Kommentar

Det Russland vi elsker å hate | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland
bombeuflaks-3Z3u1OodKr.jpg

Det bildet som tegnes av russere i det norske samfunnet er delvis utdatert og unyansert. Det kan, og det må vi, gjøre noe med.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
SkjeggestadHelene-YWLuRjmhRY.jpg

To hendelser fra nyhetsbildet den siste tiden:

  • Russiske kampfly har krenket det tyrkiske luftrommet.
  • Sykehuset til Leger uten grenser ble bombet i Kunduz i Afghanistan av amerikanske jagerfly.
    Det ene blir beskrevet som en krigshandling, det andre som et forferdelig uhell.

Det er neppe tilfeldig hvilken handling som tilskrives hvilken part.

På samme tid på Lillehammer i Norge: Bildene fra den norske TV-serien «Okkupert» danser over et lerret bak den prisbelønte russiske redaktøren Mikhail Zygar.

Han er i Norge for å fortelle om hvordan det er å være kritisk til makten i Russland og flirer godt når han ser hvordan Russland fremstilles i den populære TV-serien.

«Dette er det vestlige bildet av Russland. Det er et gammelt, utdatert fiendebilde», er hans konklusjon.

Kun fiksjon?

En kort repetisjon for dem som ikke har fått med seg TV2s storsatsing «Okkupert». Den er basert på en idé av Jo Nesbø og går ut på at Russland okkuperer Norge. Det er selvfølgelig mer enn bare dette, men det er essensen.

Serien har allerede påkalt russernes vrede, Russlandseksperter har advart mot bildet som tegnes, men TV2 avviser kritikken med at dette er fiksjon. Ferdig snakket.

MER OM «OKKUPERT»?

Les også

Russland fordømmer ny norsk tv-serie

Eller?

Det er god grunn til å tenke igjennom følgende om du benker deg foran TV-en for å se «Okkupert». Egentlig også om du bare er et menneske som følger med på det offentlige ordskiftet:

Hvordan har måten vi snakker om Russland og russere forandret seg de to siste årene?

Handling og reaksjon

For det har forandret seg. Først og fremst på grunn av Russlands handlinger. Eller kanskje sagt bedre: Russlands reaksjon på handlinger.

Det er nemlig det som er tidligere nevnte Zygars tese, og den er det god grunn til å se nærmere på:

Russiske myndigheter, med president Vladimir Putin i spissen, har ingen plan. Putin er ingen mesterhjerne med en stor imperialistisk visjon. Han reagerer ut fra frykt på hendelser som han opplever som truende mot hans egen posisjon og Russlands posisjon i verden. Ideologien er paranoia, middelet er makt og krigføring.

Farlig? Javisst. Del av en større plan om verdenshegemoni? Tvilsomt.

INTERESSERT I MER OM PUTINS KRIGFØRING? JEG HAR OGSÅ SKREVET DENNE OM KRIGEN I SYRIA:

Les også

De møtes ikke på slagmarken. Men USA og Russland kriger mot hverandre i Syria.

Det verste eksempelet er Ukraina. Da landet ønsket seg nærmere Vesten og EU, handlet Putin ut fra sinne og frykt for at det samme ville spre seg til andre land – og i siste instans til Russland. Resultatet er en blodig krig.

Verst i klassen

Før vi går videre er det viktig å understreke med all mulig tyngde at russerne selv er verst i klassen til å skape karikerte fiendebilder. Det gjorde de under den kalde krigen og under krigen i Tsjetsjenia. Det gjør de under krigen i Ukraina og det gjør de i bildet som er skapt av det dekadente og moralsk forfalne Vesten.

Men det store spørsmålet er: Hvordan svarer vi?

Skittent spill

For Vladimir Putin har invitert til et skittent spill i ordenes sandkasse. Mediene, og undertegnede er intet unntak, forskere og organisasjoner svarer delvis med beskrivelser som burde ha blitt begravd med Sovjetunionen. Satt på spissen: Russerne er utspekulerte, ekspansjonistiske, onde. De er helt uforutsigbare og notoriske løgnere. Russland er monolittisk.

Selvfølgelig er det ikke alltid slik. Men det er viktig at vi evner å ta et skritt tilbake å se helheten og de lange linjene: Klarer vi å nyansere? Klarer vi å vise et mangfold?

Kritiske russiske journalister, som hver dag lever under et enormt press fra Kreml, klarer det. Det bør vi også klare.

Mater konflikten

Generaliseringer kan være nyttige. De hjelper oss å plassere informasjon og tolke hendelser. Men en stereotype kan også være farlig. Vi befinner oss i dag i en svært alvorlig situasjon. Forholdet mellom Russland og USA og EU er på sitt verste siden slutten av den kalde krigen.

Dette er det vår plikt å rapportere og diskutere.

Det er selvfølgelig svært viktig å være kritisk til Russland og Putin. Men det betyr ikke at det ikke spiller noen rolle hvordan dette gjøres.

Konflikter næres av fiendebilder. De vokser og gror på generaliseringer og mangel på nyanser. Vi er på vei inn i et gammelt og utdatert fiendebilde som fører til en opptrapping av en allerede alvorlig verdenssituasjon.

La oss tenke oss om to ganger.

La det ikke bli nødvendig å hente frem sangen Russians av Sting fra 1985:

We share the same biology

Regardless of ideology

What might save us, me, and you

Is if the Russians love their children too

Twitter: @Heleneskjegg

Følg meg også på Snapchat: Skjeggesnap

Interessert i Russland? Jeg har også skrevet disse kommentarene om landet:

Les også

  1. «Det kommer et slag om Arktis. Det er bare et spørsmål om når og hvor dramatisk det blir.»

  2. Kampen om sannheten startet samme dag som bombene falt

Si din mening og se hva andre mener – følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kultur
  2. Russland
  3. Vladimir Putin