Kommentar

Mange land betaler for gisler

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten
Ole Johan Grimsgaard-Ofstad holdes som gissel av IS.

Al Qaida og IS har tjent millioner på gisler, men gisseltaking er også propaganda.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Vi hverken kan eller vil gi etter for press fra terrorister og kriminelle. Norge betaler ikke løsepenger.»

Statsminister Erna Solberg tale var prinsippfast da nyheten om det norske IS-gisselet sprakk onsdag kveld.

Den var også gjenkjennelig. I møtet med kyniske terrorister fravikes ingen prinsipper. Statsministeren avsluttet slik: «Mer enn noen gang kommer det til å bli viktig å stå sammen og stå opp for det vi tror på.»

Gir ikke etter

Slik talte også daværende statsminister Jens Stoltenberg etter 22. juli-terroren. Han gjentok budskapet etter terrorangrepet i In Amenas i Algerie i 2013: «Terroristene skal ikke lykkes med å nå sine mål. De skal ikke bestemme hvordan vi lever.(...) De skal heller ikke lykkes i å spre allmenn frykt. Dette er avgjørende for at Norge skal være Norge.»

Terrorister gir man ikke etter for. De må fordømmes like skarpt uansett om det handler om en personlighetsforstyrret høyreekstremist fra Hoff eller rasende jihadister fra ørkenen.

Prinsipper under press

Men én ting er å holde blanke prinsipper høyt etter at en terroraksjon er over og situasjonen avklart. Under en pågående, uavsluttet gisselaksjon kan kanskje et liv reddes. Da settes prinsippene under press.

Pål Refsdal.

Frilansjournalisten Pål Refsdal ble kidnappet i Afghanistan i 2009. Ifølge dokumentarfilmen «Fanget av Taliban» bisto UD og norsk politi i forberedelser til å betale løsepenger. En talskvinne for UD bekreftet at løsepenger var blant de sporene forhandlerne jobbet langs for å få Refsdal fri, men understreket at det bare var et taktisk spill overfor kidnapperne, og at det aldri var på tale å utbetale pengene.Ole Johan Grimsgaard-Ofstad forsvant plutselig fra sin leilighet i januar:

Les også

IS-kidnappet nordmann skal ha levd anonym tilværelse i Oslo

Hva ville ha skjedd?

Dette bestrides av personer i Refsdals produksjonsselskap som ble trukket tett med i arbeidet for å få satt ham fri. Det blir hevdet at pengesporet var reelt og at det ble diskutert ulike kreative løsninger om hvordan pengene kunne overføres via mellommenn.

Refsdal ble løslatt, etter alt å dømme uten at kidnapperne fikk mer penger enn den summen de selv tok fra ham. Men det hviler fortsatt et mørke over hva som kunne ha skjedd dersom saken ikke raskt hadde fått en lykkelig utgang.

Eksempel fra Somalia

Det er flere eksempler på at gisseltagere har fått gjennom krav om løsepenger, også der land Norge vanligvis ikke har noe imot å bli sammenlignet med, er involvert.

To danske sjøfolk ble satt fri i mai 2013 etter å ha blitt kapret utenfor kysten av Somalia over to år tidligere. Kaprerne skal ha fått 40 millioner kroner. Det danske rederiet Shipcraft bekreftet at de inngikk en avtale med kidnapperne, og at summen var rekordstor.

Pengene ble sluppet ut fra fly i to omganger. Deretter ble gislene hentet av danske spesialstyrker.

Hva er det egentlig IS vil oppnå? Ta en titt på denne artikkelen:

Les også

ISIL har erklært et kalifat – men hva er egentlig det?

Betalinger i Irak og Syria

Enda flere er eksemplene der løsepenger er inne i bildet, men hvor utbetalingene ikke bekreftes. De skjer i det skjulte, via mange mellommenn.

Frankrike, Tyskland og Italia skal ifølge avisen The Times ha betalt tilsammen 45 millioner dollar til gisseltagere i Irak i årene 2004–2006. Avisen skal ha sett dokumenter hos sikkerhetspersonell i Irak som dokumenterer dette. Amerikanske selskaper med verdifulle kontrakter i Irak mistenkes også for å utbetalt løsepenger.

Frankrike betalte ifølge en amerikansk diplomat nesten 100 millioner kroner for å få løslatt fire gisler som ble tatt til fange i Niger i 2010.

Skjerpet kravet

Et G8-møte ledet av Storbritannias David Cameron innskjerpet for to år siden kravet om at det ikke skal utbetales løsepenger til terrorister. Internasjonale selskaper ble oppfordret til det samme.

Men etter den tid har det versert en rekke ubekreftede meldinger om utbetaling av løsepenger, også til IS.

Franske, spanske, italienske, tyske og danske gisler satt i ulike perioder fanget sammen med amerikaneren James Foley før han ble henrettet i fjor. Alle disse ble løslatt. Frankrike skal via tyrkisk sikkerhetstjeneste ha betalt 18 millioner euro for å få løslatt fire journalister.

De har mistet troen

For en terrororganisasjon som IS er gisseltagning business. Alt tyder på at gisler har vært en viktig inntektskilde både for Al Qaida og IS gjennom flere år.

Når IS nå går ut med foto av Ole Johan Grimsgaard-Ofstad og et annet gissel, er trolig forklaringen at de har mistet troen på at norske myndigheter vil betale.

Dersom han ble tatt til fange av én gruppe og solgt videre til andre før han havnet hos IS, reduseres sjansen for at han settes fri uten at det legges penger på bordet.

Terror er propaganda

Men gisseltagning er også propaganda, en måte å meddele seg til omverdenen på og få massiv oppmerksomhet – slik IS ønsker. Det er et budskap om uforsonlighet og hvor langt de er villig til å gå for å nå sine mål. Islamistiske terrororganisasjoner mener det pågår en krig mellom Vesten og islam, at den har pågått i årevis, og at terror er en måte å synliggjøre denne krigen på.

Manøvreringsrommet for å få løst gisselsaken har hele tiden vært lite, og det er blitt enda mindre nå.

Børge Brende holdt pressekonferanse:

Les også

  1. - Bildet av gisselet er tatt den siste måneden

  2. Dette må du vite om islamistene i ISIL

  3. Ingen kjente skandinaviske IS-ledere - bortsett fra i Norge

Les mer om

  1. Kultur
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Terror