En baby til overs

  • Mala Wang-naveen
9 måneder gamle Gammy er født inn i en verden der han er ønsket. Men han er også hentet inn i verden som tror et forbud vil forhindre flere barn som ham, skriver artikkelforfatteren.

Et australsk par skal ha forlatt sin ni måneder gamle sønn med Downs syndrom hos sin thailandske surrogatimor. Brukes saken som et argument mot surrogati, kan surrogatmødre verden over få det tøffere.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Det er en underlig og tidvis forvirrende fortelling om et barns tilblivelse. 21 år gamlePattharamon Janbua fra Thailand ønsket som så mange surrogatmødre å nedbetale gjeld og forbedre sine egne barns situasjon. Derfor ble hun gravid med tvillinger for et australsk par.

Da det ene barnet ble diagnostisert med Downs syndrom, skal surrogaten ha blitt informert om at de vordende foreldrene ikke ønsket å beholde barnet. Ifølge surrogatmoren som er troende buddhist, var selektiv abort aldri et alternativ. Hun ville beholde barnet.

Surrogattvillingen som ikke fikk bli med hjem:

Det finnes flere historier om surrogatiklinikker med urent mel i posen

Uferdig bilde

Det er vanskelig å se hva som er det verste i denne saken. Det at det australske paret forlot en fattig surrogatmor med et barn hun aldri har bedt om? Eller at de reiste fra sitt eget barn som har hjerteproblemer og alvorlig infeksjon i lungene som følge av sin diagnose?

Saken har naturligvis vakt sterke reaksjoner i Australia, og lokale medier har allerede sporet opp foreldrene. Politikere har uttalt seg i kraftige ordelag enda forskjellige medier gir motstridende versjoner av det surrogaten og paret sier. Det er åpenbart at vi ikke sitter med hele bildet ennå. Senest tirsdag kveld ble det for eksempel kjent at faren til den ni måneder gamle babyen ble funnet skyldig og fengslet i 1998 for seksuelle overgrep mot barn under 13 år.

Umoralske leger

Det er likevel lett å tenke at én av partene lyver. Siden byrået som formidlet surrogatmoren til paret er påfallende tause, kan det vanvittige utfallet faktisk være at både surrogatmor og det australske paret har blitt lurt.

Det finnes flere historier om surrogatiklinikker med urent mel i posen, og at leger ikke nødvendigvis har noen høyere moral enn andre. I land der korrupsjon ikke er uvanlig, har man attpåtil sett en iver etter å trenere lovforslag som regulerer bransjen.

Forbud?

Det er rett og slett for mange som kan profittere på kommersiell surrogati. Bør det da forbys? Nei, sier Wang Bin, førsteamanuensis ved jusstudiet på Nankai University i Kina. I et intervju med The New York Times denne uken, forteller professoren at «Kinas svarte marked viser at det eksisterer et behov for surrogati i samfunnet. Og der det er et behov, er det et marked.»

De som fremdels tror at dette markedet kan kontrolleres gjennom forbud, er naive.

Naivt med forbud

Professoren har rett. De som fremdels tror at dette markedet kan kontrolleres gjennom forbud, er naive. For selv i Kina, der surrogati er forbudt, antas det at det fødes rundt 10.000 barn av surrogater hvert år. Ressurssterke par sender surrogatene sine nettopp til Thailand.

Den lille gutten som har fått navnet Gammy, er med andre ord født inn i en verden der han er ønsket. Men han er også hentet inn i en verden som tror et forbud vil forhindre flere barn som ham.

Et gryende opprør

Surrogaten Pattharamon Janbua ønsker ikke å gi fra seg Gammy lenger. Sammen med en australsk hjelpeorganisasjon har hun klart å gjennomføre en kronerulling på nett. Kampanjen Hope for Gammy har i skrivende stund samlet inn 230.000 dollar til operasjoner og behandlinger.

Det viser en voldsom omsorg for et forlatt barn. Samtidig må det sies at dette ikke er en unik sak. I fjor fikk den amerikanske surrogaten Crystal Kelley stor medieoppmerksomhet da hun måtte flykte for å redde det ufødte barnet i magen sin. De vordende foreldrene gjorde det klart at de ikke ønsket et multihandicappet barn, og tilbød til og med surrogaten penger for å ta abort.

I liket med sin thailanske medsøster, nektet hun å etterkomme deres ønske.

På pulten min ligger papirene til en død kvinne.

Kvinnens kropp

Da jeg gjorde research til en bok om surrogatibransjen i India, var det nedslående å se hvor lite de indiske surrogatene jeg møtte fikk bestemme over sin egen kropp. De fortalte at at de hadde gitt fra seg alle rettigheter.

Jeg tok til orde for at deres rettigheter måtte styrkes betraktelig. De må få bestemme over sine egne kropper, de må ha det siste ordet. Både Kelley og Janbua gjør et oppgjør mot forventningen om at man kan betale seg til alle rettigheter over andres liv. Det er et opprør det står respekt av, og det er like mye en advarsel til fertilitetsleger, kvinner, barnløse, klinikker og byråer som er ute etter raske løsninger.

Ruinene

På pulten min ligger papirene til en død surrogat. Øynene er smale, hun har ring i nesen og smiler svakt. Det er den indiske kvinnen Mona Naeem Qureshi som døde etter å ha født tvillinger for et norsk ektepar. Det ene barnet døde også. Jeg har vært i hjemmet Mona etterlot seg i slummen i Mumbai, jeg har besøkt hennes sørgende og alvorlig syke enkemann, samt de fire barna hennes.

Jo mer jeg gravde i denne saken, jo mer komplisert ble den. Det ble likevel tindrende klart for meg at klinikken burde ha blitt gransket. Istedet slapp de unna. Den viktigste lærdommen var likevel at en internasjonal regulering må til. Ellers vil vi også i fremtiden stirre inn i de triste ruinene etter feilslåtte babydrømmer.

Etter at denne kommentaren ble publisert, meldte nyhetsbyrået AP at faren til den 9 måneder gamle babyen ble funnet skyldig og fengslet i 1998 for seksuelle overgrep mot barn under 13 år. Dette var opplysninger som ikke var kjent da kommentaren ble skrevet, men understreker nettopp poenget med at surrogatibyråer og klinikker må overvåkes nøyere, og sikre at utvelgelsen av både foreldre og surrogater skjer uten at rettssikkerheten til barnet, foreldrene eller kvinnen er i fare.