Kommentar

Informasjon er alltid en god ting. Propaganda er noe helt annet.

  • Inger Anne Olsen

Vi bør fortelle potensielle asylsøkere sannheten om hva som venter dem hvis de kommer til Norge.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mange potensielle asylsøkere vet lite og ingenting om hva som venter dem i Europa. Noen har hørt, men tror ikke på den som har fortalt. Myndigheter har man lært ikke å stole på. Slekt og venner som allerede er i Europa kan bli mistenkt både for å overdrive vanskelighetene og for å overdrive godene ved sitt nye liv.

Nå planlegger danskene å rykke inn annonser i utenlandske aviser. Der skal de informere om hvordan Danmark har kuttet ned på støtten til flyktninger.

Innformasjon og kunnskap er alltid en god ting. Propaganda er noe helt annet. Og i feil format og feil kanaler kan effekten utebli. Den danske kampanjen er blant annet inspirert av ganske spesiell australsk propaganda.

Ikke bare høyre— eller venstreside

I Norge lir det mot valg, og de danske planene ser ut til å dele norske politikere i to forutsigbare leire. Norsk høyresiden er positiv til asylsøkerkampanje, dersom den viser seg å fungere i Danmark. Norsk venstreside er skeptisk.

Å redusere dette en sak om høyre- og venstreside er alt for enkelt.

Men å redusere dette en sak om høyre- og venstreside er alt for enkelt. Hvis norske myndigheter er villig til å bruke penger på skikkelige informasjonskampanjer i land der asylsøkere kommer fra, så gjør de en god gjerning. En realitetsorientering vil gi folk som planlegger å migrere en ørliten sjanse til å vurdere sitt nåværende liv, mot de mulighetene som finnes i Europa.

Slik informasjon er langt vanskeligere å formidle enn man kanskje kan tro. Om en kampanje virker, vil blant annet avhenge av om den egentlig er ment for norske velgere og laget for å slå politisk mynt her hjemme. Eller om den er et ekte forsøk på å informere potensielle migranter.

Forskjellen vil kunne sees på tonen i budskapet, samt på formidleren og avsenderen. Ulike land har ulik retorikk. Ord som er dagligdags i ett land kan være støtende i et annet land. Man bruker ganske enkelt forskjellige måter å snakke på, selv om informasjonen man vil formidle er det samme.

Støtende propaganda

Uten tilstrekkelig kulturell kompetanse kan en informasjonskampanje være bortkastet.

Uten tilstrekkelig kulturell kompetanse kan en informasjonskampanje være bortkastet. En annonse i en afrikansk, arabisk eller asiatisk avis, fremført på lokalt språk og med norsk retorikk, kan fort oppfattes som støtende propaganda. En annonse fremført på lokalt språk og med lokal retorikk kan nå frem hos flere. I tillegg er valg av informasjonskanal viktig. I mange land er aviser for de bemidlede. Der er radio og tv stedet for den som vil nå store folkegrupper.

I Danmark er ideen om kampanjen også trigget av at menneskesmuglere skal ha utarbeidet skjemaer over hva forskjellige europeiske land tilbyr flyktninger. Dette fremstilles som et problem. Men hadde det vært politisk mulig, burde EU selv produsert slik informasjon.

EU kan knapt gjøre dette uten å sette medlemsland opp mot hverandre. Men Norge kan, for siden egen del. Alle parter tjener på at den som vurderer å migrere baserer avgjørelsen på realiteter, og ikke på fantasier. En informasjonskampanje kan fortelle om hva som kreves for at de skal kunne få beskyttelse og lovlig opphold i et annet land. Hva går man glipp av ved å velge Norge fremfor et annet land? Og ikke minst: Klar melding om at dårlig økonomi eller helseproblemer ikke kvalifiserer til beskyttelse, uansett hvor tragisk det kan være.

Slik informasjon kan naturligvis misbrukes, for eksempel til å fabrikkere en mer vanntett dekkhistorie.

Slik informasjon kan naturligvis misbrukes, for eksempel til å fabrikkere en mer vanntett dekkhistorie. Men man kan ikke underslå kunnskap om rettigheter selv om noen kan misbruke det de får vite.

God og sannferdig informasjon vil også måtte inneholde informasjon som at det i Norge er dokumentert vanskelig å få jobb hvis du har et utenlandskklingende navn, og at det er vanskeligere å finne bolig.

Slikt betyr nok lite dersom alternativet er å risikere fengsel, tortur eller å miste livet i sitt hjemland. Men for en potensiell økonomisk migrant kan det vært det som skal til for at hun heller velger å bli værende i sitt hjemland, selv i magre kår.

Stadig færre "lykkejegere"

Den danske politikeren Marcus Knuth sier til Aftenposten at «flyktningestrømmene er drevet av menneskesmuglere som sender immigranter til landene der de sosiale ytelsene er høyest». Det er en forvrenging. Hvor og hvordan man flykter påvirkes nok av menneskehandlere, men ønsket om å flykte ligger i den enkelte. I 2003 viste nederlandske forskere at i et land som Senegal ønsket 38 prosent av befolkningen å forlate landet. I Ghana var tallet 41 prosent. Tallene har knapt sunket.

Til Norge kommer stadig færre såkalte lykkejegere

Men til Norge kommer stadig færre såkalte lykkejegere. Nesten 70 prosent av dem som fikk endelig svar på søknad om asyl i fjor, fikk beskyttelse. Ikke fordi Høyre-Frp-regjeringen er spesielt snille eller fordi Utlendingsdirektoratet (UDI) gjør en dårlig jobb, men fordi søkerne kvalifiserte til beskyttelse etter internasjonale avtaler.

Vel 30 prosent fikk nei, og tidligere har UDI anslått at tallet kan bli enda lavere i år.

Til alles beste

Det er denne gruppen vi må forsøke å nå, før de reiser hjemmefra. Klarer vi det, sparer vi dem for å kaste bort penger de kanskje ikke har, på en reise som kan være farlige, og som ender opp i et nederlag.

I tillegg sparer vi oss selv for store utgifter, unødig byråkrati og en mer betent politisk debatt.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Politikk
  3. Innvandring
  4. Asylsøkere

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Gi meg et skred av spiseforstyrrede menn | Ingeborg Senneset

  2. KOMMENTAR

    Spiseforstyrrelser kan være som et seigt og sakte selvmord | Ingeborg Senneset

  3. KOMMENTAR

    Healing virker! Helbredelse er ekte! Mirakler finnes! | Ingeborg Senneset

  4. KOMMENTAR

    MDG ble oversett. Grønn innkjøpspolitikk var liksom ikke greia mens skandalesakene raste.

  5. KOMMENTAR

    Jonas Gahr Støre trives dårlig i forsvar. Dit klarte Erna Solberg å lokke ham flere ganger.

  6. KOMMENTAR

    Frank Rossavik etter debatten: – Valget har sporet kraftig av