«Responsive and responsible leadership» var det offisielle temaet for årets konferanse, men det kunne like gjerne vært «DONALD TRUMP!?!?».
Mannen som vant valget ved å gå til angrep på globalisering, eliter og internasjonalt samarbeid var selvsagt ikke til stede i Davos denne uken. Likevel preget han mye av det som skjedde i de sveitsiske alpene.
Under en middag ble Trump på fleip omtalt som «Han-Hvis-Navn-Må-Være-Unevnt», men få synes det som har skjedd det siste året er særlig morsomt.
Derfor sperret jeg opp øynene da en dresskledd deltager kom gående gjennom gatene i Davos med en velkjent rød caps med hvit skrift på.
«Make America Great Again»? Tør han virkelig?
Men nei, budskapet var modifisert til Davos: «Make The World Great Again».
Det er mantraet her.
- Eksperter spådde økonomisk ragnarok etter Brexit og Trump. Nye tall viser noe helt annet.
Fornektelse og selvransakelse
Jeg har etter hvert fått høre mange personlige beretninger om hvordan det var å oppleve de traumatiske nattetimene da alt snudde: Ja ble til nei i Storbritannia. President Clinton ble til president Trump i USA.
Endel virker fortsatt å leve i fornektelse: Hvordan kan så mange la seg lure til å stemme for noe som jo helt åpenbart er imot deres egen og klodens interesse? For disse synes svaret å være at den liberale eliten må ture frem som før. Hovedproblemet er at de ikke har turt å snakke høyt nok om fordelene av frihandel, globalisering og mangfold.
Samtidig var det også innslag av selvransakelse i mange av paneldiskusjonene, og det ble stilt diagnoser. Hovedforklaringen i Davos på hvorfor etablissementet blir rystet av høyrepopulister virker å være sinnet blant folk flest mot økende økonomisk ulikhet og mangel på muligheter.
Dette synet ble bekreftet under en av debattene der deltagerne i salen fikk stemme. En stor majoritet gikk for «økonomi» som hovedforklaring på Trumps valgseier foran ting som «kultur», «rase» og «religion».
En ubehagelig sannhet
Det er kanskje ikke så rart, for det er også den forklaringen deltagerne i Davos lever best med. Det er ikke globalisering, handel og innvandring i seg selv det er noe galt med, men regjeringenes svar på det. Hvis bare politikerne i Storbritannia og USA omfordeler litt mer, trenger det ikke gjøres ytterligere drastiske endringer. Forumet har allerede satt ulikhet på agendaen de siste årene og det som på stammespråket kalles «inkluderende vekst».
Men det er ikke sikkert at de som lener seg på denne rasjonelle, økonomiske forklaringen stiller riktig diagnose. For det første har de fleste landene som ifølge forumet får til inkluderende vekst best – som Sveits, Nederland og landene i Skandinavia – også store innvandringskritiske partier som bruker en populistisk retorikk om folk og elite. Flere forskere har dessuten pekt på at de virkelige økonomiske taperne i USA stemte på Clinton og ikke på Trump.
Den ubehagelige sannheten for World Economic Forum er at veksten til ytre høyre i USA og Europa virker å være en mye bredere avvisning av alle de grunnleggende verdiene forumet står for.
Det handler minst like mye om kultur og ideologi som økonomi. Folk er langt mer opptatt av nasjonalstaten, identitet og kontroll av grenser enn det mange har innsett.
I en stor studie fra 2016 som tar for seg høyrepopulistiske partier, finner forskerne Ronald Inglehart og Pippa Norris støtte for denne tesen. Sammenhengen mellom velgere som er økonomiske tapere og støtten deres til populistiske partier er «blandet og inkonsistent», konkluderer de. Samtidig har holdninger som innvandringsmotstand og oppslutning om autoritære verdier en klar sammenheng med støtte til disse partiene.
Amerika først
Dette rimer bedre med erfaringene fra det siste årets reportasjereiser i Europa. Vi har møtt velgere som har stemt for Brexit og UKIP i Storbritannia, Front National i Frankrike, Fidesz i Ungarn, Lov- og rettferdighetspartiet i Polen, Dansk Folkeparti i Danmark og AfD i Tyskland.
Dette er ikke mennesker som er aller nederst på rangstigen – de har jobb, bolig og ofte familie – men som er bekymret for fremtiden, for nasjonens kultur og identitet og for effektene av innvandring. Alle sier de er lei av å bli stemplet som rasister.
Mens Davos gikk av hengslene etter Trumps innsettelsestale, vil mange av disse velgerne nikke anerkjennende til en politiker som sier at egne innbyggeres velferd må settes over alt annet.
Dersom denne diagnosen stemmer, vil det by på langt vanskeligere diskusjoner om hvordan etablerte politikere skal møte veksten til partier ytre høyre, men samtalen bør begynne.
- Vi må dyrke enhet fremfor mangfold og multikultur, mener forskere. Kun det kan redde demokratiet.
Ansvarlig nasjonalisme?
I de sveitsiske alpene ble en kronikk fra økonomen og den tidligere Clinton-rådgiveren Larry Summers fra i sommer hentet frem under ett av seminarene.
Her tar han til orde for en form for «ansvarlig nasjonalisme» der innbyggerne i større grad føler at de kan styre det samfunnet de lever i. Det vil for eksempel innebære at politikerne tenker seg om en ekstra gang før de oppgir nasjonal suverenitet til overnasjonale organer.
«Denne nye tilnærmingen må ha som idé at det grunnleggende ansvaret til en regjering er å maksimere innbyggernes velferd, ikke jage etter et abstrakt konsept om global nytte», skriver han.
Den amerikanske psykologen Jonathan Haidt, som også var i Davos, har vært inne på noe lignende. Han mener politikere i større grad må dyrke nasjonal enhet, likhet og assimilering for at de store multikulturelle vestlige demokratiene skal klare seg.
Foreløpig er ideene ganske abstrakte, men det er langt bedre enn å stikke hodet i sanden.
«Du-vet-hvem» kan bli gjenvalgt. Og det er heller ikke gitt at etterfølgeren er mindre splittende.
Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).