Kommentar

Oslo-budsjettet: Ellevill pengefest med Raymond og Robert | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Finansbyråd Robert Steen (t.v.) og byrådsleder Raymond Johansen ved fremleggelsen av 2018-budsjettet i Oslo rådhus onsdag.

Oslos byråd finansierer valgløftene og mer til. Evnen til å prioritere er det verre med.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For ett år siden skrev jeg at Oslo-byrådet ønsket å fremstå som nøysomt og ansvarlig ved fremleggelsen av sitt første egne kommunebudsjett. Vekk med pomp, prakt og signalbygg til fordel for en tydelig prioritering av de store oppgavene, var budskapet fra finansbyråd Robert Steen (Ap) den gang.

Fjorårets asketiske Steen er ikke lett å få øye på i dag. For i år vasser byrådet i penger. Økte overføringer fra staten, høyere skatteinntekter og lavere lønnsvekst enn beregnet, samt eiendomsskatt, ser ut til å gi byrådene nesten alt de har pekt på. En rekke nye investeringer finansieres gjennom økte låneopptak.

Handlingsrommet er så stort at byrådet fint kunne klart seg uten eiendomsskatten, i hvert fall på boliger, og likevel oppfylt valgløftene.

Løftene om flere lærere, hjemmehjelper, sykehjemsansatte og barnehageplasser blir oppfylt. Sykkelveibyggingen er i rute og kollektivsatsingen akseptabel. Bydelenes budsjetter er romsligere, og de fryktede rammekuttene er nesten en saga blott. Og én milliard til det som kan kalles denne periodens signalbygg: Det nye Tøyenbadet.

  • BAKGRUNN: Bruker 71 milliarder kroner. Her er åtte endringer folk flest vil merke.

Utvider gratistilbud

Et nøysomt og ansvarlig byråd kunne ha redusert gjeldsgraden eller fjernet eiendomsskatten, for eksempel. Fristelsen er imidlertid stor for enhver politiker til å bruke ekstra penger på nye tiltak man antar folk vil like. Byrådet utvider for eksempel gratis kjernetid i aktivitetsskolen til å gjelde enda flere skoler enn det byrådserklæringen legger opp til.

Gratistilbudet ser dermed ut til å kunne komme hele byens barnefamilier til gode, hvilket i så fall vil være en god valgkampsak i 2019. I prinsippet setter dette på spissen en hovedforskjell mellom rødgrønn og borgerlig side: Byrådet er villig til å finansiere utvidede, brede velferdstilbud med mer skatt, de borgerlige er lunkne.

Uansett er det ikke lett å være opposisjon når byrådet har så romslige budsjetter. Det er talende at Frp forsøker å gjøre idretten til budsjettaper – mens idrettsbevegelsen selv jubler.

Søppelfadesen og det økte renovasjonsgebyret er en bedre sak for opposisjonen: Her merker folk på lommeboken at kommunalt drevet renovasjon blir dyrere enn den anbudsutsatte.

Byrådet tar seg også råd til omkamp om Oslopakke 3-avtalens økte kollektivpriser. Det gjenstår å se om partnerne i Akershus vil gå med på å ta fra sitt budsjett for å endre en fremforhandlet enighet, men det er høyst forståelig at et byråd med sterk miljøprofil forsøker å unngå dyrere kollektivbilletter.

Sender regningen frem i tid

Det er gøy å bruke mye penger, naturligvis.

Ulempen er at det reduserer fremtidig handlingsrom både i utgiftsnivå og gjeldsbetjening. Regningen sendes enkelt sagt til fremtidige byråd og skattebetalere.

Og ser man ser på de økonomiske utsiktene, spørs det om ikke totalbudsjettet rett og slett blir for stort. Arbeidsinnvandrerne, som har bidratt stort på plussiden i Oslo-økonomien de siste årene, er i ferd med å dra tilbake til Sverige eller Polen. Det vil merkes på skatteinntektene. Befolkningsprognosene taler for at investeringsnivået burde synke heller enn øke, blant annet fordi behovet for nye skoler blir mindre enn tidligere antatt.

Dårlige til å prioritere

Likevel øker Oslo kommunes gjeld kraftig med dette byrådets økonomiplan.

I 2021 vil kommunen for første gang ha mer gjeld enn hele driftsbudsjettet på drøyt 60 milliarder kroner. Også de borgerlige la opp til økt gjeldsbyrde, men ikke i nærheten av så voldsomt som med de rødgrønne. Og det var altså uten eiendomsskatt.

Det er sannsynligvis ingen krise at gjelden øker for en kommune med en så sunn økonomi som Oslo har. I hvert fall ikke så lenge rentene er lave. Men det er vanskelig å forstå at det skal være nødvendig, og fremstår dermed som et symptom på at byrådet ikke er særlig flinke til å prioritere hva innbyggernes penger skal gå til.

Det kan beskrives på mange måter. «Nøysomt og ansvarlig» er ikke det første som slår meg.

Les mer om

  1. Kommentar Andreas Slettholm
  2. Bystyret
  3. Oslo
  4. Robert Steen
  5. Oslobudsjettet 2018
  6. Oslopolitikken

Kommentar Andreas Slettholm

  1. KOMMENTAR

    Det er rart at handelsstanden er så glad i bilen

  2. KOMMENTAR

    Oslo-folk er mindre fornøyde med skole og eldreomsorg etter at de rødgrønne tok over

  3. KOMMENTAR

    Frikjennelsen av Thorkildsen gjør i hvert fall ikke problemene mindre i Skole-Oslo

  4. KOMMENTAR

    Kanskje er Bjørvika allerede forbi sitt beste | Andreas Slettholm

  5. KOMMENTAR

    Den nøytrale ekspert må avlives

  6. KOMMENTAR

    Regjeringen har lykkes med integreringen den dagen innvandrere forstår både ropete bergensk og kav sannersk