Kommentar

Tyske sosialdemokrater lunter mot fortsatt regjeringsmakt – og kanskje egen undergang | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Kommentator

Martin Schulz har et taperstempel i pannen etter SPDs elendige resultat, skriver utenrikskommentator Frank Rossavik. Foto: Markus Schreiber / TT / NTB scanpix

SPD-leder Martin Schulz fikk et svakt mandat for å forhandle om fortsatt maktdeling med Angela Merkel.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Straks er det fire måneder siden valget til den tyske forbundsdagen. Fortsatt styrer den gamle regjeringen som forretningsministerium. Det er ikke bra, men heller ikke krise i Tysklands tilfelle, for økonomien går godt og landet har sterke institusjoner.

Etter at forsøket på å danne en ny koalisjon av konservative CDU/CSU, Die Grünen og de liberale fridemokratene (FDP) overraskende mislyktes, fikk kansler Angela Merkel SPD-leder Martin Schulz med på sonderinger om fortsettelse av storkoalisjonen dem imellom.

Disse førte frem. Søndag vedtok et ekstraordinært SPD-landsmøte i Bonn at grunnlaget var godt nok til å starte regulære forhandlinger med CDU og CSU.

Les også

Tyskerne er kanskje leie av Angela Merkel, men neppe leie nok til å foretrekke Martin Schulz

Hele prosjektet har et preg av vokskabinett. Merkel er svekket etter 12 år ved makten og sterk tilbakegang ved valget 24. september, selv om CDU/CSU fortsatt er klart størst. Schulz har et taperstempel i pannen, etter SPDs elendige resultat i samme valg. Schulz har, med ett unntak, også tapt alle delstatsvalg mens han har sittet som partileder.

Trekker hverandre ned

Begge partiene er lei av å regjere med hverandre, for erfaringen så langt er at de trekker hverandre ned.

Meningsmålingene nå viser at et flertall ikke ønsker at de to tradisjonelle maktblokkene skal fortsette å regjere sammen.

Matthet på alle kanter, altså, men alternativet er mindretallsregjering, som Tyskland ikke har tradisjon for, eller et nyvalg, som neppe løser problemer. Meningsmålingene viser at partiene ligger ganske stabilt.

SPD fikk noe uttelling i forrige periode, ikke minst ved at Tyskland innførte lovfestet minstelønn, men ble likevel hardt straffet av velgerne. Noe av grunnen var nok også at partiet, som vanlig, ikke kunne stille en kanslerkandidat med bred nok appell.

Les også

For kort tid siden fryktet Europas ledere et for sterkt Tyskland. Nå er de bekymret for det motsatte.

Vanskelige veivalg

Utfallet av sonderingene nå tyder på at SPD får innflytelse også i storkoalisjonens eventuelle neste periode, men uten en «flaggsak» som kan sammenlignes med minstelønnen.

Det er vanskelig å se hvordan det kan bringe SPD ut av krisen å sikre Merkel fortsatt makt. Det er heller ingen automatikk i at et nei, fulgt av nyvalg eller en konservativ mindretallsregjering, blir en vinnerstrategi.

Under ligger veivalgene alle sosialdemokrater sliter med i et Europa preget av sosial uro og sterke partier på ytre høyre: Skal de legge hovedvekten på en politikk for svake grupper eller en politikk for de brede lag? Skal partiene solidarisere seg med innvandrere og flyktninger eller med de delene av den tradisjonelle arbeiderklassen og middelklassen som vil ha færre utlendinger inn?

Les også

Over 100 dager med politisk krise: Tyskland har aldri ventet lenger på en ny regjering

Kampen om SPDs profil

Det siste gir utfallet av sonderingene delvis svar på: Den nye regjeringen skal begrense innvandringen, fremfor alt ved å stramme inn retten til familiegjenforening. Dette er nok til å provosere SPDs venstreside, men om det er nok til å dempe velgeruroen ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland profitterer på, er uvisst.

Foto: Inge Grødum

SPD har programmatisk beveget seg noe mot venstre siden partiet sist hadde kansleren, det vil si Gerhard Schröder. Gjennomslagene i storkoalisjonen til nå har også hatt et sosialt, «rødt» preg. Men for deler av SPD er samarbeid med Merkel i seg selv høyrepolitikk – og en bremse mot en tydeligere venstrekurs.

SPDs ungdomsbevegelse, Unge sosialister (Jusos), går i spissen for motstanden mot ny storkoalisjon og fikk overraskende mange av de «voksne» med seg på landsmøtet i Bonn. Kun 56,4 prosent av delegatene stemte ja til forhandlinger.

Minst av flere onder

En endelig regjeringsavtale må godkjennes i en uravstemning blant alle SPDs medlemmer. Utfallet er vanskelig å spå. De mest radikale i et parti som SPD er gjerne også de mest aktive og kan dermed være overrepresentert på et landsmøte, men det samme kan være tilfelle for gruppen som er mest lojal mot partiledelsen.

Selv om et flertall av velgerne, også SPDs, er mot storkoalisjon, viser en annen måling at et flertall av sosialdemokratiske velgere mener et nei til storkoalisjon vil skade partiet i nyvalget som eventuelt følger.

Sett utenfra er lett å mene at en fortsatt samarbeid mellom konservative og sosialdemokrater vil bringe stabilitet både i Tyskland og i Europa.

Men for mange tyskere er en ny storkoalisjon i beste fall det minste av flere onder. For SPD kan den bli den siste spikeren i kisten for partiets ambisjoner om selv å vinne kanslermakten tilbake.


Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kommentar Frank Rossavik
  2. SPD
  3. CDU
  4. Martin Schulz
  5. Angela Merkel
  6. Valget i Tyskland
  7. Frank Rossavik

Kommentar Frank Rossavik

  1. KOMMENTAR

    Et smell Libanon absolutt ikke trengte

  2. KOMMENTAR

    Koronaviruset er et virus med en skummel sans for timing

  3. KOMMENTAR

    Hun lover å fornye det tyske sosialdemokratiet. Men den ferske SPD-lederen har oddsene mot seg.

  4. KOMMENTAR

    Hvis Macron mislykkes, kan han trekke EU med seg ned

  5. KOMMENTAR

    Derfor vil ungarerne styres av en korrupt autokrat

  6. KOMMENTAR

    Theresa May bør legge frem bevis for at Russland sto bak