å holde eget land sammen.

Krise og mulighet for EU

Hva så med Den europeiske union? Britenes utmeldelse er uten tvil en krise av groveste kaliber. Krisemøtene vil komme tett. Utgangen er helt uviss.

Den mest umiddelbare faren er at utfallet i Storbritannia vil styrke Europas ytre høyre og presse frem lignende folkeavstemninger i andre land. I Nederland og Frankrike er kravet reist for lengst. Skulle det komme så langt, kan det tenkes flertall for utmeldelse også. Da vil EU være historie.

På den annen side: EU har fått advarsler før om at borgerne ikke henger med i alle svingene, mange advarsler. Likevel har lederne gått videre med sitt skranglete byggverk av halvferdige politiske prosjekter, sin forvirrende blanding av styring fra Brussel og styring fra medlemslandenes hovedsteder og sin grumsete miks av demokrati og byråkratvelde.

Denne krisen inneholder mange farer, men den er også en sjanse til få finne opp samarbeidet på nytt, foreta en omstart, definere hva Den europeiske union egentlig skal være. Et knapt britisk flertall for å bli i EU, ville ikke ha gitt den samme sjansen, bare ført til at det hele skranglet videre mot en kanskje enda større katastrofe.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Brexit: En seier for frykten og motet | Frank Rossavik

  2. KOMMENTAR

    Aftenposten mener: Britene bør forbli i EU

  3. DEBATT

    Theresa May kan takke seg selv for den konstitusjonelle stormen som kan bli resultatet av brexit.

  4. VERDEN

    Lekket rapport skaper nytt bråk om brexit

  5. KOMMENTAR

    Kan man ha stor respekt for en elendig statsminister?

  6. VERDEN

    Brexit-dramaet fortsetter: Disse spiller hovedrollene