Kommentar

Charlie Hebdo-filmen: Det er hardt å bli elsket av idioter

  • Erlend Loe
    Bokanmelder og forfatter

Interessant dokumentarfilm fra 2008 viser rettsprosessen mot Charlie Hebdo.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da karikaturstriden brøt ut høsten 2005, valgte Charlie Hebdo, som på denne tiden for en uke siden var et blad som var lite kjent utenfor Frankrike, å trykke Jyllandsavisens tolv Muhammed-karikaturtegninger. I tillegg publiserte de en håndfull tegninger de hadde produsert selv. Blant disse var forsiden, grundig reprodusert de siste dagene, hvor en mann med skjegg som man kan mistenke skal forestille Muhammed, holder hendene fortvilet foran ansiktet og sier, i en snakkeboble: «Det er hardt å bli elsket av idioter».

Til venstre for tegningen står det: «Muhammed fortviler over fundamentalister». Kort etter ble bladet stevnet av tre muslimske organisasjoner, hvorpå en rettssak fant sted vinteren 2007.

Hele prosessen rundt rettssaken ble til dokumentarfilmen C´est dur d´être aimé par des cons ( Det er hardt å bli elsket av idioter ), av Daniel Leconte. Den vises under Tromsø Internasjonale Filmfestival denne uken, men kommer utvilsomt også på en eller annen TV-kanal i lys av det som nå har skjedd.

Ofrene snakker til oss

Filmkritiker og forfatter Erlend Loe foto Kristin Svorte

Noe av det mest slående ved filmen er å se flere av de menneskene som nå er tatt av dage. De snakker sammen, de snakker til oss, de ler, de er på jobb, de fremstår, som man kan forvente, som åpenbart intelligente, morsomme, vanlige mennesker. Vi er med når de sitter rundt redaksjonsbordet og drodler ideer til nummeret hvor Muhammed-karikaturene skal trykkes. Et titalls tegninger henger på veggen.Til slutt er det Jean Cabut, Cabu på folkemunne, den eldste av dem som ble drept sist onsdag og som har preget fransk tegnesatire siden 1960-tallet, som kommer opp med ideen til Muhammed som fortviler. Alle rundt bordet ler godt og i fellesskap spikrer de snakkeboblen. Man forstår at de instinktivt skjønner hvor god tegningen er, de er begeistret, ler, vet at ideen er provoserende og tiltrekkes tydeligvis av nettopp den kvaliteten.

– Rett til å være sjokkert

Redaktøren Stéphane Charbonnier (Charb), som også er blant de drepte, men som den gang var medlem av redaksjonen, sier: «Jeg anerkjenner alles rett til å bli sjokkerte, jeg blir også sjokkert når jeg for eksempel hører en prest i kirken eller på TV, men jeg går ikke inn i TV-en eller i kirken for å slå til presten og jeg går ikke i moskeen og venter på at noen skal si noe dumt så jeg kan dra dem i skjegget eller fike til dem. Men jeg har rett til å være sjokkert, det har muslimer og alle andre også».

Det store poenget, som kommer godt frem i filmen, er at i et demokrati er det aldri en provokasjon å utøve sine rettigheter. Og det er her regissør Erik Poppe trår feil i den norske delen av debatten. I det øyeblikket vi holder oss tilbake av frykt eller av finfølelse, har vi tapt. Rettighetene til å trykke hva vi vil, har ikke kommet av seg selv. Å dempe dem er å bygge dem ned.

Under rettssaken kommer en faks fra daværende president Sarkozy. Han sier at han foretrekker overdrivelse av karikaturer fremfor fravær av karikaturer. Filosofen Elisabeth Badinter sier at Charlie Hebdo som våger det andre deler av pressen ikke våger, er med på å utøve våre fundamentale rettigheter og hvis retten fratas oss kommer stillheten til å råde.

Filmskaper Claude Lanzmann sier at Charlie Hebdo ikke sprer hat, men hat mot dem som sprer hat.

Harselerte med alle

Rettssalen er lukket, så vi får alt fortalt av aktørene i ettertid, noe som grundig plasserer filmen i talking heads-sjangeren, men alvoret i tematikken gjør likevel at dette er severdig og vel så det. Vendepunktet kommer når Charlies advokat, Richard Malka, legger ut tegninger som gjennom flere tiår dokumenterer bladets satire med kristne, jøder, buddhister, sikher og andre.

Da paven besøkte Frankrike hadde Charlies leder overskriften «Velkommen, drittpave». Malka viser tegninger hvor Jesus får en knyttneve i rumpa og hamrer gjennom poenget sitt: Charlie har stadig vekk utøvet grov satire overfor kristendommen og hvis de muslimske organisasjonene vil ha likebehandling, så har de årevis med krenkelser i sikte. Islam kan ikke være den eneste religionen som skal fritas for kritikk og satire. Det går ikke an. Ikke i vår del av verden. Retten var enig.

  1. Les også

    Asterix hedrer de drepte Charlie-tegnerne

  2. Les også

    - Tegnere over hele verden har fått helter de kan se opp til

  3. Les også

    Frankrikes statsminister: - En av terroristene fikk trolig hjelp

  4. Les også

    Hundretusener: «Jeg er Ahmed»

  5. Les også

    - Terroristene vant et slag i Paris. Men vi kan fremdeles avgjøre om de vinner krigen.

Noe av det mest slående ved filmen er å se flere av de menneskene som nå er tatt av dage, skriver kommentatoren. filmplakat

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ytringsfriheten etter angrepet på Charlie Hebdo

  2. VERDEN

    Blasfemi er blitt et politisk våpen. Nå blir det farligere å spotte Gud i flere land.

  3. KULTUR

    Den omstridte karikaturtegneren Thomas Knarvik: - Jeg vil avsløre latterlige menneskers makt

  4. A-MAGASINET

    - I Norge trenger vi mer satire og humor rettet mot religion

  5. KOMMENTAR

    Nei, obligatorisk vaksine er ikke tvangsmedisinering. Og ja: Nå er det på tide å innføre det. | Ingeborg Senneset

  6. KOMMENTAR

    Derfor skal NSB stykkes opp