Kommentar

Erdogan prøver å presse Europa | Per Kristian Haugen

  • Per Kristian Haugen
    Kommentator

Inge Grødum

Tyrkia er fornærmet. Angela Merkel og andre EU-topper blir invitert på snarlig besøk for å bekrefte sitt vennskap. Ellers kan det få konsekvenser.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tyrkia slår tilbake mot internasjonal kritikk og stikker en finger rett i øyet på EU: Løftene om visumfrihet for tyrkiske statsborgere må oppfylles innen oktober. Absolutt siste frist er ved årsskiftet.

President Recep Tayyip Erdogan sier at han avverget både kupp og borgerkrig i juli. Nå savner han at europeiske land gir uttrykk for solidaritet og støtte.

  • En god oppsummering av utviklingen de siste ukene: Slik har kuppforsøket endret Tyrkia

EU-ambassadør Selim Yenel presenterte nylig en rekke detaljerte krav i et lengre intervju med den tyske avisen Die Welt.

Tyskland i en særstilling

At Tyrkia henvender seg til et tysk publikum, er ikke tilfeldig. Mer enn noen annen europeisk leder har forbundskansler Angela Merkel knyttet sin politiske fremtid til Tyrkia.

Flyktningavtalen, inkludert løftene om visumfrihet, reddet sannsynligvis kanslerens politiske karriere på et kritisk tidspunkt.

Det er også viktig at Tyskland har en tyrkisk minoritet på tre millioner. Ingen andre steder i utlandet finnes så mange mennesker av tyrkisk avstamning.

Nekter å la seg isolere

Budskapet er klart: Tyrkia finner seg ikke i å bli frosset ut av det gode selskap. Ledende europeiske politikere blir invitert på besøk. Ja, Tyrkia nærmest forlanger at de skal komme.

Øverst på ønskelisten står Merkel. Så følger presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, og lederen av EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker.

Flaggene vaier ved siden av hverandre i Istanbul i 2005, året da forhandlingene mellom Tyrkia og EU begynte. Nå håper tyrkerne på medlemskap innen 2023. MURAD SEZER, AP/NTB SCANPIX

Yenel sier rett ut at målet for Tyrkia er å bli EU-medlem innen 2023. Da feirer den tyrkiske republikken 100 år. Å bli opptatt i den europeiske familien, vil være selve kronen på verket.

Den nye Atatürk

Store ord, men de gjenspeiler Erdogans selvbilde. Han betrakter seg i økende grad som en historisk skikkelse på linje med republikkens grunnlegger, Mustafa Kemal Atatürk.

Planleggingen av en storslått jubileumsfeiring var i gang allerede før kuppforsøket i sommer. Ambisiøse mål ble formulert, blant annet at Tyrkia innen 2023 skal være en av verdens ti ledende økonomiske makter.

Motkupp i flere faser

Disse vyene inngår nå i det vi gjerne kan kalle fase to av det tyrkiske motkuppet.

I første fase slo Erdogan kuppmakerne tilbake med hjelp fra lojale krefter blant de militære. Samtidig fikk han sine islamistiske støttespillere ut i gatene for å demonstrere. Også mange tilhengere av andre partier stilte opp.

Erkefienden Gülen

Erdogan har satt i gang en «opprydning» med arrestasjoner og oppsigelser av mange som neppe har hatt noe med kuppet å gjøre. Det er en klassisk overreaksjon, og den internasjonale kritikken har vært hard.

Motkuppet har gått særlig hardt ut over folk som mistenkes for å tilhøre bevegelsen til den muslimske lederen Fethullah Gülen. Han har levd i eksil siden 1999, men var i yngre år en alliert av Erdogan.

I dag har Gülen status som terrorist og samfunnsfiende på linje med den væpnede kurdiske organisasjonen PKK.

Et spørsmål om nasjonal ære

Nå føler Erdogan seg misforstått og dårlig behandlet. Det er en følelse som vekker gjenklang i store deler av befolknngen.

Derfor krever Erdogan internasjonal respekt. Han tror ikke nødvendigvis at Tyrkia har en realistisk sjanse til å bli EU-medlem i nær fremtid.

For eksempel ønsker Østerrike å ta i bruk en bestemmelse i retningslinjene for forhandlingene, der «alvorlige og vedvarende» krenkelser av demokratiske prinsipper kan føre til brudd.

2017 blir et krevende år

Utsiktene for Tyrkia blir ikke bedre av at det er valg i de to største EU-landene neste år. Det er ventet at skepsis til innvandring og islam vil prege valgkampen.

I Tyskland ligger det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) an til å få en betydelig gruppe i Forbundsdagen. Det vil sende sjokkbølger inn i de andre partiene, ikke minst hos Merkels kristeligdemokrater (CDU).

I Frankrike vil Nicolas Sarkozy stille som presidentkandidat for høyrepartiet Republikanerne. Deler av programmet hans kunne ha vært hentet fra Marine Le Pen og Nasjonal Front.

Terrorfrykt øker motstanden

Men først må visumspørsmålet løses. Mange EU-land ser store betenkeligheter ved å gi visumfrihet til nærmere 80 millioner tyrkere. Det finnes en utbredt frykt for at terrorister kan skjule seg blant dem.

På bakgrunn av dette er det svært optimistisk å tro at flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia står fjellstøtt, selv om EU-kommisjonen forsikrer at det meste er under kontroll.

Ambassadør Yenel sier at Tyrkia naturligvis ikke vil begynne «å sende millioner av mennesker med buss til Europa, slik enkelte tror».

Det kan godt være, men uansett er advarslene tydelige nok: Hvis europeerne ikke følger opp sin del av avtalen, blir konsekvensen at Tyrkia slutter å ta tilbake syriske flyktninger. Da er veien til en ny flyktningkrise kort.

  • Aftenposten skriver på lederplass om betydningen å opprettholde kontakten med Tyrkia: Ikke brenn alle broer

Les mer om

  1. Recep Tayyip Erdogan
  2. Tyrkia
  3. Angela Merkel
  4. EU
  5. Europa
  6. Tyskland
  7. Flyktninger

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Erdogans Tyrkia er nær ved å bli et diktatur forkledt som et demokrati | Per Kristian Haugen

  2. KOMMENTAR

    Merkel advarer den tyrkiske dørvakten | Per Kristian Haugen

  3. KOMMENTAR

    Tyrkia må ikke glemmes | Frank Rossavik

  4. VERDEN

    Tyrkia utviser Nederlands ambassadør og stanser politisk kontakt med landet

  5. VERDEN

    Iskaldt mellom Tyrkia og Tyskland

  6. VERDEN

    Når verdenslederne samles for G20-toppmøte, er de fastboende sendt på ferie