Kommentar

Norge har ikke plass til en som er skolelei | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Kommentator

Raymond Johansen (Ap) kom i skade for å tro at Norge nesten får en ny uføretrygdet i timen. Han bommet med 12 prosent. Vidar Ruud, NTB scanpix

Norge får nesten en ny uføretrygdet i timen. Hva er planen for dem?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For et par uker siden sa Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) dette til Dagbladet: «Norge har fått nesten en ny uføretrygdet i timen mens Erna har vært statsminister.»

Det lød litt mye.

Faktisk.no kastet seg over utspillet. Ok, han har lagt til grunn at det ble 46.308 nye trygdemottagere fra desember 2013 til samme tidsrom i 2019. Det er 2450 dager, dermed blir det 21 nye uføretrygdede i døgnet.

Det er nesten én i timen, det.

Men Erna Solberg (H) er jo fremdeles statsminister. Med oppdaterte tall viser det seg at Norge faktisk har fått 20,68 nye uføretrygdede i døgnet, ikke 21. En bommert på nesten åtte minutter der, altså.

Man kan kanskje si at Raymond hadde et poeng likevel. 50.000 nye uføretrygdede er tross alt litt mye.

En fremtid langt, langt unna

I forrige uke var statsminister Solberg opptatt med det motsatte av uføretrygd, det vil si videregående opplæring. Det er i hvert fall dette som skal berge landet fra uførhet, dette landet som Høyre liker å omtale som kunnskapssamfunnet.

Ordet er ikke ment å beskrive tingenes tilstand anno 2020. Nei, kunnskapssamfunnet eksisterer i en tenkt fremtid der arbeidslivet stiller stadig høyere krav til formell kompetanse. La oss si en fremtid der man ikke kan stikke til sjøs når man er skolelei, eller kanskje ta seg arbeid på fabrikken, eller hva med å bli lærling borte hos rørleggeren uten examen artium.

Derfor kunne statsministeren, flankert av finansminister Jan Tore Sanner (H) og kunnskapsminister Guri Melby (V), gledestrålende fortelle at fraværsgrensen har fått ned fraværet i videregående skole. Ja, ikke bare det: Elevene får bedre karakterer også.

Da går det vel bra?

Lei og atter lei

Et skår i gleden var at elever som tidligere har fått ikke vurdert i ett fag, nå får det i flere fag. Det øker risikoen for at de ikke får noen artium i det hele tatt. Det er tungt å ta opp fag, særlig når de tårner seg opp. Mange gir opp.

Fafo-forskerne som har sett på utviklingen, konstaterer at fraværsgrensen hverken er problemet eller løsningen for disse elevene. Problemene deres er sammensatt og har gjerne sammenheng med psykiske plager, problemer i hjemmet eller på skolen, forteller de.

Det kan godt hende at en del av dem er skolelei også. Kanskje er det til og med slik at det ikke er noen kultur i hjemmet for utdannelse. Kanskje har de aldri vært skoleflinke.

De finnes i alle klasserom. De som aldri har funnet seg til rette med lesing, skriving og regning, de som synes det er en mare å være på skolen og knapt kan vente til klokken ringer så de kan gå ut og gjøre noe helt annet enn å sitte ved en pult.

Ikke så syke?

Kunnskapssamfunnet mangler en plan for de skoletrette. Det vil si en annen plan enn uføretrygd.

Antallet unge uføre øker og øker. Mellom 2010 og 2019 økte antallet unge uføre med 177 prosent. Det er den suverent største økningen i alle aldersgrupper.

Årsaken er nok sikkert også sammensatt. Men at det har en sammenheng med dette vidgjetne kunnskapssamfunnet, er utvilsomt.

Det er for eksempel ingen grunn til å tro at unge mennesker er veldig mye sykere i Østfold enn andre steder. Likevel topper de gamle industrisamfunnene i Østfold statistikken. Det vil si der det for ikke lenge siden var mulig å få seg en jobb på fabrikken uten å ha fullført videregående.

Fagarbeidere kanskje

Uføretrygd går i arv. Hva det kommer av, er ikke så godt å si.

Det som i hvert fall er sikkert, er at kunnskapssamfunnet trenger en plan også for dem som ikke mestrer skolegang like godt. At alle i hele landet må ha høyere utdannelse for å få seg en jobb, er et umulig krav.

Høyre er heldigvis opptatt av at kunnskapssamfunnet må inkludere fagarbeidere. Men også disse skal gjennom videregående, og deretter skal de konkurrere med østeuropeisk arbeidskraft i bransjer med prisdumping.

De siste årene har antall læreplasser økt betydelig, særlig i offentlig sektor. Det er viktig og bra.

Men spørsmålet er likevel hva som må til for at ungdom som stanses av teorien, fortsatt kan få en fagutdannelse. Norge står overfor en enorm mangel på fagarbeidere. Det er allerede stor mangel på tømrere, snekkere, rørleggere og elektrikere, for ikke å snakke om helse- og omsorgsarbeidere.

Norge får nesten en ny uføretrygdet i timen. Det er en krise for både individet og samfunnet. Og den løses ikke bare ved å holde på den ellers utmerkede fraværsgrensen.

Les mer om

  1. Therese Sollien
  2. Jobb
  3. Uføretrygd
  4. Norge
  5. Erna Solberg
  6. Nav
  7. Arbeidsliv

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Fraværsgrensen var et riktig grep

  2. POLITIKK

    Bedre karakterer og betydelig lavere fravær etter at fraværsgrensen ble innført

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  4. NORGE

    Mange får ikke lærlingplass: Bekymrede elever fikk snakke med Erna Solberg

  5. NORGE

    Et varsko til alle elever på videregående skole

  6. NORGE

    – Hvorfor kan ikke norske barn spille fotballkamper når svenske barn kan gjøre det?