Kommentar

Europas sikkerhet er i spill. USA kan havne på et sidespor, og hva skjer i Tyskland? | Frank Rossavik

NATO trygger ikke freden.

Jens Stoltenbergs flørting med Kongressen hjelper, men NATOs krise består. Bak på bildet står visepresident Mike Pence og leder av Representantenes hus, Nancy Pelosi. Carlos Barria, Reuters

  • Frank Rossavik
    Kommentator

Festtalene ved alliansens 70-årsjubileum og generalsekretær Jens Stoltenbergs opptreden i den amerikanske Kongressen til tross, NATO garanterer ikke medlemslandenes sikkerhet.

Kjernespørsmålet et enkelt. NATO-traktatens artikkel fem sier at et angrep på ett land skal sees på som et angrep på alle. Men den svarer ikke på spørsmålet «hva så?»

Marvin Halleraker (ill.)

Hvis Russland går inn i Latvia, for eksempel på samme måte som russerne gikk inn i Øst-Ukraina, vil NATO da svare militært?

Som en tysk diplomat svarte da nyhetsmagasinet Der Spiegel spurte i februar: «Offentlige erklæringer til tross, intet fornuftig menneske tror at Trump vil ofre Seattle for Riga.»

Det er et valg generaler og statsledere må ta høyde for. Om NATO rykker militært inn i medlemslandet Latvia for å svare på et russisk angrep, kan det lede til at en russisk ubåt utsletter storbyen på den amerikanske vestkysten med atombomber.

Poenget med store lagre av atomvåpen er at fienden skal holde seg unna av frykt for at de kan bli brukt. Latvia har grunn til å tvile på NATOs vilje til å risikere atomkrig. Russland også.

Ikke bare Trump

Det umiddelbare problemet er president Donald Trumps «America first», hans svinsing for Putin og rare uttalelser om NATO.

Man kan se på Trump som et midlertidig problem. Jubelen for Stoltenberg i Kongressen bekrefter at flertallet der støtter opp om NATO. Etter Trump kan det komme en ny NATO-venn i Det hvite hus.

Så enkelt er det ikke.

Under den forrige kalde krigen, fra 1945 til 1990, hadde USA en klar strategisk interesse av NATO (grunnlagt i 1949). Det gjaldt å løse det tyske problemet, etter at Tyskland hadde startet to verdenskriger i årene forut.

Det gjaldt å sikre et stabilt og rikt Vest-Europa, også med tanke på amerikansk eksport.

Les også

LES OGSÅ: NATO feirer jubileum med krangel om raketter og jagerfly

Liten strategisk interesse

Fremfor alt gjaldt det å demme opp for Sovjetunionen. Det kommunistiske imperiet, med Russland som kjerne, var en ideologisk og militær trussel.

Nå har USA langt mindre interesse av NATO. Årsaken er ikke primært at Trump liker Russlands autoritære og nasjonalkonservative regime. Viktigst er at Kina har overtatt rollen som fremvoksende supermakt. Dreiningen av USAs oppmerksomhet mot Asia startet før Trump.

For USA er Kina en global trussel, mens Russland er et regionalt irritasjonsmoment. For Europa er Russland derimot en militær trussel, langt på vei også en ideologisk trussel. Russerne står jo i ledtog med deler av kontinentets autoritære ytre høyre-partier.

Byttehandel om Kina?

Man kan ikke regne med at USA kommer Europa til militær unnsetning bare for gammelt vennskaps skyld.

Én løsning på interessekonflikten er byttehandelen USAs visepresident Mike Pence i praksis foreslår: Europeerne må støtte USAs bestrebelser på å bremse Kina. Til gjengjeld kan europeerne regne med amerikansk støtte mot Russland.

En annen løsning er at Europa tar ansvar for egen sikkerhet. De europeiske NATO-landene har langt sterkere økonomi enn Russland. Den konvensjonelle militære slagkraften er også høyere enn Russlands. Problemet er manglende samordning av ressursene.

Les også

LES OGSÅ: – Vi må snakke med Russland, sier Stoltenberg

USA kan bli gjest

Russerne har sitt enorme atomvåpenarsenal som trumfkort. Europa har få slike våpen.

Constanze Stelzenmüller ved Brookings Institution mener at NATO kan ende opp som et byggverk for forsvar av Europa, «med et gjesterom for amerikanerne».

I praksis kan det bety at europeerne tar ansvaret for NATOs konvensjonelle slagkraft. Amerikanerne vil kun være observatører, kanskje rådgivere, men stiller sine atomvåpen til rådighet dersom de skulle trenges.

Også her vil en fiende kunne lure på hvor reell trusselen om atomvåpen er, men denne modellen vil i alle fall kreve langt mindre av USA til hverdags.

Tyskland problem igjen?

Spørsmålet er om Europa kan bygge en stor nok, fungerende, konvensjonell slagkraft uten USA som nav. Det vil bli krevende.

Et annet spørsmål er hvor tyngdepunktet skal være dersom USA trekker seg unna. De store militærmaktene i Europa er Storbritannia og Frankrike, som begge har sine problemer. Dessuten skrev den amerikanske historikeren Robert Kagan nylig en artikkel i Foreign Affairs, der han argumenterer for at «det tyske spørsmålet» igjen må stilles – i lys av EUs problemer og Donald Trump.

Tyskland er fortsatt stabilt, men Angela Merkels tid går mot slutten. Ingen vet hvem som kommer etter. «Hvor lenge vil roen vare», spør Kagan, «hvis USA og verden fortsetter dagens kurs?»

Les mer om

  1. Sikkerhetspolitikk
  2. USA
  3. Russland
  4. Tyskland
  5. Atomvåpen
  6. Donald Trump
  7. Jens Stoltenberg

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Hvis min artikkel om NATO er lettvint og amatørmessig, hva skal man da kalle Matlarys og Hjorths lesning av den?

  2. KOMMENTAR

    Usikkerheten rår i NATO. Det har både logiske grunner og Trump-grunner.

  3. LEDER

    Aftenposten mener: En BNP-andel skremmer neppe Russland

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Tyrkia er blitt et problem for NATO

  5. KOMMENTAR

    Det kunne vært verre i NATO. Trump kunne ha sendt B-laget til München

  6. KOMMENTAR

    Teknologisk utvikling har gjort paragrafene i de gamle nedrustningsavtalene utdaterte