Kommentar

Arven etter Tor-Aksel Busch | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Riksadvokat Tor-Aksel Busch under pressekonferansen om det som er kjent som «Nav-skandalen». Terje Pedersen/ NTB scanpix

En riksadvokat med mot til uavhengighet. Det må være bittert at akkurat en massiv rettsskandale ble hans siste sak.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er siste dag på jobb for riksadvokat Tor-Aksel Busch. I bagasjen har han med seg en fortjent rettssikkerhetspris og en stor rettsskandale.

Etter 22 sammenhengende år som riksadvokat, er Tor-Aksel Busch blitt en institusjon. Ingen har sittet lenger i embetet enn ham. Det sier noe om kvalitet i en tid der kravet om fornyelse overdøver det meste.

En fersk pristildeling illustrerer hvorfor det er av avgjørende betydning med uavhengighet hos den som sitter på toppen av landets påtalemakt.

Heist varselflagget

For det er nå to uker siden Tor-Aksel Busch ble tildelt Rettssikkerhetsprisen på Juristforbundets årlige konferanse. En høythengende pris der påtalemyndigheten ikke akkurat kan sies å aksle rollen som prisgrossist. Riksadvokat Busch er den første fra påtalesiden på en vinnerliste som begynner med den ofte så opprørske professor Anders Bratholm.

Harald Stanghelle er kommentator og tidligere redaktør i Aftenposten. Tor G. Stenersen

Begrunnelsen – fremført av advokat Jon Wessel-Aas – er tankevekkende:

Riksadvokat Busch får den fordi han har «hegnet om vår humane strafferettspleie og heist varselflagget når utslag av politiske myndigheters behov for å vise handlekraft har gått for langt i å utfordre grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper».

Vi som har fulgt debattene på dette saksfeltet de siste tiårene, vet at dette er mer enn festtalefloskler. For Tor-Aksel Busch har vært en markert kritiker av lovforslag som i sin politiske iver har utfordret viktige prinsipper.

Les også

Riksadvokat i 22 år. Nå går han av: Det er ett spørsmål Tor-Aksel Busch ofte får. Det handler om 22. juli-terroristen.

Tungen på vektskålen

Det har ved viktige korsveier vært av avgjørende betydning for at politikerne tok til vettet. Det får jo en helt annen tyngde når det er landets øverste påtalemyndighet som løfter en kritisk stemme, enn når en ivrig forsvarer eller debattglad professor gjør det samme.

I tilfellet Busch har dette skjedd i møte med forslag om inngripende lovgivning eller politisk press for økte straffer i en opphisset samfunnssituasjon.

I begrunnelsen for Rettssikkerhetsprisen understrekes da også at det er «ganske unikt å ha en øverste leder for påtalemyndigheten som så ofte har vært tungen på vektskålen for å få gjennomslag for rettssikkerhetsprinsipper og en human strafferettstenkning».

Der finner vi den viktigste arven etter 22 år med Tor-Aksel Busch. Den har selvsagt med en grunnleggende liberal legning å gjøre, men den viser også betydningen av å ha en riksadvokat med mot til uavhengighet.

Rettslig livsforsikring

«En uavhengig påtalekjempe», er vandelsattesten fagbladet Juristen gir ham etter 22 år i jobben. Slike ord får man ikke bare for lang og tro tjeneste.

Nå diskuteres det lovendringer som kan bety at det ikke kan gripes inn i påtalemyndighetens avgjørelser i enkeltsaker. Det luftes også om påtalemyndighetens uavhengighet bør nedfelles i Grunnloven, noe Busch tar til orde for.

Slikt er viktigere enn vi tror. Og mye viktigere i dag enn for ti år siden.

En riksadvokat med mot til uavhengighet. Slik beskriver Harald Stanghelle Tor-Aksel Busch. Tor Stenersen

For i land eller land som kaller seg demokratier, ser vi at både påtalemyndighet og rettsvesen er under et stadig sterkere politisk press. Hos oss er det heldigvis lite av slikt, men det vil være naivt ikke å forberede seg på at det kan komme verre tider.

Da kan et uavhengighetsvern i Grunnloven vise seg å være en rettssikkerhetsmessig livsforsikring for et sunt samfunn.

Kimen til feil

Bokstavelig talt på vei ut av kontoret fikk Tor-Aksel Busch den store Nav-saken i fanget. Det må være bittert at akkurat en massiv rettsskandale ble hans siste sak.

Også fordi det er åpenbart at påtalemyndigheten har et selvstendig ansvar for å sjekke at man ikke å gå i retten og krever fengselsstraff når grunnlaget for straff ikke er til stede. Da nytter det ikke å legge skylden på innviklet jus eller misforstått tro på til at forvaltningen alltid har rett.

Tankevekkende nok er det i «systemet vet best»-tankegangen at kimen til feilvurderingene ligger: I avskjedsintervjuer har Busch sagt han angrer på at påtalemyndigheten ikke var åpnere under Treholt-saken. Men den gang stolte man altså blindt på overvåkingspolitiets paranoide hemmelighetskultur.

I det katastrofale justismordet på samfunnsstebarnet Fritz Moen kjempet påtalemyndigheten med nebb og klør mot at han skulle få gjenopptatt sin sak. Troen på systemet var så sterk at man ikke åpnet opp for rettferdigheten før det var for sent.

Les også

22. juli-kommisjonen vurderte feil: Forsvaret kunne gjort mer

De viktigste sporene

Og i 22. juli-rettssaken nektet påtalemyndigheten å innse hvor store svakheter det var ved rapporten til to psykiatrisk sakkyndige som mente Anders Behring Breivik var strafferettslig utilregnelig. Igjen en underlig tiltro til en sakkyndighet på villspor. Heldigvis solid tilbakevist av en samlet rett i en dom som riksadvokaten klokelig lot være å anke.

Alt dette er eksempler på saker der overdreven tiltro til høyst forskjellige utgaver av et feilbarlig system har spilt ambisjonen om uavhengighet alvorlige puss.

På vei ut døren har da også Tor-Aksel Busch signalisert nødvendigheten av å være mer kritisk til det som kommer fra forvaltningen. Det vil også være helt i tråd med den gjennomtenkte uavhengighet som ellers dominerer hans faglige ettermæle.

Det står uansett sterkt. Og der finner vi de viktigste sporene etter ham.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Tor-Aksel Busch
  2. Rettssikkerhet
  3. Nav
  4. Harald Stanghelle

Relevante artikler

  1. NORGE

    Riksadvokaten: 46 anmeldelser er under etterforskning eller påtalebehandling i trygdesaken

  2. A-MAGASINET

    Midt i en Nesbø-krim bestemte riksadvokaten seg: «Dette orker jeg ikke mer»

  3. POLITIKK

    Minst 36 uriktig dømt til fengsel for trygdesvindel

  4. NORGE

    Trygderetten: Nav trosset konklusjon i ankesaker – fortsatte med feilaktig praksis

  5. KOMMENTAR

    I trygdeskandalen falt rettsstatens siste skanse. Hvordan kunne det skje?

  6. NORGE

    Dobbeltdrapssiktet (15) avhørt uten forsvarer: Nå må politifolkene møte i retten