Handlinger betyr mer enn holdninger i integreringsdebatten

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
afp000619796-Obwm1NrwyN.jpg

Bare 12 prosent mener innvandringen er dårlig for Norge. Fint, men hva innebærer det?

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Spørreundersøkelser er fint, og vi i mediene lever høyt på dem. Men lett å bli klok på dem er det ikke.

Det er vanskelig å få noe klart bilde av folks holdninger gjennom spørreundersøkelser. Spørsmål og påstander som man skal ta stilling til, oppfattes forskjellig. De som skal sammenfatte og tolke resultatene, vet ikke hvilken forståelse som ligger til grunn for svarene.

Sannsynligvis påvirkes svarene av saker som preger nyhetsbildet. Undersøkelsen Aftenposten bringer nå, er gjort i forbindelse med den svenske mediedebatten om norsk rasisme. Det har neppe vært enkelt for respondentene å frikoble seg fra det. Svarene kan ha blitt farget av et mer eller mindre bevisst ønske om å fastholde den svenske selvforståelsen om at verdens rauseste og beste asyl— og innvandringspolitikk utformes i Stockholm.

Et annet eksempel: Integreringsminister Solveig Horne (Frp) slår fast at innvandring er bra for samfunnet. Hennes kommentarer viser at det er arbeidsinnvandringen hun i første rekke tenker på. Denne innsnevringen gjør at hun neppe er i så sterk utakt med egne velgere likevel (45 prosent av Frp-velgerne mener innvandring er negativt for landet).

Befolkningens holdninger er stabile

Det såkalte Integreringsbarometeret måler holdninger til innvandring og integrering over tid. Håpet er at undersøkelsene skal gi en mer kunnskapsbasert debatt og politikkutvikling på dette følsomme feltet.

Et tydelig trekk er at befolkningens holdninger til innvandring og integrering er preget av stabilitet. Holdningene har endret seg lite fra 2005 frem til i dag, en periode hvor innvandringen har økt betydelig.

Det overordnede bildet er sammensatt, viser den siste utgaven av barometeret som ble offentliggjort i desember. Langt flere har en negativ oppfatning av hvordan det går med integreringen enn positiv. Det viser også den ferske MMI-undersøkelsen i Aftenposten.

Diskriminering i praksis

De fleste har en positiv holdning til det å leve i et flerkulturelt samfunn, skal vi tro barometeret. Samtidig slutter over halvparten seg til denne påstanden: "Det ville være vanskelig for meg å bo i et område der flertallet hadde innvandrerbakgrunn."

Enkelt å slutte opp om det flerkulturelle samfunn som idé, men verre når visjonen truer med å bli en realitet i nabolaget? Hyggelig og nyttig med innvandrere så lenge de er på god avstand fra mitt liv?

Den store jobbsøkerundersøkelsen fra 2012 tyder på at det ligger noe her. Forskere fra Fafo og Institutt for samfunnsforskning sendte ut 1800 parvise, fiktive jobbsøknader til reelle stillingsutlysninger. De to søknadene var identiske med hensyn til språkføring, utdanning og arbeidserfaring, det var bare én forskjell: Navnet på den ene søkeren signaliserte etnisk norsk bakgrunn, navnet på den andre en minoritetsbakgrunn.

Resultatene viste at jobbsøkere med utenlandsklingende navn har 25 prosent mindre sjanse til å bli innkalt til jobbintervju. Diskrimineringen var langt høyere i privat sektor - der skjønn betyr mer - enn i offentlig.

Undersøkelsen fortalte noe om konkrete handlinger. Og det veier tyngre enn utsagn om meninger og holdninger.

Les også:

Les også

«Innvandring er positivt for Norge» Det mener de fleste av oss