Kommentar

Byrådet vil beskytte Ekebergsletta mot sånne som dem selv | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Fotballturneringen Norway Cup er Ekebergslettas årlige høydepunkt. Her fra år 2000. Foto: Ørn Borgen

Det rødgrønne byrådet tillater utbygging på Oslo største grøntområde. Så vil de at staten skal gripe inn og hindre fremtidens bypolitikere å fortsette på samme måte.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dette er en høyst omtrentlig beregning, men Ekebergsletta og omegn kunne ha huset kanskje 30.000 mennesker ved normal boligbygging. Med bedre kollektivdekning og bygging av noen gjennomgående småveier, ville det vært perfekt for urbane småbarnsfamilier. Grønnere og luftigere enn innenfor Ring 3, men fremdeles sentralt. Utsikten mot byen og sjøen fra en balkong i åttende etasje ville det i hvert fall ikke ha vært noe å si på.

Vil spise av den grønne lungen

Heldigvis er dette et urealistisk scenario for Ekebergsletta. Det ville betydd slutten for Norway Cup, slutt på all den organiserte og ikke minst uorganiserte idretten på sletta, på skiløyper om vinteren, rideskole, rekreasjon, kiting, modellfly- og drageflyging, og slutt på at man kan vandre rundt i et stort, stille og øde landskap midt i byen.

Det er urealistisk fordi det er bred enighet på Rådhuset om å bevare Ekebergsletta også i arealknapphetens tid. Politikerne er innforstått med verdien området har for byens befolkning. Derfor har et årelangt arbeid med Ekeberg-områdets fremtid resultert i et områdeprogram som på onsdag skal vedtas i bystyret.

Helt enige er politikerne ikke. Byrådet vil nemlig spise litt av byens største grønne lunge.

Idrettsvennlige Ap har fått med seg de normalt verneinnstilte partnerne SV og Miljøpartiet på at KFUM, Bækkelaget sportsklubb og Oslo idrettskrets kan bygge nytt på vestsiden av sletta. KFUMs planer inkluderer svømmehall, kontorer og barnehage i tilknytning til dagens fotballbane. Bækkelaget og Oslo idrettskrets ønsker tilbygg til Ekeberghallen i samme høyde som dagens hall.

Byrådet vil tillate det de kaller en «forsiktig» utbygging, til protester blant annet fra lokalbefolkning, Venstre og Rødt. Denne delen av Ekeberg-planen vil sannsynligvis gå gjennom likevel i bystyret.

  • BAKGRUNN: Sier ja til nytt idrettsanlegg før Ekeberg blir vernet for godt

Omstridte verneplaner

Samtidig sier byrådspartiene «hit, men ikke lenger». Etter at idretten nå får sitt, vil de rødgrønne be staten om å verne hele området. Et vern er den sterkeste måten området kan sikres mot fremtidig utbygging, argumenterer byrådet.

Dette er et mer omstridt punkt, der høyresiden er imot, Venstre mener det er for dårlig utredet og Rødt er i tenkeboksen. Byrådet legger opp til at dagens aktivitet kan fortsette som før, og har spesielt nevnt Norway Cup. På konkret spørsmål fra opposisjonen kan likevel ikke byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) garantere at et statlig vern ikke vil skape trøbbel for verdens største fotballturnering.

Preget av stor varsomhet

Når det er så usikkert nøyaktig hva et vern vil ha å si, er det grunn til å være skeptisk til å overlate området til Fylkesmannen eller Riksantikvaren. Samtidig er det ingen tvil om at presset på Oslos begrensede arealer vil bli enda større i fremtiden.

Selv om en storstilt utbygging virker urealistisk, kan både Christian Ringnes’ skulpturpark og den nå varslede idrettsutbyggingen sees på som gradvise steg mot flere inngrep i Ekeberg-området. Forkjemperne for å bevare Ekebergs frie natur, vil kunne sove litt bedre om natten dersom området får et statlig vern.

Det er likevel ganske klart at dagens forvaltning av området er preget av stor varsomhet. Idrettsanleggene som nå tillates er ikke veldig store, og hele den åpne sletta på østsiden av Ekebergveien vil bestå.

Skulpturparken ligger utenfor området som nå diskuteres, men kan likevel tjene som eksempel. Utplasseringen av skulpturer, opparbeidelse av stier og rydding av eksisterende kulturminner har gjort området mer tilgjengelig og blir nå brukt av langt flere. Med nødvendig varsomhet er det mulig å kombinere tilgjengeliggjøring med bevaring av naturkvaliteter. Denne balansen har kommunen så langt lyktes godt med.

Ville Norway Cup fått lov?

Selv om det neppe er grunn til å frykte nedleggelse nå, er det ikke gitt at Norway Cup ville ha fått lov til å etablere seg i 1972 dersom det da var et statlig verneområde. For fremtidens kreative sjeler kan det ha en verdi å holde sletta åpen for nye, gode ideer.

Også byens grøntområder bør kunne videreutvikles til det beste for byen. Å verne hele området vitner om manglende tiltro til at fremtidens politikere vil klare å balansere de mange ulike hensynene mot hverandre. Så dårlig kommunal selvtillit er det liten grunn til å ha.

Tross alt har vi fremsynte Oslo-politikere å takke for at Ekebergsletta i det hele tatt eksisterer i dag, og ikke for eksempel er bebygget av 30.000 boliger.

Vil du lese flere kommentarer av Aftenpostens Oslo-kommentator Andreas Slettholm? Prøv disse:

• Snart kommer byutiklingen og tar utsikten din også

• Om det nye byrådets budsjett: Uten pomp og prakt

• Den fascinerende skikkelsen har vært Oslos mektigste bakspiller i mange år. Så fikk byens grå eminense sparken

• Inneholder boksedebatten et innslag av klassespørsmål? Proffboksesirkuset er et slag i trynet på den norske middelklassens smak

Les mer om

  1. Norway Cup
  2. Miljøpartiet De Grønne (MDG)
  3. KFUM
  4. Ekebergsletta